Psykiatrispesialist Sverre Varvin ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)  forsker på sterkt traumatiserte flyktninger og torturofre.

Han søker å optimalisere den psykoterapeutiske behandlingen disse menneskene tilbys og sier at det finnes for lite forskningsbasert kunnskap om hvordan vi skal behandle de komplekst traumatiserte på en god måte.

– Erfaring viser at en del behandlingsformer som er utviklet for andre grupper av traumatiserte ikke virker optimalt på ekstremt traumatiserte flyktninger og torturofre, sier Varvin.

Fenomen eller data

Varvin sier at man må ha flere vurderingsmåter for å vurdere brukbarheten av en terapi, men at det hele tiden er viktig å ha hodet klart og vite hva man finner ved bruk av de ulike metodene.

– Ved en kvalitativ tilnærming til et fenomen ser man forhold i sin kontekst, man ser for eksempel på sammenheng i en fortelling og hva som skjer før og etter en hendelse, både historisk og i terapisituasjonen.

– På den måten kan man bedre forstå prosessen i terapisituasjonen, sier han.

Varvin mener forskjellen på kvalitativ og kvantitativ metode er overdrevet.

– Det ligger mange kvalitative vurderinger bak en kvantitativ undersøkelse. Både hos dem som utformer spørsmål og skalaer, hos respondentene som svarer på spørsmålene og hos dem som analyserer og tolker resultatene foregår det kvalitative vurderinger, sier han.

Komplekse vansker

Ved forskning på behandling er det vanlig å benytte en randomisert, kontrollert studie, som betyr at halvparten av gruppen gis behandlingsformen som skal testes ut og den andre halvparten gis «behandling som vanlig» eller en annen behandlingsform.

– Dette er en gruppe mennesker med så komplekse utfordringer at det blir vanskelig å lage en definert tomodellstudie.

– Dessuten varer oftest terapien svært lenge og man kan få problemer med frafall dersom det viser seg at terapiformen ikke passer pasienten, sier han.

Tilpasset design

Ifølge Varvin gir bruk av kvalitativ metode i analysen av terapisituasjonen og terapiprosesser en unik tilgang til indre og ytre sammenheng til hva fenomener oppstår i og henger sammen med.

– Å benytte en kvalitativ tilnærming er sentralt for å kunne designe gode terapiformer for bestemte grupper. Da kan man finne ut hvilken type intervensjon som er fremmende og hvilke som er hemmende for pasientens utvikling, sier Varvin.

Gjennom analysen kan man finne ulike typer mønstre hos alvorlig traumatiserte. For eksempel at de lett bryter sammen når de minnes voldsomme hendelser, når de samtidig opplever at terapien ikke er støttende nok.

– Vi må forsøke å finne ut av hva som skal til for at det ikke skal bli en belastning å minnes, og at pasienten i tillegg skal lære seg å samle seg når symptomene på posttraumatisk stresslidelse, PTSD, melder seg.

– Vi må også se på hva som gir pasienten en opplevelse av en god relasjon med terapeuten. Når terapien fungerer, skjer det en forandring i pasientens indre relasjonsskjema og symptomene på PTSD avtar gradvis, sier forskeren.

Referanse:

Varvin, S. (2011). Phenomena or data? Qualitative and quantitative research strategies in psychoanalysis. Scandinavian Psychoanalytic Review, 34 (2), 117-123.