En del av de ansatte som var til stede under terrorangrepet mot regjeringskvartalet i 2011, rapporterer at de opplever positive personlige endringer i livet etter hendelsen. Nå har forskere undersøkt sammenhengen mellom opplevd posttraumatisk vekst og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– En vanlig oppfatning er at opplevd posttraumatisk vekst er noe utelukkende positivt, som til og med kan beskytte mot PTSD. Våre resultater viser derimot en tett sammenheng mellom disse to reaksjonene, slik at høyt nivå av opplevd vekst er forbundet med høyt nivå av PTSD, forteller forsker Ines Blix ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Blix er en av forskerne i et prosjekt som ser på helse, trivsel og arbeidsmiljø hos personer som var ansatt i regjeringskvartalet under terrorangrepet 22. juli 2011.

Uenighet om posttraumatisk vekst

Mange terapeuter og forskere mener at posttraumatisk vekst kan være en positiv endring som oppstår når man sliter og prøver å se mening i vonde opplevelser.

– Det kan for eksempel handle om at man setter større pris på livet, man endrer prioriteringer, blir mer opptatt av et varmt forhold til sine nærmeste, føler seg sterkere og ser nye muligheter i livet, forteller Blix.

• Les også: Setter mer pris på livet etter bombeangrepet 

Men en internasjonal metaanalyse av tverrsnittsstudier fra 2014, altså målinger av en gruppe mennesker på ett bestemt tidspunkt, viser at det ser ut til å være en sammenheng mellom høy vekst og høyt nivå av PTSD.

– Betydningen av posttraumatisk vekst er kontroversielt tema i forskningen. Det blir stilt spørsmål ved om det reflekterer en genuin positiv endring, eller snarere en følelse eller opplevelse av positiv utvikling. Hvordan opplevd posttraumatisk vekst og symptomer på posttraumatisk stress henger sammen har også vært uklart. Det var dette vi ville se nærmere på i vårt prosjekt, forteller Blix.

Materialet forskerne ved NKVTS har analysert, kommer fra en spørreundersøkelse besvart av ansatte i regjeringskvartalet som var til stede da bomben eksploderte. Spørsmålene i undersøkelsen har som mål å kartlegge blant annet posttraumatisk vekst og symptomer på PTSD hos de ansatte. 244 personer svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen ble besvart først etter 10 måneder, deretter 22 måneder etter hendelsen.

Ved å ha to målingstidspunkter kan forskerne se hvordan sammenhengen mellom de to fenomenene utvikler seg over tid. Dette undersøker de ved hjelp av avanserte statistiske metoder.

Sterk sammenheng mellom fenomenene

Forskerne fant en gjensidig påvirkning mellom fenomenene. Høyere nivå av opplevd vekst etter 10 måneder hadde sammenheng med høyere nivå av PTSD – både på samme tidspunkt og også etter 22 måneder. Og motsatt: Høyt nivå av PTSD ved 10 måneder hadde sammenheng med høyt nivå av opplevd vekst ved 22 måneder.

– Våre funn gir ingen støtte til ideen om at posttraumatisk vekst er en tilpasningsmekanisme som gjør det lettere å takle traumatiske hendelser. Tvert imot kan det se ut som slik vekst er knyttet til noen uheldige psykologiske mekanismer som hindrer bedring. Vi spekulerer på om posttraumatisk vekst og PTSD gjensidig påvirker hverandre i en stadig sirkel, sier Blix.

Kan opplevd vekst hindre bedring?

– Siden vi finner en så sterk sammenheng, ser vi en risiko for at opplevd posttraumatisk vekst kan bidra til å opprettholde PTSD og hindre bedring. Det kan være en mulighet for at det er forskjell på opplevd vekst og faktisk vekst eller endring i livet, forklarer Blix.

Siden spørreundersøkelsen i denne studien ikke har noe målingspunkt før hendelsen, innebærer det at forskerne bare måler hvordan deltakerne i studien selv opplever sin utvikling.

– Vi vet ikke om de faktisk bruker mer tid på familien, eller har et annet syn på livet enn før. Det er sånn de opplever det når de tenker tilbake på livet før terrorangrepet. Men forskning viser at hukommelse endrer seg over tid, og påvirkes av våre følelser, sier Blix.

En annen tidligere studie viste at faktisk personlig vekst var forbundet med lavere psykologisk stressnivå. Men som i denne studien, var opplevd vekst altså forbundet med mer stress.

– Det trengs mer forskning på forskjellen på opplevd og faktisk vekst. Hvilke underliggende prosesser er relatert til faktisk vekst, og er noen av de samme prosessene relatert til opplevd vekst?

Fungerer ikke bedre i hverdagen

Blix understreker at i denne studien er det bare forholdet mellom opplevd posttraumatisk vekst og PTSD som er målt. Det er derfor mulig at veksten har positiv effekt på andre områder i livet.

I en tidligere studie om posttraumatisk vekst hos ansatte i Regjeringskvartalet så forskerne på sammenhengen mellom opplevd vekst, og selvrapportert funksjon sosialt etter 10 måneder.  

– Vi fant ingen sammenheng mellom vekst og hvordan disse personene tilpasser seg livet etter terrorangrepet, forteller forskeren.

For å unngå problemet med at man er avhengig av hukommelsen til de som deltar i studien trengs eksperimentelle studier som gir muligheten til å belyse årsaksretning. Det er også behov for fremtidige studier hvor data er samlet inn både før og etter at et traume inntreffer.

– Det kan gjøres ved at man forsker på soldater som skal i krig, eller på innsatspersonell som politi og helsepersonell. Vi vet at mange av disse vil komme opp i traumatiske hendelser, og man kan derfor samle inn data i forkant, forklarer Blix.

Uheldig å gjøre hendelsen sentral for identiteten

Blix forteller at ideen om posttraumatisk vekst noen ganger brukes i behandling av posttraumatisk stress. I terapi eller i selvhjelpsgrupper kan traumeeksponerte personer bli oppfordret til å fokusere på de positive sidene ved en alvorlig livshendelse, altså på de typiske faktorene som et nytt syn på livet og hva som er viktig.

– Den nære sammenhengen mellom vekst og PTSD som våre funn viser, indikerer at man bør være varsom med å fremme posttraumatisk vekst. Iallfall frem til det foreligger randomiserte studier som viser positive effekter av dette, sier hun.

Nyere forskning kan tyde på at dersom en traumatisk hendelse blir svært sentral for din identitet og din livshistorie, kan det øke risikoen for PTSD. I en tidligere studie, også basert på materiale fra studien av regjeringskvartalet, har Blix og kolleger tatt for seg ideen om hvorvidt traumeminners sentralitet er relevant for utvikling av posttraumatisk stress.

De fant at det var en sammenheng mellom hvor sentral hendelsen var blitt for de ansatte i regjeringskvartalet og nivå av PTSD. Blix mener at begrepet sentralitet er viktig også for å forstå sammenhengen mellom posttraumatisk vekst og PTSD.

– Her trengs det mer forskning. Ikke minst må man undersøke om det hindrer bedring av PTSD dersom hendelsen gjøres sentral for identiteten til en pasient. Hvis det er tilfelle, er det viktig at det tas hensyn til dette i intervensjoner og terapi for traumeeksponerte mennesker, advarer hun.

Referanser:

Blix, Birkeland, Hansen og Heir: Posttraumatic Growth—An Antecedent and Outcome of Posttraumatic Stress: Cross-Lagged Associations Among Individuals Exposed to Terrorism. Clinical Psychological Science, januar 2016, doi: 10.1177/2167702615615866. Sammendrag.

Blix, Hansen, Birkeland, Nissen og Heir: Posttraumatic growth, posttraumatic stress and psychological adjustment in the aftermath of the 2011 Oslo bombing attack. Health and quality of life outcomes, august 2013, doi: 10.1186/1477-7525-11-160.

Blix, Solberg og Heir: Centrality of event and symptoms of posttraumatic stress disorder after the 2011 Oslo bombing attack. Applied Cognitive Psychology. desember 2013, doi: 10.1002/acp.2988. Sammendrag