Utøya-overlevende har seks ganger høyere posttraumatisk stressnivå
De som overlevde terrorangrepet på Utøya har seks ganger så høyt posttraumatisk stressnivå som den øvrige befolkningen. Jenter og etniske minoriteter er hardest rammet.
RobertHerlandkommunikasjonsrådgiver
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Personlige intervjuer med de overlevende, utført fire til fem måneder etter tragedien, viser at nesten alle hadde forhøyede nivåer av posttraumatiske reaksjoner.
– De gjennomsnittlige verdiene var seks ganger høyere enn det som ble observert i den generelle befolkningen, sier førsteamanuensis Grete Dyb ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Jentene i studien hadde høyere nivå av posttraumatiske stressreaksjoner etter hendelsen enn guttene. Jentene rapporterte også om høyere emosjonell og fysiologisk respons mens skytingen fant sted.
– Dette kan bety at hvordan man reagerer under selve hendelsen har sammenheng med etterreaksjonene, ifølge Dyb.
Ungdommer fra etniske minoritetsgrupper ser ut til å være mer utsatt for å utvikle posttraumatiske stressreaksjoner enn etnisk norske. Årsaken til dette sier ikke studien noe om, men gjerningsmannens politiske motiver kan ha vært en stor tilleggsbelastning.
– Mange kan også ha opplevd andre traumer eller belastninger knyttet til familiens migrasjon og dermed være mer sårbare, sier hun.
Sosial støtte reduserer stressnivået
Mange av de overlevende hadde blitt beskutt, noen hadde smerter etter skader og mange hadde mistet en som stod dem nær.
Dette er faktorer som var med på å øke graden av posttraumatisk stress.
– I positiv retning viser studien at støtte fra familie, venner og andre i det sosiale nettverket er med på å redusere stressreaksjonene. Det viser at behovet for hjelp etter en traumatisk opplevelse ikke bare kan dekkes av profesjonelle, påpeker Dyb.
Studien gir verdifull kunnskap
Mange land og samfunn er utsatt for terrorangrep, og det har vært gjennomført mange studier av posttraumatiske reaksjoner. Men få studier har kunnet avdekke tidlige tegn som gjør at vi kan forutse risikoen for psykiske problemer etter slike hendelser.
– Utøya-studien gir oss verdifull kunnskap for fremtidige hendelser. Nå vet vi at kjønn, etnisk bakgrunn, grad av fare man var eksponert for, samt reaksjoner under selve hendelsen er av vesentlig betydning for psykisk helse, relativt kort tid etter, sier Dyb.
Funnene er viktige for hjelpeapparatet, når de skal avgjøre hvem som trenger hjelp – og hva slags hjelp det er behov for – i en tidlig fase etter en traumatisk opplevelse.