Nasjonalsymboler og makt

Ligger det makt bak våre nasjonale symboler som flagget, bunaden, Kongen eller 17. mai-feiringen? - Utvilsomt. De kan også få betydning for viktige politiske spørsmål som EU og innvandring, men her kan sammenhengene ofte være komplekse og paradoksale, sier sosiolog Olaf Aagedal.

Publisert

maktutredningen

“Nasjonal symbolmakt” er en del av en serie rapporter fra Makt- og demokratiutredningen (Unipub skriftserier). Rapporten foreligger i trykket utgave i slutten av mars. Kan forhåndsbestilles på www.maktutredningen.no.

Makt - og demokratiutredningens er inne i sitt femte og avsluttende år. Et par hundre forskere har vært involvert i arbeidet, 20 bøker og 50 rapporter er hittil utgitt.

Makt - og demokratiutredningens arbeid avsluttes med en sluttkonferanse 26. august.

Bakgrunnen for utredningen er Stortingets vedtok 11. desember 1997 om å utføre en utredning om makt og demokrati i Norge. Utredningen foregår over en femårsperiode fra 1998 til 2003.

Olaf Aagedal står bak den siste rapporten fra Makt- og demokratiutredningen, “Nasjonal symbolmakt”. Rapporten drøfter budskap, mening og kommunikasjon bak nasjonale symboler som flagg, nasjonalfeiring, nasjonalsang og nasjonaldrakt.

- Nasjonale symboler er mye brukt i Norge og de har en særlig evne til å tale til følelsene. Nasjonale symboler og ritualer er et språk vi bruker for å fortelle hvem vi er, hvem som tilhører det norske fellesskapet og hvem som ikke gjør det. Derfor kan de få betydning for vårt forhold til viktige politiske spørsmål, sier Aagedal.

Nasjonalsymbol og EU

I norsk tradisjon blir flagget og nasjonaldagsfeiringen assosiert med en frigjøringsprosess fra fremmed herredømme. Når EU da i tillegg betegnes som “union”, vekker dette ordet i seg selv en instinktiv negativ reaksjon hos mange nordmenn. Flere har derfor hevdet den norske nasjonale symboltradisjonen har fungert som en bremse mot norsk EU-medlemskap.

"Olaf Aagedal."
"Olaf Aagedal."

- EU har stort sett manglet symboler med emosjonell appell, i alle fall i Norge. Bortsett fra EU-flagget er de andre symbolene døde, og blir ofte oppfattet som konkurrenter til nasjonalstatens egne symboler, sier Aagedal.

Likevel er det ikke slik at det er nei-siden som bruker nasjonalsymbolene hyppigst.

- Slik var det ikke i 1994, trolig på grunn av rasistiske gruppers bruk av flaggsymbolet og frykt for å bli assosiert med slike grupperinger. Ser man på de skandinaviske tendensene i kampanjer rundt folkeavstemninger om EU tidlig på 1990-tallet, finner vi faktisk den mest omfattende bruken av nasjonale symbol i den norske ja-kampanjen.

Ifølge Aagedal kan dette tolkes som et uttrykk for at ja-siden oppfattet det som viktig å erobre det norske nasjonale symbolspråket, som tidligere i stor grad ble oppfattet som et nei-språk. Også i den kommende EU-debatten vil spørsmålet om hvem som har nasjonalfølelsen og de nasjonale symboler på sin side kunne bli en viktig sak.

- Dersom stortingsvalget 2005 blir et EU-valg, kan det bli særlig interessant å se hvordan sammenfallet mellom feiringen av oppløsningen med unionen med Sverige, påvirker kampanjene om nytt unionsmedlemskap, sier sosiologen.

Innvandring

Aagedal har også ledet et prosjekt som har sett på symbolenes betydning for innvandringspørsmål. 17. mai er dagen da symbolene blir brukt hyppigst. Kongefamilien vinker fra slottsbalkongen, tusenvis av vaiende flagg og feststemte mennesker i bunad, Ja vi elsker dette landet, og Norge i rødt hvitt og blått. Spørsmålet er om dette virker ekskluderende.

- Det interessante er at den dagen vi opplever som den norskeste av alle, av innvandrere selv oppleves som den mest unorske. Folkelivet, støyen og musikken gir innvandrere assosiasjoner til landet de selv kommer fra. Denne dagen oppfattes heller som en invitasjon inn i det nasjonale fellesskapet.

Nasjonaldagens symbolmakt har også bidratt til et nasjonalt stemningsskifte i forhold til innvandring. Da den pakistanske kvinnen Rubina Rana ble valgt til leder av Oslos 17. mai-komite, ble hun først møtt med drapstrusler. Senere utviklet det seg til en symbolsk maktkamp mellom de som oppfattet hennes deltagelse som en forurensning av det norske, og de som så på dette som en utvidelse og fornying.

- Hennes vandring opp Karl Johan 17. mai 1999 bidro til å legge ny mening til den norske 17. mai-arenaen. I dag virker et bilde av et barnetog med lyshudede og lyshårete norske barn nesten gammeldags. Dette eksempelet viser hvordan nasjonale symbol og ritual fungerer som språk i en politisk diskusjon, hevder Aagedal.

Symboler og distrikspolitikk

Symbolene har også en distriktspolitisk effekt og brukes til å bygge fellesskap på tvers av geografisk avstand. Et lite 17. mai-tog med et skolekorps der det er tynt i rekkene, har minst like stor nasjonal verdi som den massive paraden på Karl Johan.

- 17. mai fungerer som en dag for revitalisering av lokale fellesskap og arenaer. Kongefamiliens reiser Norge rundt har en lignende effekt, der de virker som en symbolsk stadfestelse av små steders tilhørighet til nasjonen. Fakkelstafetten før OL på Lillehammer hadde en lignende funksjon, sier Olaf Aagedal.