Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Tar lettere "den andres perspektiv"
Studier har også vist at tospråklige barn er mer oppmerksomme på samtalepartneren, at de har lettere for å ta ”den andres perspektiv”.
- Det er et generelt trekk ved barn at de introduserer en person eller en gjenstand i samtalen som om dette skulle være kjent informasjon for den de snakker med.
- Tospråklige synes å klare tidligere enn andre å tydeliggjøre hvem eller hva dette er, sier forskningsleder Bente Ailin Svendsen ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier på Universitetet i Oslo.
Andre har dokumentert at tospråklige småbarn har lettere for å forstå forholdet mellom innhold og uttrykk.
- De skjønner at innholdet i ordet bord representerer en slags prototype av et bord, men at det er tilfeldig om det heter bord eller eksempelvis table.
- Slike studier antyder at tospråklige tidligere enn andre barn utvikler en metaspråklig kompetanse, som er viktig for annen læring, blant annet når man skal lære seg å lese og skrive, sier Svendsen til forskning.no
Barn av foreldre der den ene snakker norsk og den andre for eksempel fransk, har ingen spesielle problemer med å lære seg begge språkene.
Men hvordan tospråkligheten påvirker barnets tidlige utvikling, har vært lite undersøkt.
Nå har forskere gjennomført tester med sju måneder gamle babyer, der de med to språk i heimen danket ut enspråklige med klar margin. Å flytte oppmerksomhet
I ett av eksperimentene ble spedbarna lært opp til å se på den ene siden av en dataskjerm, når de hørte en lyd. Belønningen var at et bilde av en dukke kom til syne.
Senere ble bildet flyttet til den andre siden, slik at forskerne kunne observere hvor raskt spedbarna klarte å vende blikket i den andre retningen.
Begge gruppene av spedbarn klarte innledningsvis å koble lyden til hvor dukkebildet dukket opp.
Men kun de tospråklige klarte å vende oppmerksomheten til den andre delen av skjermen, når signalet som varslet dukkebildet hadde flyttet seg. De enspråklige klarte ikke denne tilpasningen, og fortsatte å se til samme side.
Utøvende funksjon
Eksperimentene peker mot at spedbarn fra et tospråklig hjem har en tankemessig fordel, som involverer den utøvende funksjonen i hjernen.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
Denne regulerer blant annet oppmerksomhetskontrollen vår, samt evnen til å planlegge, sette i gang og stoppe handlinger.
Eksperimentene indikerer også at tidlig tospråklig påvirkning kan trene opp hjernen i en mer generell forstand, skriver nettstedet LiveScience. Studien er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences.
- Vi tror at styrkingen handler mer om oppfattelsesevne enn språkproduksjon i denne alderen, sier forsker og nevrolog Jacques Mehl ved the International School for Advanced Studies i Trieste, Italia, til LiveScience.
- Banebrytende
- Den nye studien er svært interessant og banebrytende fordi den nettopp viser at tospråklighet har visse positive kognitive effekter allerede fra spedbarnsalderen av, og bekrefter i så måte andre studier med noe eldre barn, sier sier Bente Ailin Svendsen til forskning.no.
"Bente Ailin Svendsen."
Svendsen er førsteamanuensis og forskningsleder på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.
Hun har blant annet skrevet en doktoravhandling om flerspråklighet hos barn.
Vedvarende eller midlertidig?
Et spørsmål er om den positive kognitive effekten av tidlig tospråklig påvirkning er vedvarende, eller vil den tidlige læringsfordelen bare være midlertidig og forsvinne?
Annonse
En stor studie ledet av Ellen Bialystok (2005) viser at barn, ungdom, voksne og eldre som bruker to språk daglig, presterer raskere enn sammenliknbare enspråklige på oppgaver som krever selektiv oppmerksomhet, opplyser Svendsen.
Men; hos de unge voksne var det ingen forskjell. Begge grupper var like flinke til å løse gjenkjenningsoppgavene de ble presentert for.
- Forklaringen kan være at man i 20-årene er våken og rask kognitivt sett, og at tospråkligheten som sådan ikke har noen effekt akkurat i denne alderen. Evnen til selektiv oppmerksomhet synes imidlertid å avta med årene. Da har de tospråklige en fordel, sier Svendsen.
Bialystok har vist at både de voksne og de eldre er raskere til å gjenkjenne stimuli enn enspråklige.
- Ikke mer intelligente
Derimot ser det ikke ut til å være vitenskapelig belegg for å hevde at tospråklige blir mer intelligente enn de enspråklige.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)
- Tospråkligheten har likevel positive kognitive effekter. Resultater fra omfattende studier viser at tospråklige som får opplæring på to språk over lengre tid, får bedre karakterer i skolen, og hjernen synes altså å holde seg i bedre form, sier Svendsen.
Jaques Mehler fra universtetet i Trieste påpeker også at en forsterket utøvende funksjon ikke nødvendigvis gjør en person mer intelligent.
Hans personlige oppfatning er at tidlig tospråklig påvirkning ikke gir høyere IQ og bedre resultater på andre tester, ifølge LiveScience.
Mehler deler også ut noen trøstens ord til de som ikke kommer fra et tospråklig hjem. Barn av enspråklige har mange muligheter senere til å trene den utøvende funksjonen, påpeker han. Effektiv tilegning
Spedbarna i studien ble rekruttert fra nettopp Trieste, en by helt nordøst i Italia, der det ikke er uvanlig at foreldre snakker til barna sine både på italiensk og slovensk.
Til sammen 160 barn ble fordelt likt på gruppene tospråklige og enspråklige, hvilket gjør dette forskningsarbeidet til en ganske stor studie på feltet.
Annonse
- Det finnes mange studier av tospråklighet med få deltakere, så det er interessant at denne store studien kan forklare det en del av de mindre forskningsarbeidene viser; at tospråklige ser ut til å etablere separate språksystemer for hvert av språkene allerede fra starten av.
- Tospråkliges velutviklete utøvende kognitive funksjoner kan bidra til å holde de to språkene mentalt atskilt, sier Svendsen til forskning.no.
Dermed kan barna også tilegne seg språkene på en effektiv måte.
Referanser:
Ágnes Melinda Kovács og Jaques Mehler. Cognitive gains in 7-month-old bilingual infants. Proceedings of the National Academy of Sciences, early edition, april 2009. doi: 10.1073/pnas.0811323106
Ellen Bialystok, Michelle M. Martin og Mythili Viswanathan, (2005). Bilingualism across the lifespan: The rise and fall of inhibitory control. International Journal of Bilingualism. Vol. 9, 1, 103-119
