Hjernen vokser av språkstudier

Intensiv læring av nytt språk fører til vekst i område i hjernen som er svært viktig for hukommelse og orienteringsevne.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Colourbox)

Hippocampus

Sentral for læring og hukommelse. Har dessuten spesiell betydning for lagring av episodisk minne.

Mennesker med skader på hippocampus, som for eksempel ved Alzheimers sykdom, har vansker med å lagre nye minner.

De kan hente frem flere år gamle minner uten at hippocampus deltar.

Forskerne ser tydelig økt størrelse i hippocampus, en dyptliggende struktur i storehjernen. 

I hippocampus foregår blant annet midlertidig oppbevaring av minner, før de lagres endelig andre steder i hjernen.

Vi får også hjelp til å orientere oss i omgivelsene.

I tillegg ser forskerne at tre områder i hjernebarken som har med språkinnlæring å gjøre, også blir større.

- God hjernetrim

- Selv om man ikke kan sammenligne tre måneder intensive språkstudier med et liv som tospråklig, så tyder mye på at språkstudier er en god metode for å holde hjernen i form.

Det sier psykologiforsker Johan Mårtensson ved Lunds universitet i en pressemelding.

Med seg på laget i denne studien har han fagfolk fra Max Planck Institute for Human Development i Tyskland, samt Karolinska institutet og Umeå universitet.

Flere tidligere resultater har nettopp antydet at hjernen til tospråklige holdes i trim og blir mer fleksibel.

I tillegg har en studie antydet at krymping av hippocampus øker risikoen for demens.

Fra null til flytende

Det kan altså lønne seg på flere måter å stupe ut i ukjent språklandskap med stor iver, kanskje særlig hvis du i tillegg har et godt språkøre.

Hjernene til studenter ved Försvarets tolkskola i Uppsala i Sverige er blitt gransket over tre måneder i den nye studien, som er publisert i tidsskriftet NeuroImage.

Hjernedelen hippokampus har fått navnet sitt etter sjøhesten. Her er det lett å se hvorfor. (Foto: Laszlo Seress/Wikimedia Commons)

De går fra nær sagt null kunnskap om eksempelvis russisk, arabisk, eller dari, til flytende bruk på 13 måneder, ifølge en pressemelding fra Lunds universitet.

For å oppnå noe slikt kreves studier fra morgen til kveld, hverdag som helg, i et tempo som savner motstykke ned andre språkutdanninger, heter det videre.

Fysisk trening kan også bidra

Hippocampus er blant strukturene som skades ved Alzheimers sykdom. 

Tidligere har forskere vist at fysisk trening kan øke størrelsen på hippocampus hos eldre personer, og at det dermed kan se lysere ut med tanke på å huske godt og lære nye ting.

Fra før har man også sett resultater som antyder at Alzheimers i gjennomsnitt bryter senere ut blant personer som behersker mer enn ett språk godt, påpekes det i pressemeldingen.

Flere forskjeller

For å sammenligne utviklingen i hjernestruktur, benyttet forskerne en kontrollgruppe som bestod av blant annet legestudenter fra Umeå universitet

Disse har også et krevende studieprogram – med en vesentlig forskjell av det ikke handler om språk.

Strukturen til kontrollgruppen forble uforandret. Blant tolkeskole-studentene som fikk størst økning i hippocampus, var de som tok til seg nytt språk lettest. 

Hos de som slet mer med innlæringen så man størst økning i et område av den motoriske delen av hjernebarken.

- Vi ble overrasket over å finne at forskjellige steder i hjernen utviklet seg ulikt, avhengig av hvor flinke spåkstudentene var, samt hvor mye de måtte anstrenge seg for å lære mer språk, sier Johan Mårtensson.

Referanse:

Growth of language-related brain areas after foreign language learning. Johan Mårtensson Johan Eriksson, Nils Christian Bodammer, Magnus Lindgren, Mikael Johansson, Lars Nyberg Martin Lövdén . NeuroImage, Volume 63, Issue 1, 15 October 2012, Pages 240–244 http://dx.doi.org/10.1016/j.neuroimage.2012.06.043.  Sammendrag

Powered by Labrador CMS