Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det hevder amerikanerne Susan J. Hespos og Elisabeth S. Spelke i en artikkel i Nature. De har undersøkt en kjent lingvistisk kontrast mellom koreansk og engelsk.
Koreansk og engelsk
I koreansk har man egne uttrykk for en “tett omsluttende kontakt” i motsetning til “løst omsluttende kontakt”. Koreanere bruker forskjellige verb i disse forskjellige tilfellene. Også små koreanske barn er oppmerksomme på denne forskjellen når de lærer seg å snakke.
Dette skillet kan for eksempel brukes når man legger noe i en eske, og gjenstanden henholdsvis fyller stort sett hele esken, eller når den på den andre siden bare fyller en liten del av esken. Denne distinksjonen har man ikke på engelsk.
Med en gang barn har lært seg enten koreansk eller engelsk blir de koreanske barna flinkere til å oppfatte denne distinksjonen i forhold til de engelske barna.
Evnen til å skjelne kommer før språket
Hespos og Spelke spør om denne distinksjonen er universell og om den finnes før barn lærer språk. I tilfelle burde den finnes hos alle spebarn. Eller kan det være slik at distinksjonen er noe som kommer senere, og som et resultat av å lære koreansk?
For å undersøke dette brukte de vanlige metoder i studier av spebarn. De viste fem måneder gamle spebarn fra begge kulturer eksempler på “tett” kontakt til barna ble leie eller tilvent og derfor sluttet å følge med.
Studie av oppmerksomhet
Når barna så ble vist eksempler på “løs” kontakt, våknet interessen igjen. Dette var noe nytt, og barna holdt oppmerksomheten lenger. Dette blir tolket som om barna virkelig oppfattet denne forskjellen.
Det samme var tilfelle om rekkefølgen gikk den andre veien - fra løst omsluttende kontakter til tett omsluttende kontakter. Når barna ble vist et nytt forhold, våknet interessen igjen og barna så nøyere etter.
Forskerne prøvde ut flere varianter av “løs” og “tett” kontakt, og barna så hele tiden ut til å være oppmerksomme på forskjellen.
Mistet evnen etter hvert
De engelske spedbarna så ut til å være akkurat like oppmerksomme på denne distinksjonen som de koreanske barna.
"Forskjellige språk legger forskjellig vekt på forskjellige distinksjoner. Det gjør at vi som voksne blir trent i litt forskjellige retninger avhengig av hvilket språk vi snakker."
Engelske voksne ser derimot ut til å være dårligere til å oppfatte denne distinksjonen enn engelske spedbarn.
Hespos og Spelke konkluderte derfor med at i denne sammenhengen kommer tanken før språket.
Det virket ikke som om barna ble mer oppmerksomme på distinksjoner som fantes i det språket de etter hvert lærte seg.
Annonse
Språket lærte barna å ignorere noe
Tvertimot virket det som om barna i utgangspunktet var oppmerksomme på alle de grunnleggende distinksjoner som uttrykkes gjennom forskjellige språk.
Det å lære et bestemt språk betød heller å bli mindre oppmerksomme på visse distinksjoner som ikke hadde plass i språket.
Dette er nettopp en av vanskelighetene med å lære seg andre språk, skriver Paul Bloom i en kommentar.
Akkurat skillet mellom noe som sitter eller omslutter tett eller løst, kan likevel engelske voksne uttrykke uten noen gang å ha lært koreansk.
Debatt om læring og språk
Et syn er at det finnes en universell kjerne av meningsfylte distinksjoner som alle mennesker deler, mens andre distinksjoner skapes av krefter i det spesielle språk som anvendes.
"Men spebarn er like oppmerksomme på forskjellige distinksjoner, uavhengig av språkkultur. Det tyder på at denne forståelsen ligger der før språket tilegnes. "
Men det kan også hende at det er som Augustin sa, at læring av språk er å lære seg å uttrykke ideer man allerede har. Slike ideer kan være noe man ikke har lært, slik som skillet Hespos og Spelke undersøkte ser ut til å være, eller noe man har lært i samspill med sin omverden.
De undersøkte spebarnas evne til å være oppmerksomme på de forskjellige kategoriene er en utfordring til de som hevder at språket kommer før tanken. Forsøket tyder på, i alle fall i noen tilfeller, at tanken kommer før språket. Evnen ser ikke ut til å avhenge av erfaring med språk.
Førspråklige forståelser
Hespos og Spelke viser også til at andre primater enn mennesket kan vise lignende evner til å oppfatte slike distinksjoner.
Annonse
De skriver derfor at den gang språk ble bygget, skjedde det trolig på et repertoar av allerede eksisterende begrepsmessige distinksjoner.
De viser også til at engelskspråklige voksne ser ut til å være dårligere enn engelskspråklige spebarn til å oppfatte dette skillet, selv om det ikke ser ut til å være vanskelig for de voksne å oppfatte distinksjonen om man peker på den.
Ligner evnen til å skjelne lyder
Det kan se ut som om evnen til å oppfatte forskjellige distinksjoner i forhold mellom ting kan ligne evnen til å oppfatte forskjellige distinksjoner i språks fonetiske uttrykk.
Et spebarn er oppmerksom på de fleste nyanseforskjeller i ethvert språks uttrykk, og kan derfor lære seg ethvert språk uten aksent. Denne evnen ligger der fra fødselen, men vi mister den etterhvert om vi ikke benytter den, og den svekkes allerede i vårt første leveår.
