Et barn på 3 år er i stand til å flytte fra et land til et annet og tilegne seg et nytt språk bare på noen måneder.
Ikke nok med det: De tilegner seg språket med tilnærmet morsmålskompetanse. Hvordan er det mulig?
Dette har alltid vært et av språkvitenskapens store mysterier.
Arne Martinus Lindstad er en av dem som har latt seg fascinere av fenomenet. Såpass mye at han har tilbrakt flere år med å dele opp og analysere setninger i en rekke helt ulike språk.
Et møysommelig arbeid som krever tålmodighet langt utover det normale, innrømmer Lindstad. Han disputerte med sin doktorgrad ved Institutt for lingvistikk og nordistikk ved Universitetet i Oslo 2. mars.
Slående likheter
Norsk, finsk, tyrkisk, italiensk og evenki. Det siste et språk som snakkes i Øst-Sibir. For de fleste av oss lyder disse språkene ekstremt forskjellige. Lindstad er derimot ikke slått av forskjellene, men likhetene.
- Forskjellene befinner seg kun på overflaten. Når du abstraherer fra det du direkte hører (eller ser på trykk) og studerer måten setningene er bygd opp på, er språkene forbløffende like, sier han.
Dette forklarer hvordan et lite barn kan oppfatte kompliserte strukturer i språkets grammatikk på et svært tidlig tidspunkt i livet. Det er rett og slett begrenset hvor mange valg et barn har når det skal lære seg å snakke.
Har studert nektelser
"- Språket er en pakke med klosser som skal sorteres, sier Arne Martinus Lindstad"
I sin avhandling har Lindstad først og fremst studert ord som “ikke” og “ingen”, såkalte negasjoner. Disse ordene finnes i alle språk i verden.
- Jeg har sammenliknet setninger fra språk som uttrykker negasjon på svært ulike måter. Jeg har sett bort fra åpenbare forskjeller mellom språkene, som rekkefølgen på ordene og et svært ulikt lydlig uttrykk.
- Da viser det seg at variasjonen avhenger av hvor og hvordan den språklige biten (morfemet) som inneholder negasjonen settes inn i setningen.
- Jeg viser at dette skjer med basis i en felles setningsstruktur for alle språkene. Med andre ord er språkene strukturelt like i utgangspunktet, variasjonen er bare tilsynelatende.
Medfødt språkevne
En av verdens fremste forskere innen språkvitenskap, Noam Chomsky, mener at menneskehjernen inneholder strukturer som gjør det enkelt for barn å lære språk. Han betrakter språket som en del av vår biologi.
- Jeg mener at min forskning er et godt argument for dette, nemlig at mennesket har en medfødt språkevne, sier Lindstad.
- Når du blir født kommer språket som en pakke med klosser som du skal sortere på ulik måte, avhengig av den språklige innputten, altså av språket eller språkene snakkes i dine omgivelser. Men bruksanvisningen til hvordan klossene skal sorteres er svært enkel, sier Lindstad.
