Fra regnskogen i Mellom-Amerika til Telemarks mektige eikeskoger: Forskjellen i klima og artsmangfold er enorm.

Men for biolog og insektekspert Karl Thunes er metoden den samme: Gasse trærne slik at insektene faller ned, sortere fangsten og telle opp de ulike artene.

Thunes har selv arbeidet i mange år i tropiske regnskog i Mellom-Amerika, blant annet i Belize, Honduras og Costa Rica.

Der fikk forskerne erfaring med denne metoden, med å gasse trærne og sette opp feller nedenfor.

Da de kom hjem til Norge ønsket de å prøve den samme metoden på norske trær, i norsk skog.

- Det hele blir et slags snapshot, et tidsbilde, av hvilke arter som befinner seg oppe i eiketrærne akkurat på det tidspunktet, forteller Thunes, som til daglig er forsker ved Norsk institutt for skog og landskap på Ås.

- Nesten alt som befinner seg av insekter i toppen av treet faller ned.

Trekroner rike på dyreliv

Det viste seg at det var et mye rikere insektliv enn forskerne hadde trodd på forhånd.

Tidligere har Thunes og kollegaer gjort tilsvarende forsøk på furutrær.

Og resultatene var overraskende: I to furuskoger i Kvam og Sigdal fanget forskerne over 30 000 individer og fant 96 nye arter for Norge og ni for vitenskapen. Det var større artsrikdom i en vanlig furuskog enn det forskerne tidligere hadde antatt.

- Forsøket på furu viste potensialet i metoden med å samle insekter fra trekronene med slike tåkesprøyter. Da tenkte vi: hva om vi prøver på eiketrær?, forteller Thunes.

Det er kjent at artsrikdommen i varmekjære løvtrær, slik som eik, er høy.

Det sies at eika lever i 500 år og dør i 500 år. Det er mange levesteder, såkalte habitater, på et gammelt eiketre.

De hule stammene, den tykke, ruglete barken og de mektige trekronene rommer levesteder for fugler og flaggermus, og ikke minst mange insektarter.

- Spesielt hule eiker er veldig artsrike. Vi var derfor spente på hva vi kunne finne nettopp i eik, sier forskeren.

Dårlig vær gir lite insekter

Metoden fra regnskogen i Costa Rica skulle komme til nytte i norske skoger.

Insektforskerne valgte ut eikeskoger i Telemark, Vestfold og Hordaland. Forskningsmidler ble sikret, utstyret anskaffet, alt var klart for insektfangst sommeren 2011 og 2012.

Men det kalde, våte været stakk kjepper i hjulene for insektforskerne.

Regn og lave temperaturer gir lite insekter. Det er gode nyheter for turister på skogstur, men dårlig nytt for insektforskere.

- For oss som skulle samle insekter var været en katastrofe. Og de første resultatene fra innsamlingen ga oss heller ingen indikasjon på at noe spesielt var i gjære, forteller Thunes.

I furu-forsøket samlet forskerne inn over 30 000 insekter, fra eik var det i underkant av 6 000.

- Ut fra mengden individer så var dette en katastrofe. Det var lite materiale, og det lille vi hadde virket ikke så veldig spennende, sier forskeren.

Innsamlingen kunne starte

Så plutselig begynte ting å skje, og de første godbitene dukket opp fra glassene med døde insekter.

I desember 2013 begynt de første gladmeldingene fra de internasjonale insektekspertene å tikke inn: en av dem rapporterte et betydelig antall ukjente arter innen familien pukkelfluer (Phoridae)!

Til sammen ble det oppdaget 82 nye arter for Norge, derav 17 nye arter for vitenskapen. 

- Pukkelfluer er det vi kaller en hyperdivers gruppe, spesielt slekten Megaselia, det vil si at det finnes veldig mange arter innen denne slekten, forklarer Thunes.

For forskerne er spørsmålet hva som ligger bak og er årsaken til dette voldsomme artsmangfoldet. Og hvorfor er det så mange arter knyttet til enkelte trær og ikke andre? 

- Kanskje er enkelte trær som fyrtårn, som tiltrekker seg ekstra mange besøkende, foreslår Thunes, som nå ønsker å undersøke andre arter, slik som gran, osp, ask og bjørk.

- Trekronene er som dyphavsområdene. Vi har bare så vidt begynt å skrape i overflaten når det gjelder artsmangfoldet i trekronene i våre nordlige, boreale skoger, avslutter Thunes.