- Klimaendringene har en global effekt, derfor er det naturlig og viktig å samarbeide med andre land om klimaeffekt på natur og miljø, sier førsteamanuensis Ørjan Totland ved Institutt for biologi og naturforvaltning, Norges landbrukshøgskole (NLH).

Totland deltar i et internasjonalt samarbeid som nettopp har avsluttet en konferanse på Finse. Samarbeidet, som kalles International Tundra Experiment (ITEX), har pågått siden 1990, og omfatter land med arktiske strøk, slik som Norge, Sverige, USA og Canada, og land med alpine områder slik som Sveits og Japan.

- Vårt felles mål er å undersøke hvordan tundraen vil endre seg under klimaforandringene. Ved å sammenlikne våre resultater kan vi syntetisere forskningen, det vil si få sammenhengende kunnskap om artsrikdom og endringer over tid. Vi har allerede gitt ut to synteseverk, sier Totland.

Fjellområder spesielt sårbare

- Vi er spesielt opptatt av effekten av klimaendringene på økosystemene i fjellområder og arktiske strøk, fordi effekten antagelig vil være størst her. I kalde områder vil den relative temperaturøkningen være større enn i varmere områder. Samtidig er fjellplanter spesielt påvirket av temperaturforhold i disse områdene. Det er sannsynlig at artsmangfoldet vil bli redusert ved en vedvarende temperaturøkning, sier Totland.

Mer busker og trær

Fjellplanter reagerer forskjellig på klimaendringer. Noen arter vil få en større utbredelse, mens andre blir upåvirket eller redusert. Det er sannsynlig at buskarter som vokser på fjellet i dag, for eksempel vier, dvergbjørk og einer, vil øke i tetthet og utbredelser under klimaforandring. Samtidig vil arter som i dag vokser under tregrensen, for eksempel bjørk og furu, invadere fjellområder fordi økt temperatur gir dem bedre vekst og spirevilkår.

Mindre mose og lav

Gress er også en plantegruppe som brer seg ved temperaturøkning, på bekostning av mose og lav. En studie på Finse, som sammenligner artssammensetningen, viser at tettheten av lav og mose er redusert med henholdsvis 80 og 50 prosent i oppvarmede områder etter bare fire år.

Samtidig har tettheten av urter og gress økt med 20 prosent, mens det totale antall arter har sunket med 15 prosent i slike oppvarmede områder. Resultatene fra Finse er i samsvar med det som er funnet i andre forskningsområder som deltar i ITEX, blant annet arktisk Canada, Alaska, Rocky Mountains, Nord-Skandinavia, Alpene, Svalbard og Japan.

Reinrose en nøkkelart

Et av prosjektene ved NLH studerer utbredelsen av reinrosen ved klimaendring. Reinrosen, eller Dryas octopetala som er dens latinske navn, var en av de første plantene som vokste fram etter siste istid. Den vokser som oftest på kalkgrunn og reinroseheiene utgjør svært artsrike plantesamfunn i norske fjell.

Reinrosen er det vi kaller en nøkkelart , det vil si at den har stor effekt på andre arters utbredelse og dermed artsmangfoldet. Kari Klanderud ved NLH tar doktorgraden på reinrosen, og har gjort forsøk med planten både på Svalbard og Finse.

Komplekse sammenhenger

De foreløpige resultatene tyder på at reinrosens respons til klimaforandring er ganske komplekse. I noen områder, spesielt der det er et tynt vegetasjonsdekke, vil trolig reinrose øke i tetthet, mens der det allerede er et tettere vegetasjonsdekke, kan reinrose på lengre sikt bli utkonkurrert.

Videre tyder de foreløpige resultatene på at reinrosen har en negativ effekt på artsrikdommen av andre arter på Finse, mens den på Svalbard har en nøytral til positiv effekt på artsrikdom, sier Klanderud.

Du kan lese mer om reinroseprosjektet her