Frivillige organisasjoner skiller seg fra næringslivsorganisasjoner og det offentlige på en rekke måter.

Ofte stilles det krevende forventninger til frivillige organisasjoner, både fra samfunnet, medlemmene og det offentlige.

– Et kjennetegn ved frivillige organisasjoner er at de må forholde seg til flere interessenter samtidig, og balansere kravene fra disse, sier Kari Steen-Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning.

På den ene siden gjør denne balansegangen at frivillige organisasjoner egner seg til å løse samfunnsproblemer. De kan forholde seg til offentlige mål samtidig som de mobiliserer folk til frivillig innsats.

På den annen side skaper denne balansegangen kompliserte styringssystemer og utfordrende dynamikker i organisasjonene.

Steen-Johnsen mener det er behov for mer kunnskap om ulike former for styring og ledelse i frivillige organisasjoner.

– Organisasjonene er forskjellige og står overfor ulike utfordringer. Nye tider medfører også nye krav, og det er viktig å belyse hvordan for eksempel markedsgjøring og profesjonalisering forandrer tradisjonelle styringsmåter, sier hun.

Løsningen på samfunnsproblemer?

Sivilsamfunnet blir ofte blir fremhevet som en løsning på utfordringer i samfunnet.

– Både i Norge og internasjonalt vender det offentlige seg stadig oftere mot de frivillige organisasjonene for å finne løsninger på samfunnsproblemer, sier Steen-Johnsen.

– Vi vet imidlertid for lite om hva som skal til for at frivillige organisasjoner skal kunne fylle slike roller. Hvis organisasjonene i økende grad skal bistå det offentlige må vi vite på hvilke premisser det er mulig, og hvilke krav det stiller til intern ledelse og styring.

Hun legger til at vi også må vite mer om hvordan offentlig politikk påvirker og endrer organisasjonene.

– Økt profesjonalisering i en frivillig organisasjon kan føre til brudd på den psykologiske kontrakten mellom organisasjon og frivillige, med tap av motivasjon som konsekvens, sier Steen-Johnsen.

– Utfordringen er å etablere gode interne styringssystemer uten at de frivillige samtidig føler seg fremmedgjort.

Samfunnsrolle

Måten frivillige organisasjoner styres på har konsekvenser for hvilken samfunnsrolle de kan ha.

– Frivillige organisasjoner bidrar i samfunnet på ulike måter – ved å styrke borgernes mulighet til å delta i prosesser som angår dem, eller ved å bidra til mer effektive og bedre tjenester.

– Forskjellige typer organisasjoner har ulike forutsetninger for å få til dette, sier Steen-Johnsen.

Hun mener profesjonelle, frivillige organisasjoner med en ledelsesform modellert etter næringslivet kan bidra til samfunnseffektivitet gjennom å levere gode tjenester.

– Men disse organisasjonene er ikke nødvendigvis best egnet dersom målet er borgernes deltagelse og mulighet til å uttrykke behov og meninger, sier forskeren.

Referanse:

Steen-Johnsen, Eynaud & Wijkström: On Civil Society Governance: An Emergent Research Field, Voluntas: International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations, Volume 22, Number 4, 555-565, DOI: 10.1007/s11266-011-9211-7.