tag

Forskere studerer ytre høyre på nett

Hvem stiller på dugnad og hvem gjør ikke det?

Ny rapport deler de frivillige i Norge inn i fem ulike grupper. Hvilken gruppe tilhører du?

Disse sakene er norske velgere mest opptatt av

NETT-TV: Rekordmange velgere mente ved valget i 2017 at innvandring var en viktig sak. Miljø og skole stod også høyt blant velgerne.

UTVALGTE STILLINGER:

Mest diskriminering i arbeidslivet i Sverige og Frankriket

Ikke-hvite jobbsøkere blir sjeldnere innkalt til jobbintervju i Sverige og Frankrike enn i Norge og USA, viser en ny studie.

Marte Mangset til Institutt for samfunnsforskning

Kvinnelige professorer gjør sakte inntog i Norden

Halvparten av de som fullfører doktorgrad er kvinner, og den kvinnelige professorandelen øker i Norden. – Utviklingen går likevel sakte, og særlig fagene naturvitenskap og ingeniør- og teknologifagene henger etter, sier forsker.

Hvorfor velger vi så ofte kjønnsdelte utdanninger og yrker?

Arbeidsgiverne påvirker kjønnsdelingen, for eksempel ved at menn favoriseres ved fordeling av ansvar og forfremmelser, ifølge ny rapport.

Dette er gruppene som sprer antisemittisme i Norge

Ytre høyre og konspirasjonsmiljøet er verst på nett og sosiale medier. Men fiendtlige holdninger mot jøder finnes også i andre miljøer, som for eksempel blant kristne og vaksinemotstandere.

Ildsjelene dominerer fortsatt det frivillige arbeidet

De utgjør bare 18 prosent av befolkningen, men gjør hele 69 prosent av den frivillige innsatsen i Norge.

Fortsatt stor mannsdominans på toppen av næringslivet

Kun 22 prosent av topplederne i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Det er en likevel en liten, men positiv utvikling siden 2014.

Bare et fåtall nordmenn synes integreringen fungerer godt

NETT-TV: Ny, stor undersøkelse viser hva den norske befolkningen mener om innvandring og integrering.

Norsk frivillighet har endret seg

Flere ønsker å realisere sine personlige mål, heller enn å la sin frivillige innsats styres av målene og interessene til en bestemt organisasjon, ifølge forfatterne bak ny bok.

Kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet kan gjøre gutter til skoletapere

Menn får de best betalte jobbene, selv om jenter på videregående skole gjør det bedre enn guttene. Det kan påvirke hvor hardt guttene jobber på skolen.

Nett-TV: Hvorfor er så få kvinner toppledere?

Topplederne har endret syn på hvorfor det er flest menn på toppen av arbeidslivet.

Nett-TV: Kvinner stemmer mer enn menn

Kjønnsforskjeller mellom velgerne kan bli avgjørende ved fremtidige valg, sier forsker.

Nett-TV: Innvandring endrer velferdspolitikken

Norge, Sverige og Danmark har strammet inn deler av familie- og velferdspolitikken. En av årsakene er innvandring.

Nett-TV: Hvorfor tjener menn fortsatt mer enn kvinner?

Det vil ta lang tid før vi får likelønn her i landet.

Nett-TV: Hvorfor jobber menn mest frivillig?

Menn og kvinner jobber frivillig på ulike steder og med ulik innsats.

Nett-TV: Netthets rammer kvinner og menn forskjellig

Kvinner og menn opplever forskjellige typer netthat og reagerer ulikt på det. Se forsker Marjan Nadim forklare på under ett minutt.

Arbeidsgivere diskriminerer pakistanere på jobbjakt

Mange svarte på 22. juli-angrepet med anti-rasisme. Men arbeidsgivere foretrekker fortsatt jobbsøkere med norske navn.

Hva skjer når fedrekvoten forlenges?

Regjeringen vil utvide fedrekvoten, men hva betyr det for norske familier?

Hvor vanlig er hatytringer på nett?

Vi blir ikke friskere av dugnadsarbeid

Likevel vil ikke forskerne at du skal slutte å engasjere deg i frivilligheten.

Pensjon handler også om likestilling

Til nå har kvinner fått mindre utbetalt pensjon enn menn. Hvorfor har ikke dette blitt et tema i pensjonsdebatten? spør forskere.

Par snakker ikke sammen om pensjon

Par med felles økonomi planlegger ikke nødvendigvis pensjonen sin sammen. Vi tenker mest på vår egen framtidige økonomi fremfor partnerens, ifølge ny rapport.

Innvandrere gjør at det blir mindre kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet

Menn med innvandrerbakgrunn går inn i tradisjonelle kvinnedominerte yrker og gjør at det blir mer kjønnsbalanse i Norge.

Hvem vinner kampen om de kristne velgerne?

I jakten på kristenvelgerne er det forskjell på aktive kristne og de som liker retorikken om kristne verdier.

Kvinner med to søsken får færre barn

Kvinner som vokser opp i større søskenflokker får færre barn, mens menn får flere barn.

AS Norge dersom damene dro

Norge hadde vært et fattigere land om kvinner jobbet like lite som i 1972.

Halv sykemelding kan resultere i varig uføretrygd

Personer med 50 prosent gradert sykmelding har størst risiko for å bli uføretrygdet.

Trenger bedre råd mot tvangsekteskap

Unge som er blitt tvangsgiftet kan unngå å få en uønsket ektefelle til Norge hvis regelverket blir gjort bedre kjent, mener forskere.

Diskriminering kan gå i arv

Statlige overgrep, undertrykking og marginalisering kan hope seg opp over generasjoner. Det kan bidra til at minoriteter diskrimineres her og nå.

Tvangsekteskap må ut av integreringsarbeidet

I dag har Integrerings- og mangfoldsdirektoratet hovedansvaret for arbeidet med å bekjempe tvangsekteskap. Nå bør det overføres til de som jobber med vold i nære relasjoner, mener forskere.

Har den nordiske synden spredt seg til Europa?

Som en femme fatale har Norden skilt seg fra det fromme og uskyldige Europa. Men er europeerne fortsatt like fromme?

Norsk kvotering til tyske styrerom

Det tyske parlamentet bestemte seg nylig for å innføre en lov om at det må flere kvinner inn i tyske styrerom. Dermed føyer Tyskland seg inn i rekken av land som lar seg inspirere av norsk kvotering.

- Flere menn må velge kvinneyrker

Når menn velger utdanning og yrke, gjør de slik de alltid har gjort. Men morgendagens velferdstilbud avhenger av at flere menn gjør som sine søstre.

Menn er like småsyke som kvinner

Men kvinner er mest langtidssyke - og er lenger borte fra jobben enn menn med samme sykdom.

Dårligere tilbud mellom 15 og 18

Asylsøkere mellom 15 og 18 år får et vesentlig dårligere tilbud enn søkere under 15. Forskere stiller spørsmål ved hvor grensen går for urimelig forskjellsbehandling av denne gruppen.

Jobb, skole og alder avgjør om du stemmer

Utdanning, tilknytning til arbeidslivet og alder har langt større betydning for valgdeltagelse enn størrelsen på kommunen velgerne bor i, slik forskere tidligere har trodd.

Fra trygd til lønnet arbeid med motiverende stønader

Arbeidsbetingede stønader virker, men de er dyre, ifølge ny forskning.

Frivilligsentralenes uklare funksjon

Sentralenes funksjon mellom staten og sivilsamfunnet har lenge vært utydelig, på tross av sterk vekst i sektoren. En tydeliggjøring kan være avgjørende for sentralenes fremtid.

Svekket tillit til politiet

Etter at 22. juli-kommisjonens rapport ble offentliggjort har tillit til politiet sunket. I perioden fra mai til august 2012 sank tilliten til politiet fra 82 til 69 prosent.

Unge mest påvirket av terroren

Flere unge har blitt medlemmer av politiske partier i etterkant av 22. juli, men oppslutningen om andre typer organisasjoner har ikke økt.

Forskjøvet kristensex

Kristne debuterer seksuelt tre år senere enn mennesker uten kristent engasjement.

E-valgets kvaler

Om muligheten til å stemme via internett styrker demokratiet avhenger av hvilke demokratiske kriterier som legges til grunn, og hvordan disse tolkes.

Skjevfordeling i frivilligheten

Økonomi, utdanning og ressurser i nærmiljøet bidrar til at deltagelse i frivillige organisasjoner blir skjevfordelt. Forskere mener det stenger mange ute fra de positive effektene frivilligheten kan gi.

Innvandring jevner ut arbeidsmarkedet

Regionale forskjeller i det norske arbeidsmarkedet jevnes ut på grunn av innvandreres vilje til å flytte på seg.

Velgere er positive til e-valg

Forsøket med elektronisk valg i 2011 ble tatt godt imot hos mange velgere. Men forsøket reiser noen prinsipielle spørsmål om hvordan hemmelig valg skal ivaretas.

Demokratiske spenninger

Demokratiet i Norge utspiller seg på statlig, regionalt og kommunalt nivå, og nivåene henger tett sammen. Det kan føre til spenninger mellom nasjonal styring og lokalpolitisk handlefrihet.

Trossamfunn både svekker og styrker integrering

Trossamfunn kan på den ene siden bidra til å forsterke kulturtrekk fra hjemlandet. På den andre siden kan de redusere nykommeres følelse av fremmedgjøring, og dermed bidra til inkludering.

Én av fem forsvinner fra asylmottak

Over 9000 asylsøkere forsvant fra norske mottak mellom 2008 og 2011. Av disse hadde 2400 fått opphold eller forlatt landet, frivillig eller med tvang.

Variert syn på statsborgerseremonier

Statsborgerseremonier kan være et lite, men viktig skritt mot opplevelsen av tilhørighet i det norske samfunnet. Imidlertid velger de fleste å ikke delta på de frivillige seremoniene.

Trenger mer kunnskap om mindreåriges asylsøkerprosess

I 2011 kom i underkant av 1000 enslige, mindreårige asylsøkere. For å sikre riktige og rettferdige beslutninger trenger man mer kunnskap om hva som påvirker mindreåriges søkeprosess.

Sosiale medier endrer maktforhold

Sosiale medier endrer maktrelasjoner i offentligheten gjennom demokratisering og etablering av et nytt digitalt hierarki, mener forsker.

Frivillig tilpasning

De frivillige organisasjonene har klart seg bra til tross for store endringer i de økonomiske rammevilkårene det siste tiåret.

Ny frivillig kommunikasjon

Sosiale medier har skapt en ny kommunikasjonssituasjon for frivillige organisasjoner, med forventninger om interaktivitet og rask respons.

Likestillingspolitikk i endring

Likestillingspolitikk i Norge og i de andre nordiske landene er på vei bort fra et endimensjonalt rammeverk, basert på kjønnslikestilling, til en flerdimensjonal likestillingspolitikk, mener forsker.

Tradisjonelle oftere uføre

Tradisjonelle kjønnsroller kan forklare hvorfor flere kvinner enn menn er uføretrygdet.

Vanskeligere å få jobbintervju med utenlandsk navn

Et utenlandsk navn reduserer sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju med omlag 25 prosent.

Terroren førte ikke til frykt

Få nordmenn fryktet nye angrep i etterkant av angrepene 22. juli. – Terrorangrepene har ikke skapt et fryktklima i Norge, mener forsker.

Komplisert frivillig ledelse

Det offentlige vender seg stadig oftere mot de frivillige organisasjonene for å finne løsninger på samfunnsproblemer. Men er de i stand til å fylle denne rollen?

Viktig å delta på valgdagen

Velgere som bare kan forhåndsstemme deltar i mindre grad enn andre ved sametingsvalg.

Trenger kunnskap om tvang

– Det er fortsatt behov for kompetanseheving hos NAV, politi og barnevern for å styrke deres arbeid mot tvangsekteskap. Rådgivning overfor hjelpeapparatet bør prioriteres, sier forsker.

Rik på sosial kapital

Nettverk og tillit utgjør et samfunns sosiale kapital. Norge scorer konsekvent høyt på alle mål for sosial kapital i internasjonale sammenlikninger.

Engasjert etter 22. juli

Unge mellom 16 og 24 år er blitt mer engasjert etter terrorangrepene. – Øyeblikkets mobilisering hos unge kan gi økt politisk deltagelse på sikt, sier forsker Guro Ødegård.

Historisk gjenvalg i 2009

Ved stortingsvalget i 2009 ble en flertallsregjering gjenvalgt for første gang på 40 år. Forsker Bernt Aardal mener regjeringens håndtering av finanskrisen var en klar årsak til gjenvalget.

Nødvendig politisk verktøy

Sosiale medier er en viktig kanal for ungdoms politiske deltagelse. – Hvis politiske partier vil nå ungdommen, er sosiale medier en nødvendig arena, mener forskere.

Yngre ungdom mest aktive

Ungdom mellom 16 og 18 år mer aktive i frivillig sektor enn eldre ungdom.

Tradisjon styrer tilskudd

– Staten må gi en begrunnelse for hvorfor den holder liv i små organisasjoner som ellers ville dødd ut, mener samfunnsforsker.

Vanskelig integrering i lokalmiljøet

Inkluderingen av innvandrere i Bergens sosiale fellesskap treffer bare utvalgte grupper, viser studie av et flerkulturelt lokalmiljø.

Ivrige ungdomsvelgere

Til høsten vil noen 16-åringer kunne stemme ved kommunevalget. Erfaringer fra andre land viser at de stemmer i større grad enn eldre ungdommer.

Dugnaden endrer form

Dugnaden har overlevd store epokeskifter de siste 800 årene, og er fortsatt en sterk tradisjon som gir oss en følelse av fellesskap.

Sprikende idrettsledelse

Idrettsorganisasjonene har utviklet flere ulike og delvis motstridende typer ledelse. Det skaper et uklart bilde av hvem som bestemmer hva på hvilken måte.

Tvangsekteskap rammer også gutter

Gutter og unge menn berørt av tvangsekteskap og autoritær oppdragelse er tilbakeholdne med å fortelle at de har det vanskelig hjemme.

Stadig færre foreninger

Det blir færre foreninger. I Hordaland-kommunene utenom Bergen er det 40 prosent flere nedleggelser enn nystiftelser.