Toppidrettsutøvere presser seg ofte for å oppnå sterke resultater, men motivasjonen for å drive det langt er ofte gjort på bakgrunn av ønsket om heder og ære i stedet for den genuine gleden av å konkurrere.
Jaget etter pengepremier og medias rampelys kan ha en høy pris. For stor belastning på kroppen kan over tid føre til overtrening og utbrenthet, dersom forholdet mellom trening og hvile ikke er balansert.
Tydelige faresignal
Førsteamanuensis ved Seksjon for coaching og psykologi, Nicolas Lemyre, har studert de viktigste årsakene til hvorfor toppidrettsutøvere møter veggen.
Han har studert de psykologiske og fysiologiske faktorene rundt utbrenthet hos toppidrettsutøvere og utviklet psykologiske metoder som kan erstatte kostbare fysiologiske hormontester.
Ved hjelp av disse metodene, har Lemyre med 65 prosents nøyaktighet klart å forutsi risikoen for utbrenthet blant utøvere.
Lemyre fant i sitt arbeid klare signaler på når utøvere nærmet seg faren for å bli utbrent.
- Utøveren blir irritabel og apatisk og søker etter andre årsaker som for eksempel penger og anerkjennelse for hvorfor de fortsetter å presse seg selv, sier han.
- Den indre motivasjonen og gleden med å drive med idretten sin forsvinner og blir erstattet med ytre faktorer som de ikke har kontroll over.
OL-deltakere deltok
- Idrettsutøvere som presser seg hardt må også være bevisst på å ikke miste lysten og gleden ved det de holder på med.
Dersom ytre faktorer tar over for mye av motivasjonen å konkurrere, kan dette føre til at man mister følelsen av å drive med noe frivillig, sier Lemyre.
I sitt arbeid studerte han 210 toppidrettsutøvere, blant annet norske deltakere fra Salt Lake City-OL i 2002. Arbeidet har vakt internasjonal oppmerksomhet på grunn av det tverrfaglige samarbeid med forskere innen endokrinologi (læren om hormoner).
- Inntil i dag har ikke forskningsfunn kunnet forklare prosessene som kan lede til utbrenthet hos utøvere. For å forklare funnene, mangler det et klart rammeverk, sier han.
Fem studier
Avhandlingen bestod av fem studier: De to første studiene undersøkte motivasjon og sammenheng med risiko for overtrening og utbrenthet blant norske vinterutøvere på elitenivå.
Funnene viste at ytre motivasjonsfaktorer som penger og berømmelse bidro til økt risiko for overtrening og utbrenthet.
De tre neste studiene ble gjennomført med en gruppe elitesvømmere i USA. Her ble både psykologiske og fysiologiske indikatorer av utbrenthet undersøkt.
Annonse
Resultatene av disse studiene støttet bruken av motivasjon som rammeverk for å underbygge forskning på utbrenthet blant utøvere.