Sjelebot i fjøset

Nærkontakt med husdyr kan hjelpe mennesker med psykiske lideler, hevder Bente Berget og Ingeborg Pedersen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

Publisert

Doktorand Bente Berget og stipendiat Ingeborg Pedersen har gjennomført et prosjekt der psykisk syke mennesker har deltatt i gårdsarbeid tre timer to dager i uka.

Arbeidet har bestått i stell og arbeid med dyra, for eksempel fôring, melking og bistand ved kalving. Resultatene har vært positive.

Pasientene som deltar i forskningsprosjektet til Berget har tunge psykiske lidelser. Bruk av husdyr er nytt, og det er tidligere ikke forsket på effekter av arbeidstrening eller effekter på den enkeltes helse, som angst, depresjon, livskvalitet og mestringsfølelse i forhold til husdyr.

Ikke for alle

"Pasient i nær kontakt med dyra"
"Pasient i nær kontakt med dyra"

Forskning på dyreassistert terapi (AAT) har økt i omfang og bredde de siste tiårene, men forskerne mener klart at dette ikke vil fungere for alle.

Noen er redde dyr. Andre er ikke interessert. Dette er normalt, man må være positivt innstilt skal terapien ha noe for seg.

Et annet moment er om dyrene selv ønsker kontakt med pasientene. Mange husdyr er flokkdyr og får mye av sine sosiale behov dekket gjennom flokken. Dette er i motsetning til kjæledyr generelt som er mye mer avhengig av eier og menneskene rundt seg, presiserer Berget og Pedersen.

Forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap driver nybrottsarbeid. Tidligere forsket man bare på kjæledyr, nå kommer resultatene fra forskning basert på husdyr.

Grønn omsorg

Grønn omsorg er en samlebetegnelse for tiltak der ulike grupper får et tilpasset opplegg på et gårdsbruk.

- Et eksempel kan være barn eller ungdom med behov for spesiell tilrettelegging av opplæringen eller slik det er i vårt prosjekt, et tiltak for voksne med psykiske lidelser, sier Berget.

For gårdbrukerne blir prosjektet som en prøvetid på tre måneder. Gjennom dette får de innsikt i og erfaring med grønn omsorg, og de kan deretter vurdere om dette er noe de kan tenke seg å begynne med på gården sin.

Det gis ingen spesiell opplæring til gårdbrukerne, men de har et nært samarbeid med behandlende terapeuter, og får veiledning når det trengs.

Samarbeid med helsevesenet

Berget presiserer at de selv ikke er klinikere eller behandlere, og prosjektet som nå er avsluttet er derfor gjennomført i samarbeid med professor Øivind Ekeberg , Institutt for medisinske atferdfag ved Universitetet i Oslo.

Han har hatt ansvaret for å få den medisinske delen av prosjektet korrekt gjennomført. I fremtiden kan dyreassistert terapi bli en del av et behandlingstilbud til noen utsatte pasientgrupper.

Et nytt prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med forskningsavdelingen ved Modum Bad.

Også planteterapi

Et tilsvarende prosjekt som den dyreassisterte terapien skal gjennomføres innen hagebruk.

- Instituttene skal utveksle erfaringer, diskutere metodikk og dra nytte av hverandres ulike fagkompetanse, sier Bente Berget og Ingeborg Pedersen.