Verre å være tilstede

De som selv er utsatt for en ulykke der deres nærmeste omkommer, får sterkere psykiske reaksjoner enn de etterlatte som ikke selv direkte opplever ulykken.

Published

Dette kommer frem i en forskningsstudie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) om etterlatte etter tsunamien som rammet store deler av Sørøst-Asia romjulen 2004.

Forsker Pål Kristensen ved NKVTS har intervjuet 111 personer som mistet en eller flere av sine nærmeste pårørende under katastrofen romjulen 2004 og sett på symptomer for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon (MDD) og det som kalles ”prolonged grief disorder” (PGD) eller forlenget/komplisert sorg.

– 32 av dem vi intervjuet var selv eksponert for tsunamien, mens de øvrige 79 befant seg hjemme i Norge på ulykkestidspunktet, forteller Kristensen.

– Dette er to nokså forskjellige grupper som det ikke uten videre går an å sammenlikne, men vi har likevel valgt denne inndelingen for å se på om det å selv være direkte eksponert for katastrofen gir noen tilleggsbelastning.

Doble problemer

Samlet hadde omtrent 30 prosent av de etterlatte én eller flere psykiatriske lidelser to og et halvt år etter katastrofen.

(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

46,9 prosent av dem som selv var på ulykkesstedet hadde en eller flere diagnoser, mens 22,8 prosent av dem som befant seg i Norge hadde tilsvarende.

– De fleste av de etterlatte som var direkte rammet av tsunamien hadde selv vært i overveldende livsfare. Hele 84 prosent av de som var på ulykkesstedet oppgav at de var under vann én eller flere ganger.

– For disse er posttraumatisk stresslidelse den hyppigste lidelsen, men vi ser også at denne gruppen ofte har symptomer på flere lidelser, sier Kristensen.

For gruppen etterlatte som var i Norge på ulykkestidspunktet, er forlenget/komplisert sorg den hyppigst forekommende lidelsen.

Belastende sorgreaksjoner

De som oppfylte kriteriene til en sorgdiagnose oppgav at de slet like mye med hverdagen som de med PTSD- eller depresjonsdiagnose.

– Det kan tyde på at det å få en egen diagnose på sorg kan være rett og nyttig, sier Kristensen.

– Vi ser at cirka én tredel av de etterlatte med forlenget/komplisert sorg ikke har symptomer på andre lidelser. Om ikke dette gis en egen diagnose, kan vi stille spørsmål ved om de i så fall risikerer å falle utenfor hjelpeapparatet.

– Det er også uvisst om de ville få den hjelpen de har behov for, sier Kristensen.

Referanse:

Kristensen: Psychiatric disorders among disaster bereaved: An interview study of individuals directly or not directly exposed to the 2004 Tsunami, Depression and Anxiety Volume 26 Issue 12, Published Online: 2 Dec 2009, DOI: 10.1002/da.20625.

Lenke:

 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)