Alkoholpolitikk har fått egne institusjoner i EU. Det vil trolig føre til langsiktig interesse og fokus på området, ifølge ny SIRUS-rapport. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Interessen har gått opp og ned, men EU har nå bygget opp institusjoner som kan stabilisere det politiske engasjementet for å redusere alkoholrelaterte skader i Europa.
Dette er hovedkonklusjonene i en ny SIRUS-rapport om alkoholpolitikkens rolle i EU.
Her belyser Trygve Ugland ved Bishop’s University i Canada både hvorfor alkoholpolitikken har fått en mer sentral plass på dagsorden, og hvilken status politikkområdet har i EU i dag.
Politiske entreprenører
– Noen nøkkelaktører, vi kan kalle dem politiske entreprenører, har greid å få bred offentlig oppmerksomhet om en rekke felles problemer knyttet til alkohol, helse og velferd i Europa, sier Ugland.
Han viser til at etter at Sverige og Finland ble EU-medlemmer, har de spilt en avgjørende rolle. De var sentrale i en prosess på 1990-tallet der flere EU-institusjoner, medlemsland og frivillige organisasjoner rettet oppmerksomheten mot drikking og alkoholforgiftninger blant mindreårige.
Uformelt spilte også Norge en rolle i denne prosessen, som ga EU-kommisjonen mulighet til å utvikle en alkoholpolitikk.
– Sverige og Finland måtte gi opp deler av sin alkoholpolitikk da de gikk inn i EU. Deler av de statlige monopolene ble avviklet, og pris- og avgiftsinstrumentet ble mindre effektivt. På den annen side har de bidratt til at oppmerksomheten rundt alkoholpolitikk i EU har økt over tid, sier Ugland.
Fra svingninger til faste institusjoner
Trygve Ugland.
Rapporten viser imidlertid at det har vært store svingninger i hvor opptatt EU har vært av alkoholpolitikk.
Feltet har blitt løftet fram av noen få nøkkelaktører. Spesielt når Sverige og Finland har hatt formannskapet, har feltet blitt satt på agendaen og fått stor oppmerksomhet. Men interessen har gjerne vært forbigående.
Under Finlands formannskap i 2006 vedtok EU en alkoholpolitisk strategi. Som ledd i denne er det bygget opp flere institusjonelle alkoholpolitiske nettverk som møtes på fast basis.
– Det er grunn til å tro at denne institusjonaliseringen av alkoholpolitikken vil stabilisere interessen for området. Slik kan man få et langsiktig engasjement for å redusere alkoholrelaterte skader i EU.
– Men det blir spennende å følge dette videre når strategien skal evalueres i 2012, avslutter Ugland.
