Tag: statens institutt for rusmiddelforskning sirus

Narkodødsfall skjer ikke bare på gata

Også folk i lønnet arbeid med høy utdanning dør på grunn av narkotikabruk.

Tristhet øker risikoen for fyll, men ikke blant tenåringer

Det å bruke alkohol for å dempe negative følelser er mer utbredt blant unge voksne enn blant tenåringer.

Ikke farlig for ungdom å drikke litt med foreldrene

Tenåringer som drikker sammen med foreldrene sine en sjelden gang, har verken større eller mindre risiko for fyll og mye drikking.

UTVALGTE STILLINGER:

Høyt utdannede drikker mer

Folk med høyere utdanning verdsetter ofte prestasjon, prestisje og nytelse. Det gjør det lettere å ty til flaska, ifølge rusforskere.

Metadon på avveie er mindre farlig enn tidligere antatt

Sprøytebrukere som kjøper metadon på gata, bruker det ofte i tillegg til heroin og andre rusmidler, ikke som erstatning. Ulovlig bruk av metadon er ikke bra, men gir ikke nødvendigvis flere overdoser.

Vi aksepterer dyr vin og korte åpningstider, hvis bare politikken virker

Vi støtter den restriktive alkoholpolitikken om vi tror at den virker og at den reduserer alkoholskadene i befolkningen.

Fra røyk til e-sigaretter

Et fåtall av røykerne som har byttet til e-sigarett har planer om å slutte.

Fyll øker risiko for selvskading blant unge

Hvert fjerde tilfelle av selvskading blant norsk ungdom er gjort i alkoholrus.

Stumper røyken tidligere enn før

Dagens unge røyker ikke bare mindre – de slutter også langt tidligere enn generasjonene før dem.

Færre stordrikkere blant unge

I en ny studie har alkoholforskere undersøkt hva som skjer med antallet stordrikkende ungdommer når snittforbruket blant norsk ungdom endrer seg.

Amfetamin mer utbredt enn heroin blant de tyngste narkomane

Narkotikabruken blant de tyngste narkomane varierer fra by til by. Det samme gjør priser og ikke-dødelige overdoser, viser en ny undersøkelse.

Rus gir mer partnervold

Fysisk vold skjer oftere når partneren er ruset, sier kvinner på krisesenter. Men mange innvandrerkvinner svarer at de er usikre på om mannen er ruset når han slår.

Liberalisering ga lavere debutalder

Tas de med hasj eller marihuana, så slipper de unna retten og strafferegisteret. I Australia fører avkriminalisering til at ungdom prøver cannabis tidligere. En avkriminalisering i Norge kan ha samme effekt, ifølge rusforskere.

Stumpet røyken da de ble invitert til helsesjekk

Overraskende mange av røykerne som ble invitert til helsesjekk på 1970- og 1980-tallet sluttet å røyke.

Lite rus blant mødre i metadonbehandling

Svært få heroinavhengige småbarnsmødre som har byttet ut heroin med metadon eller buprenorfin, ruser seg fire år etter at barnet er født.

Mange tenåringsjenter blir seksuelt utnyttet i fylla

Blant 15 år gamle jenter som drikker seg beruset, opplever 11 prosent – i løpet av et år – å bli seksuelt utnyttet når de er for fulle til å klare å yte motstand.

Sammenheng mellom cannabisbruk og vold

En studie av norske ungdommer har funnet sammenheng mellom cannabisbruk og vold. En dobling i hyppigheten av cannabisbruk øker voldsfrekvensen med fire prosent.

Norsk drikkekultur øker risikoen for selvmord blant menn

Risikoen for at menn begår selvmord øker i takt med et stadig høyere alkoholkonsum, særlig i de nordiske landene.

Over halvparten av festrøykerne slutter før de er 27 år

Bare 17 prosent av dem som røyket av-og-til da de var 21 år, ble dagligrøykere innen de var 27 år. Over halvparten hadde sluttet helt, viser ny studie.

Mye dataspill må ikke føre til problemer

Det er ingen sterk sammenheng mellom tida unge bruker på dataspill og negative konsekvenser som for eksempel atferdsproblemer.

Tidlig snusbruk beskytter ikke mot røyking

De som begynte å bruke snus før de fylte 16 år, hadde like stor risiko for å bli røykere som de som aldri begynte med snus.

Fyll er noe annet i Norge enn Italia

Hvor går grensen mellom normal bruk og misbruk av alkohol? En ny studie viser at innbyggerne i syv europeiske land oppfatter grensen forskjellig.

Nøytrale sigarettpakker kan redusere røyking

Sigarettpakker uten design kan redusere røyking blant ungdom.

Kort observasjonstid på overdosepasienter

Heroinbrukere som behandles for overdose, bør observeres i minst én time. Ny studie viser at gjennomsnittlig behandlingstid kun var 16 minutter.

E-sigaretter kan gi helserevolusjon

E-sigaretter kan fort vise seg å bli den store forbrukerstyrte helserevolusjonen.

Varierende sympati med avhengige

Nordmenn mener folk som er avhengige av beroligende legemidler fortjener mer hjelp enn folk som snuser.

Ungdom spiller mindre etter fjerning av automater

Både ungdom med pengespillproblemer og ungdom flest spiller totalt sett mindre etter at pengespillautomatene i 2007 ble fjernet fra kiosker og dagligvarebutikker.

Neglisjerer alkohol som årsak til vald mot kvinner

Alkohol som risikofaktor er eit neglisjert tema i dei viktigaste politiske dokumenta om vald mot kvinner i nære relasjonar.

Snus framfor røyk er bra for folkehelsen

Mange års forskning på snus viser at nordmenn snuser i steden for å røyke.

Samme fordeling av alkoholforbruk i Afrika

Andelen stordrikkere henger tett sammen med gjennomsnittsforbruket av alkohol. Til tross for hva forskere tidligere har trodd, viser ny studie at dette også gjelder for afrikanske land.

Derfor serveres berusede gjester

Høyt arbeidspress, ønske om god stemning og motstand mot alkoholloven, kan forklare hvorfor bartendere serverer berusede gjester.

Flere støtter en restriktiv alkoholpolitikk

Siden 2005 har flere og flere nordmenn gitt sin støtte til en restriktiv alkoholpolitikk.

Tidlig ungdomsfyll øker risikoen for problematferd

Det er ikke tidlig alkoholdebut, men tidlig beruselsesdebut som øker risiko for problematferd blant ungdom.

Små effektar av røykekampanje

Helsedirektoratet sin anti-røykekampanje i 2012 kan ha hatt ein liten positiv effekt.

Promillekjører på impuls

Impulsive personer er mer tilbøyelige til å kjøre i beruset tilstand enn folk med høy grad av selvkontroll.

Selger syntetisk narkotika på internett

Salget av nye syntetiske stoffer på internett bidrar til å endre det norske narkotikamarkedet.

Røykere overvurderer snusfare

Mange røykere tror at snus og sigaretter gir like stor risiko for kreft og hjerte- og karsykdommer.

Kjøper mer snus på taxfree

Taxfree-butikkene på norske flyplasser solgte 35 prosent mer snus i fjor enn året før.

Innvandrere er integrert i rusmiljøet

Innvandrere er ikke lenger en kuriositet, men en voksende minoritet i norske rusmiljøer.

Mer promillekjøring med høyere alkoholforbruk

Da Norges totale alkoholforbruk økte i andre halvdel av 1900-tallet, økte også omfanget av promillekjøring.

Narkomane er mindre kriminelle

Illegal rusmiddelbruk og kriminalitet er kraftig redusert blant narkomane i løpet av en tiårsåeriode.

Ikke flere snusende røykere

Økt salg av snus har ikke gitt flere dobbeltbrukere av snus og sigaretter.

Viktig røykpakke

Sigarettpakkenes design er avgjørende når røykere skal identifisere seg med – eller skille mellom – forskjellige sigarettmerker.

Impulsive har større røykerisiko

Det er mer sannsynlig at du begynner å røyke hvis du er impulsiv. Det viser ny forskning ved SIRUS. Impulsivitet bør derfor vurderes i planlegging og gjennomføring av forebyggingsprogrammer rettet mot røykestart.

Har rusforskerne misforstått ungdommen?

Ungdommers tendens til å overvurdere andre ungdommers alkohol- og narkotikabruk er blitt overdrevet i rusmiddelforskningen. Usikkerheten rundt fenomenet har dessuten vært nedtonet.

Norske leger uten snusfornuft

I internasjonal forskning er det enighet om at helserisikoen ved bruk av snus er betydelig lavere enn ved røyking. To av tre norske allmennleger har en annen oppfatning.

Sterk motstand blant røykere

Røykere er svært skeptiske til mange av de foreslåtte begrensningene på hvor man kan røyke og hvor man kan kjøpe sigaretter. Størst motstand er det mot å forby røyking i parker, og å gi apotekene enerett til salg.

Flere unge snuser enn røyker

Hver tredje nordmann i aldersgruppa 18–30 år snuser. Kun hver fjerde røyker.

Mer skjenking gir mer vold

Selv små endringer i stengetiden på skjenkesteder har betydning for antall voldstilfeller. En times økning i skjenketiden fører i gjennomsnitt til 17 prosent flere voldstilfeller på nattestid i helgene.

Færre hardcore-røykere

Andelen røykere som ikke har prøvd og heller ikke har planer om å slutte å røyke, har gått ned fra 30 til 23 prosent av det totale antall røykere fra 1996 til 2009.

Røykelov ga tap - eller gjorde den?

Flertallet avintervjuede i utelivsbransjen mener at røykeloven har gitt færre kunder. Men de som sier dette er ofte de som ikke likte loven før den trådte i kraft, ifølge SIRUS.

Lite politikk i rusplaner

Kommunenes rusmiddelpolitiske handlingsplaner er mer praktiske og administrative verktøykasser enn politiske dokumenter. Det setter grenser for hva de tjener til.

Mange er berørt av narkotikabruk

Mer enn halvparten av de spurte i en studie i fire nordiske hovedsteder har på et tidspunkt kjent til og bekymret seg over narkotikabruk hos noen de kjenner personlig.

Mer narkotika i nedgangstider

Økonomiske nedgangstider kan øke bruken av illegale stoffer i den vestlige verden.

Atferdskontroll mot fyllekjøring

Tiltak for å redusere promillekjøring blant unge mannlige bilførere bør fokusere på å styrke deres kontroll over egen atferd.

Stabil sprøyterekruttering

Verken forebygging, behandling eller andre tiltak har bidratt til en reduksjon i rekrutteringen av sprøytenarkomane etter 2003.

Har satt alkohol på EUs agenda

Etter at Sverige og Finland ble medlemmer av EU i 1995, har alkoholpolitikk og helse blitt satt på dagsordenen i EU.

Helserisiko viktig for snusere

Forventning om helserisiko har betydning for om snusere har tenkt å fortsette med bruken.

Nytt syn på rusbehandling

Substitusjonsbehandling har nå blitt en akseptert og etablert del av behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere i Norden.

Mindre cannabis blant de yngste

Andelen som har brukt cannabis siste år har gått ned fra 9,6 prosent i 2004 til 7 prosent i 2009 blant de under 35 år.

Mer alkohol med økt kjøpekraft

Alkohol har som følge av økt kjøpekraft blitt billigere i Norge relativt sett. Det registrerte salget av alkohol har økt med nesten 50 prosent fra 1990 til i dag.

Kun én av sju skjenker til 03.00

Rundt halvparten av norske kommuner stanser skjenkingen klokka to. Bare én av sju skjenker til alkohollovens maksimaltid klokka 03.00.

Nye smuglemetoder for kokain

Stadig mer avanserte metoder tas i bruk for å skjule og smugle kokain til Europa, og antallet kokainrelaterte dødsfall øker. Det ble innrapportert rekordmange nye syntetiske stoffer i 2009.

Alkohol gir størst problemer

Selv om helseskadene og de sosiale problemene knyttet til nordmenns alkoholbruk er langt større enn for narkotika, mener befolkningen at narkotikabekjempelse er det myndighetene bør satse mest på.

Alkoholtiltak som bør styrkes

Bedre håndheving av skjenkebestemmelsene og tiltak i primærhelsetjenesten overfor høykonsumenter kan begrense skadevirkningene av alkoholbruk i Norge, ifølge rapport.

Mange stordrikkere i Norge

Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom 80 000 og 120 000 stordrikkere i Norge. Andre metoder gir til dels mye høyere anslag.

Raske spill øker risiko

Raske spill som spilleautomater, bingoautomater, kortspill og Internett-spill stimulerer urealistiske forestillinger og overtro i større grad enn spill som lotto og tipping.

Bruker snus for å slutte å røyke

Snus ser ut til å ha betydning for å få norske røykere til å slutte å røyke, viser en studie basert på syv datasett med over 10 000 røykere fra 2003 til 2008.

Verdiladede rusberegninger

Det ikke er mulig å gjøre nøytrale beregninger av samfunnsmessige kostnader ved rusmiddelbruk, mener rusforskere.

Flere ungdommer får hjelp

Andelen ungdommer som fikk hjelp etter villet egenskade økte fra 51 til 60 prosent fra 1994 til 2002.

Frykter økning i forbruk og skader

En privatisering av Sveriges alkoholmonopol vil føre til en markant økning i alkoholforbruket og alkoholrelaterte skader, tror forskere.

Røykeslutt krever motivasjon og plan

I overgangen fra intensjoner om å slutte å røyke til faktisk røykeslutt er motivasjon og konkrete planer avgjørende.

Utbredt bakrus i arbeidslivet

Seks prosent av deltakerne i ny studie hadde vært borte fra jobb det siste året på grunn av alkoholbruk. 24 prosent hadde vært sløve på jobb grunnet bakrus.

Mindreårige fulle på byen

Én av ti ganger ungdom drakk seg fulle, gjorde de det på utesteder der de var for unge til å drikke.

Snus effektivt for røykeslutt

Å bruke snus kan være en mer effektiv metode for å slutte røyke enn medisinske nikotinprodukter. Snus ser imidlertid ut til å opprettholde avhengigheten av nikotin.

Mindreårige kjøper tobakk selv

Selv om aldersgrensen for kjøp av tobakk er 18 år, kjøper nærmere halvparten av ungdom fra 13 til 17 år sigarettene og snusen sin selv.

Mer vold med undertrykt sinne

Fyll øker risikoen for å utøve vold, men dette gjelder bare for personer som er tilbøyelige til å undertrykke aggressive følelser.

Avhengighet reduserer straffer

Heroinavhengighet gir reduserte straffer i narkotikasaker. Det gjør ikke vanskelig sosial eller økonomisk situasjon.

Flere pol har ikke økt forbruket

Økningen av vinmonopolets utsalgssteder det siste tiåret synes ikke å ha ført til økning i det totale alkoholkonsumet.

Ingen enkle løsninger

Det er ingen enkle løsninger på narkotikaproblemene, konkluderer en gruppe internasjonalt anerkjente rusmiddelforskere i en stor kunnskapsoppsummering.

Pris og tilgjengelighet virker

Alkoholavgifter og begrensninger i serveringstider og antall salgs- og skjenkesteder er effektivt for å redusere alkoholrelaterte skadevirkninger. De populære holdningskampanjene har derimot liten virkning.

Fra hasj til tyngre stoffer

For ungdom som har problemer på andre områder øker bruk av cannabis risikoen for å starte med tyngre stoffer. For andre ungdommer er sammenhengen ikke så tydelig.

Økt heroinforbruk per bruker

Månedlig forbruk av heroin per bruker har økt med cirka 50 prosent fra midt på 1990-tallet til slutten av 2000-tallet, samtidig som prisen har sunket med over 70 prosent.

Røyking av heroin øker

Få mennesker i Norge bruker heroin, men blant disse har heroinrøyking økt i utbredelse etter 1990.

Reduserer ikke selvmordsratene

En ny studie kan ikke påvise at behandlingskjede for pasienter med villet egenskade har noen effekt på selvmordsratene. Det er ingen forskjeller i endringer i selvmordsrater mellom områder som har og ikke har innført behandlingskjede for denne pasientgruppen.