Det er en rekke store oppdrettsnasjoner med Norge spissen som nå legger forholdene til rette for genkartleggingen.

- Møtet som fant sted på Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås viser at vi nå er i ferd med å få på plass de organisatoriske og vitenskapelige elementene som er nødvendig for å kunne gjennomføre en helgenomsekvensering av laksen, sier professor og leder ved CIGENE Stig Omholt.

I tillegg til sentrale forskere innen laksefisk fra USA, Canada, Frankrike og Norge deltok representanter fra ledende sekvenseringssentre i USA, England og Canada, Norges forskningsråd, Genome Canada, og bioinformatikk-ekspertise fra Universitet i Bergen og Universitetet i Oslo.

Nystartet

I samarbeid med forskningsgrupper i Canada, står Norge bak det nystartede forskningsprosjektet cGRASP (Consortium for Genomic Research on All Salmonids Project).

Prosjektet skal over tre år bygge opp og sette sammen kunnskap som skal danne grunnlag for en storskala kommersiell utnyttelse av laksens gener. Forskningen har også som mål å danne den nødvendige basis, i form av kunnskap og organisering, for å kartlegge hele laksens genom.

Forskningen skal for det meste skje i Canada og i Norge, nærmere bestemt på FUGE-plattformen Centre for Integrative Genetics (CIGENE) ved Universitet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Møtet denne uken var det første steget i retning av å utvikle cGRASP til en internasjonal organisasjon for all genomforskning på laksefisk, og hvor helgenomsekvensering av atlantisk laks som referanseart er et hovedanliggende.

Historisk

- Møtet kan karakteriseres som historisk. Vi har nå fått synliggjort hva vi har og hva som mangler av grunnleggende ressurser for at vi skal kunne gjennomføre en mest mulig effektiv sekvensering av laksen.

- Vi har også fått stadfestet at dette er fullt mulig, og at vi vil kunne starte opp med selve sekvenseringen i løpet av et par år, sier Omholt.

På møtet ble det internasjonale forskningsmiljøet på laksefisk enig om hovedtrekkene i mål, fremgangsmåter og organisering.

- Vi har også fått grundig dokumentert den økonomiske og vitenskapelige nytteverdien i å få frem hele genomsekvensen til laksen.

- Dette er meget gledelig, og dersom Norge nå kjenner sin besøkelsestid vil vi for første, og kanskje eneste gang, kunne spille en ledende rolle i sekvenseringen av en kompleks organisme av både stor økonomisk og grunnforskningsmessig verdi, sier Stig Omholt.

Milliardindistri

Den praktiske og økonomiske gevinsten av å forstå det genetiske grunnlaget for laksens produksjonsegenskaper er stor. Oppdrettslaks er en milliardindustri for Norge. I 2003 ble 507 000 tonn oppdrettslaks omsatt til en salgsverdi på nærmere 10 milliarder norske kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.