Tidlig overgangsalder er forbundet med økt risiko for en rekke sykdommer.

– Etter overgangsalderen stiger risikoen for mange sykdommer for kvinner. For eksempel så svekkes lungene tilsvarende det å røyke 20 sigaretter daglig i løpet av ti år, sier postdoktor Kai Triebner.

Han står bak en stor studie hvor de har sammenlignet helsedata med bostedsadresse hos om lag 2000 kvinner i hele Europa.

De fant at tilgjengeligheten av grøntareal i boområdene til kvinnene er forbundet med 1,4 år senere overgangsalder sammenlignet med kvinner som bor i områder med lite grøntområde.

Det utgjør omtrent den samme positive helseeffekten som vi får av å la være å røyke.

– Mange nyere studier har pekt på de positive helseeffektene av grøntareal. Med denne studien mener vi at vi er nærmere et svar på hvorfor grøntareal er så bra for oss, sier Triebner.

Stresshormoner forbundet med tidlig overgangsalder

En tur i parken eller i skogen gir de fleste litt mer sjelefred. Pulsen er lavere. Vi slapper litt av. Denne effekten, i tillegg til fraværet av luftforurensning, kan bidra til mindre stress. Fra før av er det nemlig kjent at luftforurensning blant annet kan gi dårligere søvn.

Kai Triebner ser en sammenheng mellom fraværet av stress og utvikling av overgangsalderen.

– Metabolismen, eller stoffskiftet av stresshormonet kortisol er forbundet med stoffskifte av kjønnshormoner, forklarer Triebner.

At kvinner som bor i områder med god tilgang til grøntareal kommer senere i overgangsalderen enn kvinner som ikke har denne tilgangen, understøtter hypotesen om at tidlig overgangsalder blant annet er forbundet med stress.

Forskjell på sør og nord

Triebner og forskningsgruppen fant også at effekten av grøntareal var større på nordboere enn på kvinner i Sør-Europa.

– Det er ikke helt klart hvorfor. Generelt er det mye mindre grøntområde i Sør-Europa på grunn av værforholdene, men også ulik livsstil kan spille en rolle. Er det sol i Bergen så vil alle ut, men er det sol i Sør-Europa så holder de seg kanskje helst inne? foreslår Triebner.

Grøntareal på bostedsadressene har forskerne definert ved hjelp av satellittbilder. Datamaskiner har analysert hva som er grønt og ikke grønt og indeksert på en skala fra minus en til pluss en.

Datamaskinene har imidlertid ikke hatt tilgang til informasjon om hvor tilgjengelig grøntarealet er for de som bor rundt.

– Om du bor på landet, er det ikke sikkert du kan benytte seg av markene som er rundt deg hvis det er dyrket mark eller beiteområder. Kvaliteten på grøntarealene kan spille inn på effekten, sier Triebner.

I datamaterialet har de kun med informasjon fra én norsk by – Bergen.

Referanse:

Kai Triebner mfl.: Residential surrounding greenspace and age at menopause: A 20-year European study (ECRHS). Environment International, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Lungene svekkes i overgangsalderen

Hvorfor ønsker noen kvinner keisersnitt uten en medisinsk begrunnelse?

Misnøye med ungdomskroppen påvirker deg som voksen