Forsker vil nyansere fremstillingen om at kvinner som selv ønsker planlagt keisersnitt, gjør det av hovedsakelig overfladiske grunner. (Illustrasjonsfoto: Official / Shutterstock / NTB scanpix)
Forsker vil nyansere fremstillingen om at kvinner som selv ønsker planlagt keisersnitt, gjør det av hovedsakelig overfladiske grunner. (Illustrasjonsfoto: Official / Shutterstock / NTB scanpix)

Hvorfor ønsker noen kvinner keisersnitt uten en medisinsk begrunnelse?

– Skremmende fødselsopplevelser er noe av det som ligger bak, sier forsker. Hun håper å nyansere bildet om at kvinnene gjør det av overfladiske grunner.

Publisert

Keisersnitt er en operasjon som ifølge nhi.no kan medføre komplikasjoner for både mor og barn og skal som hovedregel ha en klar medisinsk begrunnelse.

Det skjer likevel at gravide ber om å få innvilget keisersnitt, uten at det er noen medisinske årsaker til det. I disse tilfellene blir det opp til en lege å vurdere om ønsket om planlagt keisersnitt skal innvilges.

Lege og stipendiat Kristiane Tislevoll Eide ønsket å undersøke hvorfor disse kvinnene ønsker keisersnitt.

Med økt kunnskap om dette vil det kanskje være mulig innrette barsel- og fødselsomsorgen på en god måte.

Skremmende fødselsopplevelser dominerer

Eide gjennomførte 17 dybdeintervju med kvinner som ønsker keisersnitt uten en medisinsk begrunnelse.

Kristiane Tislevoll Eide er lege og stipendiat ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)
Kristiane Tislevoll Eide er lege og stipendiat ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

I tillegg ledet hun gruppeintervju bestående av helsepersonell med erfaring fra fødselshjelpen og samtaleprosessen til kvinnene.

Ut ifra dette identifiserte hun ulike grupper av kvinner som ønsker keisersnitt:

– Blant de intervjuede var det enkelte kvinner som aldri hadde født før, men som hadde en frykt for fødsel som kunne være både svært intens og abstrakt. Ifølge helsearbeiderne kunne dette noen ganger ha bakgrunn i for eksempel tidligere overgrepshistorier, sier Eide.

Gruppen som imidlertid dominerte var flergangsfødende som hadde en skremmende førstegangsfødsel, som kan ha resultert i hastekeisersnitt, eller vansker i barseltiden som de håper å unngå ved å forløse barnet ved et planlagt keisersnitt.

– Her var det en gruppe med det vi kaller sekundær frykt for å føde vaginalt, med utgangspunkt i en tidligere opplevelse. En annen gruppe ønsket keisersnitt fordi de mente selv at de hadde en høy risiko for at vaginal fødsel ville ende i hastekeisersnitt, sier Eide. Disse kunne være mindre preget av frykt.

FAKTA OM KEISERSNITT

  • Årlig utføres over 10 000 keisersnitt i Norge. Forekomsten av keisersnitt har de senere år vært stabil på rundt 17 prosent, og siden 2001 har hvert sjette barn blitt forløst med keisersnitt.
  • Keisersnitt kan deles i to hovedkategorier: planlagte og akutte. Planlagt keisersnitt vil si at beslutningen blir tatt minst åtte timer før inngrepet gjøres.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)

Noen med svak begrunnelse

Fokusgruppene med helsepersonell identifiserte også en siste, sjelden gruppe:

– Disse var ikke preget av frykt, og begrunnelsen for å få innvilget keisersnitt var for svak. Her var det vanskelig å få til en god dialog ifølge helsearbeiderne. Den gruppen identifiserte imidlertid ikke jeg i mine intervjuer med de gravide, sier forskeren.

Ønsker å nyansere debatten

Eide håper at forskningen hennes kan være med på å nyansere bildet som enkelte ganger dominerer i media om at kvinner som selv ønsker planlagt keisersnitt fremstilles som å gjøre det av hovedsakelig overfladiske grunner:

– Det viser også viktigheten av kommunikasjon mellom helsepersonell og den fødende, både i forkant og i etterkant av fødselen, spesielt hvis fødselsopplevelsen har vært dramatisk eller skremmende. Det kan kanskje være med på å forebygge denne typen keisersnitt senere, sier stipendiaten.

Ikke alltid best å unngå

Eide legger også til at det imidlertid kan være vanskelig å identifisere og følge opp hvem som trenger en slik samtale etter fødselen eller ikke. Dette fordi medisinsk udramatiske hendelser likevel kan oppleves dramatisk for de som opplever dem:

– Derfor er det ikke i alle tilfeller det er mulig, eller ønskelig å unngå planlagt keisersnitt hvor det ikke foreligger en medisinsk fysisk begrunnelse. Et planlagt keisersnitt kan i noen tilfeller gi best netto helsegevinst for den fødende og barnet psykisk sett, understreker Eide.

Eides generelle inntrykk etter intervjuer med helsepersonell og gravide, er at jordmødrene legger til rette for god oppfølging av kvinnene med samtaler i svangerskapet og planlegging av fødsel.

– Stort sett er kvinnene veldig fornøyd med oppfølgingen de får.

Referanse:

Eide, K.T. m.fl: Maternal reasons for requesting planned cesarean section in Norway: a qualitative study. BMC Pregnancy and Childbirth. (2019) https://doi.org/10.1186/s12884-019-2250-6

Artikkelen er en del av Eide sin avhandling i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen. Fra materialet planlegges ytterligere to artikler: En hvor Eide ser nærmere på rådgivningsprosessen, og en hvor hun går den etiske problemstillingen i valget mellom planlagt keisersnitt og vaginal fødsel nærmere i sømmene.