Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Speilbilde. Kroppsbilde. Idealbilde. Selvbilde. Slik du opplever deg selv i ungdommen, får konsekvenser senere i livet. Det kan nytte å tenke nytt og realistisk om deg selv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Speilbilde. Kroppsbilde. Idealbilde. Selvbilde. Slik du opplever deg selv i ungdommen, får konsekvenser senere i livet. Det kan nytte å tenke nytt og realistisk om deg selv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Misnøye med ungdomskroppen påvirker deg som voksen

Ungdommer som er misfornøyde med kroppen sin, eller opplever lite tilfredshet med livet, har dårligere helse i voksenlivet, viser en nylig publisert studie.

Publisert

Når man blir bombardert med idealbildet presentert i glansede magasiner eller sosiale medier er det lett å finne feil med seg selv. Skulle ikke rompa vært større eller mindre? Musklene mer definerte? Midjen litt smalere? Skulle jeg ikke hatt mer penger og burde jeg ikke vært gladere?

Forskere ved Universitetet i Bergen har sett på sammenhengen mellom det de kaller kroppsmisnøye og tilfredshet med livet i ungdomstiden og helsen senere i livet.

– Vi koblet data fra 9000 ungdommer i alderen 12-19 år i Nord-Trøndelag innsamlet i 1997 og sammenlignet det med data fra Reseptregisteret 18 år etter. Vi fant en klar sammenheng mellom opplevelse av utilfredshet og kroppsmisnøye i ungdommen og bruk av midler mot ulike infeksjonssykdommer, muskel- og skjelettlidelser, sovemedisiner og antidepressiva i voksen alder, sier professor i allmenn- og samfunnsmedisin Eivind Meland.

Han var en av veilederne til Adelheid-Charlotte Wærholm, som skrev masteroppgaven som den nylig publiserte artikkelen er basert på.

Kan behandles klinisk

Sammenhengen var helt uavhengig av ungdommenes faktiske vekt, målt i BMI, og var også lik for både kvinner og menn. BMI eller kroppsmasseindeks er et mål på hvor tung du er i forhold til høyden.

– At misnøyen med egen kropp for eksempel er uavhengig av ungdommenes faktiske BMI kan vise at dette dårlige kroppsselvbildet er internalisert og kulturelt, sier Meland.

Han mener at samfunnet her kan ta et ansvar for å fremme kroppsaksept, men peker også på at det er mulig å behandle denne typen psykologiske tilstander med relativt enkle terapeutiske grep.

– Gjennom for eksempel kognitiv eller metakognitiv terapi kan man få ungdommene til å tenke nytt om sine egne bekymringer omkring egen kropp eller andre forhold i livet. Å jobbe med å finne aksept for seg selv og ha realistiske forventninger til livet kan gi god effekt, sier samfunnsmedisineren.

Kan være bakenforliggende årsaker

En slik studie på ungdomsbefolkningen er unik, men det er tidligere blitt gjort studier i andre land, som viser god effekt av å jobbe aktivt med å forbedre ungdoms selvfølelse:

– Dette kan tyde på at forebyggende medisin må vektlegge sterkere det å endre ungdommenes selvfølelse, for eksempel gjennom kognitive og mindfulness-teknikker, nevner Meland.

UiB-studien har sett på et statistisk forhold mellom kroppsmisnøye og tilfredshet og helsen senere i livet. Forskerne kjenner ikke til om det kan være bakenforliggende årsaker som kan justere både risikoen for kroppsmisnøye og dårlig helse.

– Det kan være at det er konkrete utfordringer i ungdommenes liv som både gir dem lav tilfredshet, gjør dem overdrevent selvkritiske, og som også gjør dem syke i fremtiden, peker Eivind Meland på.

Referanse:

Adelheid-Charlotte Wærholm, Eivind Meland, Reidun L. S. Kjome: Can subjective well-being and body concern in adolescence predict prescribed medication in adulthood? Findings from the Nord-Trøndelag Health Study and the Norwegian Prescription Database, Scandinavian Journal of Public Health, 2019 (Sammendrag)