All internasjonal forskning viser at tidlig behandling av stamming er viktig, men flere foreldre får beskjed om at de skal vente og se (Illustrasjonsfoto: Lordn / Shutterstock / NTB scanpix).
All internasjonal forskning viser at tidlig behandling av stamming er viktig, men flere foreldre får beskjed om at de skal vente og se (Illustrasjonsfoto: Lordn / Shutterstock / NTB scanpix).

To av tre barn som stammer slutter før de er sju år

Men hvorfor gjør ikke alle det? Forskere vil undersøke om det henger sammen med språkferdighetene deres.

Published

– De fleste som stammer begynner når de er mellom to og fire år, men mange slutter før de begynner på skolen, sier Elaina Kefalianos, som er stammeforsker ved Universitetet i Melbourne, Australia.

I en ny studie fant hun nemlig ut at to av tre barn som stammer ved fire års alder, har sluttet å stamme ved sju år.

Kefalianos er på forskningsopphold ved Universitetet i Oslo. Hun er med i det store stammeprosjektet Effective Stuttering Treatment (EST).

Forskeren har allerede fått en pekepinn på hva som skiller de som har sluttet å stamme og de som ikke har det.

Språkferdigheter kan være forklaringen

Jenter som hadde sterkere språkferdigheter da de var to år gamle, hadde oftere sluttet å stamme da de hadde blitt sju år gamle, enn jenter med svakere språkferdigheter.

Dette kan altså tyde på at sterke språkferdigheter kan ha positiv innvirkning på hvordan stammingen utvikler seg.

Et annet resultat som støtter dette, var at både jenter og gutter som hadde sluttet å stamme da de var rundt sju år, hadde bedre språk enn de som ikke hadde sluttet å stamme.

Men det er slett ikke sikkert det er slik det henger sammen.

Derfor vil Kefalianos, sammen med UiO-forskere, finne ut om språkferdigheter faktisk påvirker om barna fortsetter å stamme eller ikke ‒ eller om språkferdighetene forskerne har observert ved sju års alder rett og slett er et resultat av stamming over tid.

Norske barn som stammer får ulik behandling

I Norge har det variert hvilken behandling som blir gitt til barnehagebarn som stammer. De siste årene har det vært et økende tilbud og interesse for kurs i ulike behandlingsprogram med dokumentert effekt. Men det finnes også behandlingsprogram som forskning enda ikke har dokumentert effekten av, som også er i bruk. Og siden mange barn slutter å stamme uten at de har fått behandling, er det mange foreldre som får beskjed om at de skal vente og se.

All internasjonal forskning viser at tidlig behandling er viktig. Og tidlig vil si før skolealder.

Linn Stokke Guttormsen ved Universitetet i Oslo har Norges første doktorgrad på stamming. Doktorgraden hennes bekrefter dette.

– Mine forskningsfunn viser at barn kan bli påvirket av sin egen stamming. For disse barna er det viktig å få tilbud om behandling. Hvis barnet for eksempel får dårligere selvtillit på grunn av stammingen eller viser negative følelser som frustrasjon når han eller hun stammer, så er det viktig at foreldrene tar kontakt med en logoped, oppfordrer Guttormsen, som selv er utdannet logoped.

Hvordan påvirker stamming barnet?

Foreldrene mener at stammingen påvirker barna på ulike måter, ifølge forskningen til Guttormsen. Barna kan oppleve vanskeligheter når de snakker med andre eller ha ulike negative følelser knyttet til stammingen.

Barnehagelærerne ser også at stammingen påvirker barna.

‒ Det betyr at vi må ta foreldre og barnehagepersonell på alvor når de uavhengige av hverandre ber om hjelp. De kan ha viktig informasjon om hvordan barna blir påvirket av stammingen, sier Guttormsen.

Kari-Anne Bottegaard Næss er leder for stammeprosjektet. Hun mener det er viktig å finne ut hvilken behandling som fungerer best for ulike barn.

– Siden det ikke er kjent hva som er årsaken til at noen slutter å stamme, og andre stammer gjennom livet, er det viktig å utvikle kunnskap om hvordan stamming kan behandles ‒ og ikke minst hvilke tiltak som virker for hvem. Det er dette vi skal undersøke i prosjektet, sier Næss.

Stammeprosjektet Effective Stuttering Treatment (EST) er finansiert av Norges forskningsråd.

Referanser:

Elaina Kefalianos med flere: The History of Stuttering by 7 Years of Age: Follow-Up of a Prospective Community Cohort, Journal of Speech, Language and Hearing Research 2018. 10.1044/2017_JSLHR-S-16-0205

Linn Stokke Guttormsen: A multimethod study of the impact of stuttering on children. Doktorgrad, Universitetet i Oslo 2018.