Det har vært en vanlig oppfatning at små barn ikke blir så påvirket av å stamme. En ny doktorgrad viser at dette ikke er tilfelle.

Linn Stokke Guttormsen har studert 38 barnehagebarn som stammer. Hun finner, i motsetning til det man har trodd tidligere, at barna kjenner mye på hvordan andre reagerer når de snakker.

– Barn som stammer sliter mer med negative tanker om måten de snakker på enn andre barn, sier hun.

Mange blir mobbet

Men barna er ikke like.

– Noen kan stamme i ett eller to år og ikke være bevisst det eller oppleve negative reaksjoner på stammingen. Men for andre barn kommer de negative opplevelsene umiddelbart.

Disse barna kan få dårligere selvtillit og trekker seg mer ut av sosiale situasjoner. Det kan skyldes at de blir mobbet. Det kan også være fordi andre barn og voksne ikke har tålmodighet til å høre på hva de har å si.

Studier som er gjort på voksne, viser at de negative opplevelsene gir den som stammer dårligere livskvalitet og isolerer seg sosialt.

Har samlet forskning om barn som stammer

De fleste begynner å stamme når de er mellom to og fire år, men mange slutter å stamme før de begynner på skolen.

Derfor har rådet tidligere vært at det er lurt å vente og se før behandling starter.

Guttormsen, som nå snart skal forsvare den første doktorgradsavhandlingen om stamming i Norge, har samlet all tilgjengelig forskning på studier av tanker og holdninger hos barn som stammer.

Hun slår fast at det ikke er en god strategi å vente.

– Det er ikke noen grunn til at et barn skal oppleve stor frustrasjon når vi har mulighet for å gi dem behandling, mener hun.

En viktig del av doktorgraden hennes har vært å utvikle et instrument for å måle om barn blir påvirket av stammingen eller ikke.

Hvorfor stammer noen?

Hvorfor noen slutter å stamme og andre ikke, vet ikke forskerne.

De vet heller ikke sikkert hvorfor noen begynner å stamme. Det er mange teorier som peker på flere årsaker. Men de vet at det kan være arvelig.

Hjerneforskning viser at de som stammer har ulik hjernefunksjon og -struktur, men slike studier har bare blitt gjort på voksne. Det er derfor vanskelig å si sikkert om hjerneforskjellene er en konsekvens av stammingen eller selve årsaken til den.

Hva er det som virker?

Hilda Sønsterud har vært logoped i 20 år. Hun jobber på Statped og gjennomfører for tiden en studie ved Universitetet i Oslo hvor hun studerer behandling av voksne som stammer.

– Vi vet at mange ulike stammebehandlinger fungerer, men fortsatt vet vi faktisk ikke hva som fungerer best for hvem. Vi vet heller ikke når barnet er mest påvirkelig for behandling.

Likevel anbefaler hun å søke hjelp så tidlig som mulig.

Må få større kontroll over situasjonene

Sønsterud undersøker ulike behandlinger og prøver å finne ut hva som har mest nytteverdi for den enkelte.

– Det er sjelden at voksne som stammer, slutter å stamme. Men mange kan snakke med mye mindre spenning og energi. Flere håndterer stammingen bedre i enda flere situasjoner. Og flere oppnår større kontroll og trygghet.

I de foreløpige analysene ser hun at det å forsøke å unngå situasjoner påvirker livskvaliteten til en som stammer. Skal jeg ta den telefonen eller la være? Skal jeg gå på det jobbintervjuet eller ikke?

– Mange som stammer bruker altfor mye av sin oppmerksomhet på stammingen. Frykten for å stamme kan ligge der som en stor og kontinuerlig trussel. Det tapper dem for energi, sier Sønsterud.

Hvordan bli så trygg at du tør?

Det er mange veier til en behandling som kan oppleves god, sier Sønsterud.

– Det er så mange ulike personer og personligheter. Det er derfor en kunst å komme fram til akkurat den behandlingsformen som passer den enkelte. Er du en introvert person, fungerer det ikke å gå ut på gata for å snakke med fremmede, mener hun.

Men riktig logopedisk behandling kombinert med eksponeringsterapi er den behandlingen som har best dokumentert effekt, sa Sønsterud til forskning.no i 2017.

Da skrev vi om Berit Løkken som gikk ut på gata for å ta kontakt – og bevisst stamme – foran vilt fremmede.

Sønsterud mener at det er viktig å ikke henge seg for mye opp i ett enkelt behandlingsopplegg.

– Forskning viser at det meste fungerer, men vi må bare finne ut hva som hjelper for hvem. Derfor må vi som logopeder våge å prøve ut forskjellige ting i stedet for å kjøre alle inn i ett program.

Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo starter nå opp et nytt prosjekt hvor de tar sikte på å finne den mest effektive måten å behandle barnehagebarn som stammer.

Les også

Berit Løkken stammer, men det er det nesten ingen som vet