Hvis ingen sier til deg at du er annerledes, vet du det ikke selv.

Berit begynte å stamme i 4-årsalderen, men det var det ingen rundt henne som brydde seg noe om. Derfor fikk hun heller ikke vite det.

– I vår familie var det vanlig å stamme. Både faren min, storebroren min og to av søskenbarna mine stammet.

Men da hun begynte på barneskolen, endret det seg brått. Da fikk «BBBBerit» spørsmål om hvilken indianerstamme hun tilhørte.

– Det var vondt, sier hun. Øynene hennes fylles med tårer når hun tenker tilbake til denne tiden. Hun presiserer likevel at hun aldri opplevde det som mobbing.

Førstkommende lørdag vil hun være med på lanseringen av boken Ord til besvær – Livet med stamming på Eldorado Bokhandel i Oslo. Boken er et resultat av et prosjekt som har tatt sikte på å kartlegge hvordan stamming virker inn på livskvalitet.

En godt bevart hemmelighet

Berit Løkken tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om, de såkalte skjulte stammerne. De er også ganske ukjent for forskningen.

Fra hun var ganske liten lærte hun seg å lynraskt bytte ut ord i setninger etter hvert som hun fikk forvarsel om at nå kommer det et ord som byr på problemer.

Derfor er stammingen hennes ofte en godt bevart hemmelighet for dem som ikke kjenner henne så godt.

Denne strategien fungerer stort sett. Men det er svært energikrevende. Hun kan til tider bli fryktelig sliten av alle forvarslene som kommer, samt det å finne alternative ord.

Og av og til finnes de slett ikke.

– Her om dagen skulle jeg og sønnen min kjøre innom McDonalds Drive Through. Det var jeg som kjørte og derfor jeg som måtte bestille en Cheeseburger uten dressing av en mann jeg ikke ser.

Men like før hun skulle si setningen, kom forvarselet på ordet «dressing». Den velkjente klumpen i magen, og brystet strammet seg. Hun klarte bare ikke å si «dressing». Hun sa «salsa» i mangel på et godt synonym.

Mannen forsto ikke hva hun mente, og etter tre mislykkede forsøk på å bli forstått måtte sønnen i passasjersetet etter hvert trå hjelpende til.

De skjulte stammer like mye

Hilda Sønsterud holder på med en doktorgrad om stamming. Der behandler hun 18 personer som stammer, inkludert flere skjulte stammere. Blant dem er Berit Løkken.

Ingen vet hvor stor andel de skjulte stammerne utgjør av de i befolkningen som stammer, forteller Sønsterud. Forskning på dette fenomenet eksisterer nesten ikke. Forskning på stamming er generelt ganske sparsom. En regner med at i underkant av én prosent av befolkningen stammer.

– Men da jeg rekrutterte til doktorgradsprosjektet mitt, ble jeg oppmerksom på at skjult stamming angår mange flere enn vi hadde trodd.

Berit Løkken har aldri snakket med noen som har det samme problemet som henne. Hun har derfor ved flere anledninger opplevd at hun ikke hører helt hjemme blant stammere, fordi utfordringen hennes er så lite synlig.

– Jeg har enkelte ganger følt meg avvist. Men nå har jeg lært at jeg også har en plass innenfor logopedien. Det skulle jeg gjerne visst tidligere.

Hvordan klarer de det?

Stadig mer forskning tyder på at det er nevrologiske forskjeller mellom personer som stammer og de som ikke stammer. Disse er knyttet til hjerneaktivering og hjernestruktur og kan ses på avansert røntgen. Mye tyder også på at stamming kan være arvelig.

• Les også: Stamming kan skyldes mindre blodtilførsel til områder i hjernen

Sønsterud finner at de fleste som stammer, også de med hørbar stamming, prøver å unngå enkelte ord og situasjoner for å skjule stammingen sin. Det er derfor vanskelig å definere hva som er åpen og skjult stamming.

– Logopeder har fått flere redskaper for å måle stamming. De finner at de med skjult stamming opplever like mye stammebesvær som andre stammere. De kjører bare en lynrask risikoanalyse på om de vil klare å si et ord og bytter det ut med et annet, forteller hun. 

Det er vanskelig å forstå hvorfor noen klarer å skjule stammingen sin så godt at nesten ingen vet om den. Sannsynligvis er de langt over gjennomsnittet språksterke, mener Sønsterud.

Det krever mye energi

– Blir det mange slike situasjoner som den på McDonalds i løpet av en dag, blir jeg temmelig utslitt, forteller Løkken.

Når hun skal prøve å unngå å stamme, kan hun noen ganger glemme å puste. Kroppen blir anspent, og hjernen jobber på høygir.

Det krever enormt mye energi å være en skjult stammer.

–  For mange er det et tidsspørsmål før de ser at kostnaden blir for høy med å skjule stammingen sin. Sønsterud jobber også som logoped ved Statped.

Den psykologiske belastningen er nemlig vel så stor hos de med skjult stamming, forteller hun. Frykten for å stamme er mye verre enn selve det talemotoriske problemet.

– Stammere er ikke i utgangspunktet mer følsomme eller engstelige enn andre, men fordi de har en utfordrende talevanske blir de mer engstelige og får totalt en større psykologisk belastning, sier Sønsterud.

Stamming er som en løk, mener hun.

– Jo mer strev, jo flere lag blir det lagt på med negative tanker, følelser og unngåelsesatferd. Hvis du klarer å skrelle av alle disse lagene og kommer ned til kjernen, er det lettere å jobbe med stammingen.

Sto på en bruskasse på Egertorget

I dag er det flere metoder som brukes i behandlingen av stamming. Logopedisk behandling kombinert med eksponeringsterapi er den som har best dokumentert effekt, ifølge Sønsterud.

Terapiformen har også Løkken prøvd ut. Da hun var rundt 40 år, meldte hun seg på et kurs i det såkalte McGuire-programmet. Her ble deltakerne blant annet bedt om å ta kontakt med vilt fremmede på gata. Nå skulle de bevisst stamme overfor de fremmede – riktignok med å stamme på «ufarlige» ord – men svært ubehagelig uansett.

– Vi gikk to og to ut. Det var utrolig interessant. Når den som henvendte seg stammet, så vi at den de kontaktet svarte den andre. Det føltes som om stammeren ble umyndiggjort.

Kurset endte med at Løkken og de andre deltakerne sto på en bruskasse på Egertorget i Oslo og holdt en tale, ilagt mye bevisst stamming på «ufarlige» ord.

– Det ga en enorm mestringsfølelse, sier hun.

Men nye, uvante teknikker må vedlikeholdes. Dette krevde mye og ett år etter McGuire-programmet, falt Løkken tilbake til sine gamle, unyttige teknikker igjen. Noen år senere returnerte hun til logopedbehandling ved Statped i forbindelse med doktorgradsprosjektet ledet av Sønsterud. Hun føler at det har hjulpet henne aller mest.

Sønsterud mener at det er viktig å ikke henge seg for mye opp i ett enkelt behandlingsopplegg.

– Forskning viser at det meste fungerer, men vi må bare finne ut hva som hjelper for hvem. Derfor må vi som logopeder våge å prøve ut forskjellige ting i stedet for å kjøre alle inn i ett program.

• Les også: Er det greit å fullføre setningene til en som stammer?

Mange får ikke realisert drømmen sin

Da Norsk Interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS), Statped Sør-Øst og Høgskolen i Oslo og Akershus gjorde en spørreundersøkelse blant personer mellom 18 og 72 år som stammer, resulterte det blant annet i en masteroppgave.

De aller fleste sier i denne undersøkelsen at stammingen hadde vært en merbelastning i livet. Flertallet mener livet ville vært annerledes om stammingen ikke hadde vært der. Noen ville tatt andre valg både når det gjelder utdanning og yrke.

Det er også Sønsteruds inntrykk, midt i arbeidet med doktorgraden, at mange ikke får realisert sine drømmer på grunn av stammingen.

– Jeg ser at det er flere som har latt være å søke på noe de har ønsket. Men heldigvis er det også mange som har funnet verktøy og kan følge drømmen sin.

• Les også: - Stammere diskrimineres på arbeidsmarkedet

Berit Løkken har ikke latt stamming begrense seg, selv om hun slet med å utvide synonymordboka som ferdigutdannet ingeniør i forbindelse med faguttrykk.

I dag er telefon og muntlige presentasjoner arbeidsredskapene hennes i jobben i VWR International, hvor hun selger kjemikalieprodukter som brukes på laboratorier. Men det vanskelige ordet «produkt» blir ofte byttet ut med «artikkel».

Har fått et bedre liv

Jo eldre Berit Løkken har blitt, jo lettere har det blitt å leve med stammingen.

– Jo mer rolig og avbalansert jeg har blitt som person, jo enklere har det blitt. Men fortsatt er det perioder hvor alt blir vanskelig. Da bruker jeg enormt mye energi på å komme meg gjennom dagen.

Likevel klarer hun å se noe positivt i stammingen.

– Alle har noe som er utfordrende i livet sitt. For meg er det stammingen. Det kunne vært noe langt verre.