Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

170 førsteårsstudenter ble spurt om hva de synes om mentorordningen ved UiO. (Illustrasjonsbilde: stockfour / Shutterstock / NTB scanpix)
170 førsteårsstudenter ble spurt om hva de synes om mentorordningen ved UiO. (Illustrasjonsbilde: stockfour / Shutterstock / NTB scanpix)

Mentorordning skal hjelpe lærerstudenter til å tenke som en lærer

En god overgang til rollen som lærer er noe av det viktigste mentorordningen bidrar til, sier studentene selv.

Publisert

I et undervisningsrom på Universitetet i Oslo (UiO) sitter tolv engelsklærerstudenter. Foran tavlen står en erfaren lærer som for noen dager tidligere hadde med seg studentene på besøk i engelskundervisningen sin.

«Gå sammen tre og tre. Hva har dere tenkt på etter skolebesøket? Var noe overraskende eller noe som satte tankene i sving?», spør mentor.

Studentene snakker om sammenhenger mellom klasseledelse, arbeid med relasjoner og faglig innhold. Og om arbeidsro:

«Jeg syntes det var overraskende mye bråk egentlig…» begynner en student.

Mentoren forklarer hvilke vurderinger hun gjorde i situasjonen og diskusjonen går videre i plenum: Er det ok at elevene snakker uten å rekke opp hånda hvis det er på engelsk? Er det andre og bedre måter å dele elevene inn i grupper på? Og hvordan vil de ha det i sitt fremtidige klasserom?

Reflekterer sammen med mentor og medstudenter

Situasjonen over er hentet fra en studie av mentorordningen, PROMO, ved Lektorprogrammet på UiO.

Det er en ordning hvor lærerstudenter møtes tre ganger per semester sammen med en erfaren lærer som jobber i skolen. Programmet inneholder skolebesøk, aktiviteter på campus og samtaler. Lærerstudentene kan velge å delta i ordningen gjennom hele utdanningen sin.

Forskerne Ida Hatlevik og Eli Lejonberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning følger et kull studenter gjennom mentorordningen i hele deres studieløp:

– Studien vil gi oss et bilde av hvordan ordningen fungerer i lærerutdanningen. Og vi ser allerede at de studentene som starter med ordningen fra første semester har utbytte av den, forteller Eli Lejonberg.

I første omgang har forskerne samlet 170 svar fra førsteårsstudenter i to spørreundersøkelser. I tillegg har de intervjuet studenter og mentorer, og forskerne har observert planlegging, gjennomføring i studentgruppene, referater og dokumenter knyttet til ordningen.

Å tre inn i rollen som lærer

Hatlevik og Lejonberg finner at det særlig er to behov de ferske studentene mener ordningen treffer på. Noe av det viktigste handler om å begynne å utvikle en identitet som lærer:

Forskerne beskriver hvordan studentene skal forholde seg til og bli bevisst sine nye roller. I første omgang gjennom å gå fra å selv være elev, til å bli student. Deretter skal de inn i rollen som lærer, og se på seg selv som lærer. Det siste kan være krevende, forteller forskerne.

En av studentene i studien sier det slik: «Når man går rundt og har engelsk historie får man ikke følelsen av at man studerer til å bli lærer, men at man studerer til å bli historiker. Der har PROMO for min del vært veldig viktig.»

En annen student beskriver at det er en jobb å endre tankegangen:

«Sånn som jeg, som kommer rett fra videregående nå. Det er veldig annerledes å skulle tenke som en lærer, i forhold til det å skulle tenke som en elev. Det er veldig fint med PROMO: at vi får hjelp til å bytte den tankegangen.»

Et sosialt og faglig nettverk

I tillegg peker studentene i studien på at mentorordningen også bidrar til et viktig nettverk, ifølge Lejonberg . De blir naturlig nok kjent med mennesker i sin nye hverdag, og finner seg til rette på universitetet. En student går så langt som til å mene at den første samlingen gjorde mer enn hele fadderuka til sammen.

– Studentene oppgir også at koblingen i programmet kombinerer deres behov. Gjennom å jobbe med erfaringer og nye roller i sine grupper, skaper de samtidig sosiale og faglige relasjoner til andre i samme studieløp. De får økt innsikt i hva de utdanner seg til, utdyper Lejonberg.

Som to av studentene sier det i undersøkelsen:

«Mentoren satte i gang flere forskjellige aktiviteter som gjorde at man […] fikk reflektert over og snakket sammen om hva det vil si å være lærer, og hvordan det ville bli. Jeg har vært litt usikker på om læreryrket egentlig er noe for meg.[…] Nå tror jeg det kan bli veldig bra.»

«Jeg har med PROMO fått en forståelse for at hvis jeg vil bli en ordentlig god lærer, så krever det av meg at jeg har god kunnskap og mye innsikt i det faget jeg underviser i.»

Forskerne har vært opptatt av å spørre hvorfor noen velger å ikke delta i ordningen, men her mener studentene det stort sett ligger praktiske årsaker bak, og ikke ordningen i seg selv.

– De er veldig tydelig positive når de snakker om ordningen, men pekte på utfordringer eksempelvis knyttet til tidspunkt for møter, sier Lejonberg.

Kobler lærerutdanningen og jobb i skolen

Lejonberg forteller at studentene er opptatt av at møtene er strukturerte med relevante oppgaver og dialog, og er laget med utgangspunkt i deres behov. De gir også uttrykk for at kontakten med mentor, som primært jobber i skolen, tilfører noe utover kontakten med det faglige på universitetet og praksis.

– Det er spennende å bli kjent med noen som er lærer i dag, og har akkurat de fagene som de selv skal bli lærere i. Det hjelper dem å oversette det de lærer i utdanningen til arbeidet i skolen senere, sier Lejonberg.

Effekten forsterkes av at mentorene er valgt ut for sin skolering som veiledere og interessen de har for utviklingen til kommende lærere, forklarer forskerne.

Samtaler og skolebesøk gjennom hele studiet

– Formålet med mentorordningen er å gi lektorstudentene et forum for å ta et steg tilbake og reflektere over aktuelle områder akkurat der de er i studieløpet, forklarer Lejonberg.

Mentorene er faglærere i skolen, som har gjennomført veilederutdanning og har formell kompetanse innen profesjonsutvikling.

– Det vi har sett så langt tyder på at denne koblingen er et godt verktøy for å jobbe med studiemiljø, samtidig som studentene tidlig får kjennskap til og reflekterer over lærerens rolle og oppgaver. Det hjelper dem å se hvordan innholdet i utdanningen er relevant for deres jobb senere, avslutter Lejonberg.

Referanse:

Ida Katrine Riksaasen Hatlevik og Eli Lejonberg: «Mentoroppfølging i lektorutdanningen: Hvordan oppfølging ved en mentor kan bidra til en god studiestart for lektorstudenter», Acta Didactica Norge, 2019.