Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Elever som fikk opplæring i å vurdere kilder skrev mer sammenhengende fiktive leserbrev, vurderte kildene sine grundigere og husket bedre hvor de hadde hentet informasjonen (Foto: WAYHOME studio / Shutterstock / NTB scanpix).
Elever som fikk opplæring i å vurdere kilder skrev mer sammenhengende fiktive leserbrev, vurderte kildene sine grundigere og husket bedre hvor de hadde hentet informasjonen (Foto: WAYHOME studio / Shutterstock / NTB scanpix).

Hvordan kan elever bli flinkere på kildekritikk?

Elever på videregående skole ble mer bevisste på sitt eget utvalg av kilder etter å ha fullført et skreddersydd undervisningsprogram i kildekritikk.

Publisert

– Elever på videregående skole tror nok at de har litt mer kontroll på kildeinformasjon og kildekritikk enn det de egentlig har.

Ordene kommer fra professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Helge Strømsø.

Utsagnet står i en viss kontrast til en spørreundersøkelse som nylig ble sluppet av Store Norske leksikon. Denne undersøkelsen viser at det er de yngre som etter sigende har det meste på stell når det kommer til å vurdere kilder.

– Nasjonale og internasjonale studier er derimot ganske samstemte sier Strømsø.

– Studenter og skoleelever legger i liten grad merke til kildeinformasjon med mindre de bes om å gjøre det eller om de leser noe som er av stor personlig betydning for dem.

Strømsø og kolleger har utviklet et undervisningsprogram som tar sikte på å gjøre skoleelever mer bevisste på sin kildebruk. Sammen med kolleger har han nettopp fått publisert en forskningsartikkel som ser nærmere på effekten av undervisningsopplegget.

Hvor kommer informasjonen fra?

Undervisningsopplegget som forskerne utviklet ble testet på 250 norske elever i videregående skole.

Elevene skulle lære om hvilke trekk som kan si noe om en kildes troverdighet.

Kildetrekkene det er snakk om kan for eksempel være:

  • Informasjon om enkeltperson og organisasjon som har publisert teksten
  • Informasjon om til hvilket formål innholdet ble produsert
  • Forfatterens tilknytning
  • Teksttype, for eksempel om det er en lærebok, en blogg eller en nyhetssak
  • Når teksten er publisert og publikasjonssted

En tekst der det fremgår at forfatteren er en professor tilknyttet et universitet, vurderes annerledes enn et blogginnlegg fra en ukjent forfatter. En ny artikkel kan være mer oppdatert enn en gammel, og så videre. Dette kan være innlysende kunnskap for en voksen ringrev, men ikke nødvendigvis like innlysende for en ungdom.

Delte elevgruppen i to

Gjennom å gjøre elevene mer bevisste på kildekritikk som fenomen og som praktisk ferdighet, ønsket forskerne å få svar på hvordan det påvirket elevene når de skulle velge og vurdere kilder.

Forskerne ville undersøke hvordan elevene leste ulike teksttyper de ble forelagt, for eksempel en ren studenttekst kontra en vitenskapelig artikkel, og hvordan de til slutt skrev nye tekster basert på egenvalgte kilder.

Elevgruppen ble delt i to. En halvdel fikk undervisning i kildekritikk over en periode på seks uker. Undervisningen ble gjennomført som en integrert del av norskfaget. En kontrollgruppe fikk ordinær klasseromsundervisning.

Effekten ble målt uka etter at elevene hadde fullført undervisningsopplegget og etterprøvd halvannen måned senere.

Undervisningsprogrammet hadde god effekt

Forskerne fant ut at elevene som hadde fått undervisning i kildekritikk, i langt større grad enn kontrollgruppa viste til ulike trekk ved kildene når de skulle begrunne utvelgelsen av tekster som de brukte for å skrive en skoleoppgave. Oppgaven gikk ut på å skrive et fiktivt leserbrev.

Elevene som var undervist i kildekritikk kunne for eksempel fortelle at de stolte mer på en professor enn på en ukjent bloggforfatter, og at de valgte en læreboktekst fordi forlagene normalt sjekker innholdet grundig.

Videre fant forskerne at de som hadde deltatt i undervisningsopplegget, leste tekstene de tok med seg til leserbrevet flere ganger og langt grundigere enn elevene i kontrollgruppa.

De fant også at elevene i den samme gruppa i større grad viste til kildeinformasjon fra tekstene når de skrev leserbrevene. Leserbrevene hadde også bedre sammenheng enn de brevene som elevene i kontrollgruppen skrev.

Til slutt sjekket forskerne om elevene kunne gjenfortelle hva det var de hadde vektlagt når de valgte ut tekster som de skulle bruke. Det viste seg at de som hadde fått undervisning husket relevant kildeinformasjon bedre enn kontrollgruppa. Elevene som deltok i undervisningsopplegget husket med andre ord i større grad enn kontrollgruppa hvor informasjonen kom fra.

For å sjekke om det var noen langtidseffekt av undervisningsopplegget, gjennomførte forskerne en ny test på de samme elevene halvannen måned etter. Resultatene samsvarte langt på vei med de første resultatene. Langtidseffekten var tydelig.

Rom for forbedring

– Vi synes det er positivt at effekten av undervisningsopplegget vårt varte så lenge som den gjorde. Men samtidig er vi usikre på om ett enkeltstående undervisningsopplegg som dette vil gjøre underverker i det lange løp, sier Strømsø.

Han ser for seg at arbeidet med kildebevissthet må bli en integrert del av undervisningen. Hele veien og i alle fag. Først da vil disse ferdighetene bli vedlikeholdt og videreutviklet på en god nok måte.

– Det handler det litt om i hvilken grad lærerne klarer å gi gode nok tilbakemeldinger. Kritisk kildetekning er et sentralt element i læreplanene, men vi tror dessverre ikke alltid at elevene føler det som så veldig viktig, sier professoren.

– Elevene opplever nok den gode formaningen fra læreren mest som et slags ritual, og ikke noe som er så viktig for karakteren. Her er det absolutt rom for litt endring. Skjønt når det er sagt – lærerne har veldig mye de skal gi tilbakemeldinger på. Det er fort gjort å tenke fagkunnskap først.

Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Helge Strømsø, tror det vil være nyttig om kritisk kildevurdering blir en mer integrert del av undervisningen i skolen. (Foto: Ulf Grefsgård).
Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Helge Strømsø, tror det vil være nyttig om kritisk kildevurdering blir en mer integrert del av undervisningen i skolen. (Foto: Ulf Grefsgård).

Håper forsøket kan være til inspirasjon

Strømsø legger til at lærerne som deltok i studien gjorde en fabelaktig jobb.

– Det var viktig å få elevene som deltok i studien til å oppfatte kildeundervisningen som en naturlig del av faget sitt. Lærerne investerte mye. De var med på å utvikle undervisningsopplegget, og de stod for selve undervisningen.

Nettopp det at man fikk opplegget inn i en naturlig setting mener Strømsø er viktig. Forskerstyrte laboratorieforsøk kunne gitt et annet resultat.

– Vi tror lærere som setter seg inn i studien vår vil finne en et gjennomarbeidet og grundig utprøvd opplegg. Forhåpentligvis vil det gi dem inspirasjon.

Strømsø sier at det er en liten og en stor historie i arbeidet med kildekritikk i skolen.

– Den lille handler om behovet for å kunne skille mellom sant og mindre sant når vi oversvømmes av kompleks informasjon som vi har begrensede muligheter til å mene noe om. Her snakker vi om helt praktiske ferdigheter.

– Den store handler om å skape informerte samfunnsborgere som kan leve og fungere i et demokratisk samfunn med fri meningsutveksling. Den store historien er avhengig av den lille. Mer kontinuerlig vektlegging av kildebevissthet i undervisningen, er viktig når vi skal navigere i dagens informasjonsstrøm, avslutter Helge Strømsø.

Referanse:

Bråten, I., Brante, E. W., & Strømsø, H. I. (2019). Teaching sourcing in upper secondary school: A comprehensive sourcing intervention with follow‐up data. Reading Research Quarterly, 00(0), 1– 25. https://doi.org/10.1002/rrq.253