Ny kunnskap om Pasvik-bjørnene

Pasvikdalen i Øst-Finnmark er kjent som et av de viktigste bjørneområdene i Norge. Bioforsk Jord og miljø Svanhovd har kartlagt og overvåket bjørnebestanden her i en årrekke. Nye DNA-analyser viser at bjørnebestanden kan være større enn tidligere antatt.

Publisert

Grundige undersøkelser av bjørnebestanden i Pasvik har pågått i mer enn 30 år. Gjennom scooterregistreringer på sporsnø, skadedokumentasjon og innsamling av bjørneobservasjoner har man forsøkt å danne seg et bilde av bestandens størrelse.

Analyserer sportegn

Hvert år har sportegn, observasjoner og bjørnemeldinger blitt analysert med tanke på å skille de ulike individene fra hverandre. Dette nitidige puslearbeidet har vært basert på tolkning av spormål, skrittlengde, individstørrelse, farge, atferdsmønster og andre særtrekk.

Også merker etter revirmarkering, kontakt med andre bjørner, vandremønster, urin og avføring har gitt indisier om dyrenes størrelse og kjønn.

På bakgrunn av de tradisjonelle vårregistreringene ble bjørnebestanden i Pasvik i 2004 estimert til absolutt minimum på 18-20 individer. Dette var det høyeste estimatet som var gjort i prosjektets historie. Det sannsynlige minimumet ble antatt å ligge et sted mellom 20 og 25 individer.

Moderne bestandsovervåkning

Bioforsk Jord og miljø Svanhovd har nylig inngått en tre års kontrakt med Direktoratet for Naturforvaltning (DN), og er nå en del av det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Svanhovd skal blant annet ha ansvar for å utføre DNA-analyser av ekskrementer til brunbjørn.

- Allerede i 2004 startet vi systematisk innsamling av bjørneekskrementer med påfølgende DNA-analyse, forteller leder Hans-Geir Eiken ved Bioforsk Jord og miljø Svanhovd.

De siste 15 årene har tilsvarende metoder blitt et svært viktig redskap når det gjelder bestandsovervåkning hos flere pattedyrarter.

Lærer av ekskrementer

Ekskrementene inneholder tarmceller og annet biologisk materiale vi kan bruke for å isolere DNA. Analysene gir opplysninger om bjørnens kjønn, identitet og genetisk slektskap. Resultatene fra analysene vil inngå det nasjonale DNA registeret (databank) for rovdyr, som blir ivaretatt av NINA.

"Bjørnens DNA er sentralt i studiet av Pasvikdyrene."
"Bjørnens DNA er sentralt i studiet av Pasvikdyrene."

- Bruk av ekskrementer til DNA-analyse er både billig og miljøvennlig, forteller Eiken.

Kostnadene er langt lavere enn f.eks. ved radiomerking. Dessuten trenger ikke bjørnene å bli forstyrret av nærgående mennesker. Vi oppnår høy presisjon på resultatene noe som igjen gir detaljert kunnskap om både bestander og enkeltindivider.

Bjørnebestanden større enn antatt

På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Eiken og hans kolleger i løpet av 2004 og 2005 samlet inn 270 ekskrementprøver. Om lag halvparten av disse ga positivt resultat etter DNA-ekstraksjon.

Prøvene fra 2004 viste seg å stamme fra 33 ulike individer, hvorav minst 21 hanner og 9 hunner. I 2005 ble 25 ulike individer identifisert, hvorav minst 12 hanner og 7 hunner. En del av prøvene lot seg ikke kjønnsbestemme.

- Da vi sammenlignet resultatene fra de to årene oppdaget vi at 16 av bjørnene var nye i 2005, mens 9 individer forekom begge år, forteller Eiken.

49 ulike bjørner

Etter to år med DNA-analyse av ekskrementprøver har man altså registrert 49 ulike bjørner i Sør-Varanger kommune. Hele 23 av disse er kun registrert en gang. Det kan se ut som bjørnebestanden i Pasvik er en del større enn tidligere antatt, men materialet er usikkert og det er behov for videre analyser og undersøkelser.

I tillegg utgjør bjørnen i Pasvik bare en liten del av en bjørnestamme, som også hører hjemme i Finland og Russland, og bjørnene vandrer fritt mellom alle de tre tilgrensende landene.

Videre forskning tar derfor sikte på å samle inn ekskrementer i Finland og Russland. Slik kan man få et bedre innblikk i vandringsmønster, hjemmeområdet til ynglende bjørn og ikke minst størrelsen på den finsk-russisk-norske bjørnestammen.

Behov for supplerende undersøkelser

Eiken understreker at de fleste ekskrementprøvene er samlet inn langs stier og skogsbilveier i de mest besøkte delene av Pasvikdalen. Det er derfor ikke utenkelig at det kan finnes ytterligere bjørner i området som man ennå ikke har samlet inn DNA fra.

For å supplere materialet har Svanhovd søkt tillatelse til å starte opp et pilotprosjekt med utsetting av hårfeller på steder der folk sjelden ferdes. Dette er en skånsom og effektiv metode som er mye brukt, blant annet i USA.

- Tiden vil vise hvor stor den reelle bjørnebestanden er og hvilke konsekvenser resultatene vil få for den lokale bjørneforvaltningen, forteller Eiken.

Nylig kunngjorde imidlertid Direktoratet for naturforvaltning (DN) at de går inn for lisensjakt på bjørn i Finnmark allerede denne høsten. Inntil tre bjørner kan felles i deler av kommunene Sør-Varanger, Nesseby og Tana i perioden fra 1. september til 15. oktober 2006.

Lenke til rapporter:

Populasjonsovervåkning av brunbjørn 2005-2008: Rapport for Sør-Varanger, Finnmark for 2004 og 2005