Det er kanskje selvsagt at engelskundervisningen hovedsakelig foregår på engelsk, samtidig som det snakkes noe norsk og andre språk elevene kan i timene.

Men hittil har få studier undersøkt forholdet mellom engelsk og andre språk i engelsktimer.

Store forskjeller mellom klasserom

Språkforskerne Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal ved Universitetet i Oslo har undersøkt dette systematisk i videoprosjektet LISE. Her har de fulgt syv klasser ved syv forskjellige ungdomsskoler i tre fylker over to skoleår.

De har fulgt de samme klassene først på niende trinn og vært inne i to uker og filmet all engelskundervisning. Så kom de tilbake på tiende trinn og filmet to nye uker.

Selv om mesteparten av undervisningen i de aktuelle klasserommene foregikk på engelsk, var det store forskjeller.

De fant at det faktisk snakkes både engelsk og norsk i engelsktimene. Det var ikke overraskende for forskerne. Det som var overraskende, var at lærernes og elevenes bruk av språk viste to ganske ulike praksiser.

I halvparten av klasserommene ble det snakket norsk cirka halve av tiden. I de andre klasserommene foregikk det meste av undervisningen på engelsk.

Men det er ingen andre språk i bruk, selv om noen av disse klasserommene kan omtales som flerspråklige. Det vil si klasser hvor minst fem elever har et annet førstespråk enn norsk og daglig bruker et eller flere andre språk i tillegg til norsk.

Går glipp av viktig språkerfaring

Funnene tyder på at når norsk brukes i engelsktimene, er det oftest som støttespråk for å hjelpe elevene å forstå, også når elevene selv ber om hjelp. Forskerne delte inn bruken av norsk i to hovedkategorier, som gikk igjen på tvers av klasserommene:

Faglig bruk av norsk

• Språklig støtte (scaffolding) – Dette kan for eksempel være at læreren oversetter deler av det som blir sagt på engelsk eller gi tilleggsinformasjon på norsk.
• Metaspråk hvor det snakkes om grammatikk og uttale
• Oppgaveinstrukser
• Forklaring av terminologi
• Tverrfaglige temaer

Ikke-faglig bruk av norsk

• Praktiske beskjeder
• Klasseledelse
• Relasjonsbygging

Særlig var det engelsk grammatikk, uttale eller instruksjoner om hvordan en oppgave skulle løses som ble forklart på norsk.

Norsk ble derfor brukt som støttespråk, for å forsikre seg om at elevene hadde forstått det som ble forklart eller beskjeden som ble gitt. Men, er det problematisk at såpass mye av engelskundervisningen foregår på norsk?

Forskerne hevder at det er uheldig hvis for eksempel undervisningen i grammatikk hovedsakelig foregår på en måte som gjør at elevene ikke lærer seg å snakke om engelskspråket på engelsk, det de kaller metaspråk.

Praktiske beskjeder før og etter selve undervisningen foregikk også hovedsakelig på norsk:

– Elevene går glipp av viktig språkerfaring om helt hverdagslige temaer som kan være nyttige senere i livet, sier Rindal. Funnene tyder ikke på en fremtredende språkbevissthet i engelskundervisningen.

– Forskning viser at det å bruke andre språk enn engelsk i engelsktimer kan være hensiktsmessig når elevene har behov for det, men bruken av norsk må være bevisst fra lærerens side, poengterer Brevik.

Ved hjelp av spørreskjema spurte forskerne hva elevene syntes om at de snakket norsk i engelsktimene.

Alle elevene svarte at de syntes det var nyttig at læreren brukte norsk for å hjelpe dem til å forstå mer, men denne andelen var ikke høyere i de klasserommene der læreren snakket mye norsk.

Dette tyder på at selv om bruk av norsk kan være hensiktsmessig, trenger det ikke å være så mye bruk av norsk i timene. Det kan også være til hjelp å bruke eksempler fra andre språk som elevene kan.

Erfarne engelsklærere snakker mest norsk

Det var til sammen ti lærere som var med i studien. Selv om alle lærerne bortsett fra en hadde formell utdanning i engelsk, var det en interessant forskjell mellom lærernes bruk av språk og deres erfaring som lærere: Lærerne med henholdsvis lengst (18 år eller mer) og kortest (1,5 år) undervisningserfaring snakket mest norsk i klasserommet.

Lærerne med middels erfaring var de som brukte engelsk mest, og også de som hovedsakelig brukte norsk som språklig støtte når elevene ikke forsto det som ble sagt.

– En mulig forklaring er at de lærerne som bruker mye norsk, har mer fokus på elevenes bruk av engelsk enn sin egen. De oppfordrer nemlig elevene til å bruke engelsk uten at de selv gjør det samme, sier Rindal.

Læreren spiller en viktig rolle

Det er grunn til å tro at lærernes språkpraksis er innarbeidet. De lærerne som fulgte klassen fra niende til tiende trinn hadde nemlig samme språkpraksis begge skoleårene.

De som snakket like mye norsk og engelsk på niende trinn, gjorde også det på tiende trinn. De som snakket nesten bare engelsk, gjorde det begge årene.

Gjennomgående i forskernes funn er derfor viktigheten av den aktuelle læreren. Et eksempel på dette er en av klassene der det ble snakket norsk cirka halvparten av tiden i 9. klasse, mens det i samme klasse året etter ble snakket nesten utelukkende engelsk i engelsktimene.

Årsaken var at klassen fikk ny engelsklærer da elevene begynte i 10. klasse.

Forskerne fremhever betydningen av læreren som språklig rollemodell fordi elevene oftest svarte på det språket læreren brukte. Snakket læreren norsk, svarte elevene på norsk, mens de stort sett holdt seg til engelsk når læreren brukte engelsk.

– Uavhengig av årsakene viser våre funn at læreren spiller en viktig rolle for hvor mye engelsk det snakkes i undervisningen, sier Brevik.

Referanser:

Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal: Language Use in the Classroom: Balancing Target Language Exposure with the Need for Other Languages. TESOL Quarterly, 2020. Doi.org/10.1002/tesq.564

Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal (red.): Teaching English in Norwegian classrooms: From research to practice. Antologi utgitt på Oslo: Universitetsforlaget, 2020.

Artikkelen er oppdatert med presiseringer 06.03 kl. 11.06

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Barn med språkvansker strever unødvendig med mye

Gamle lydopptak er språkgåver for ettertida

Hva vil vi med litteraturundervisningen i skolen?