Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Språkvansker har store konsekvenser for læringsutbytte i skolen og for barnas sosiale liv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Språkvansker har store konsekvenser for læringsutbytte i skolen og for barnas sosiale liv. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Barn med språkvansker strever unødvendig med mye

Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, uten av det blir oppdaget. Dette er svært uheldig siden ny forskning viser at det er tiltak som kan hjelpe barn til å fungere bedre sosialt og skolefaglig.

Publisert

På mange måter er språkvansker et glemt og oversett problem, noe som er underlig i lys av de store konsekvensene det har både for sosial og skolefaglig fungering.

– Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, det vi kaller utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det betyr at vansken er noe de er født med og vil ha resten av livet, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Men den gode nyheten er at det er mye som kan gjøres i barnehagen og i skolen, som kan forhindre at språkvanskene får større konsekvenser for selvbildet, skolesituasjonen og fremtidige utsikter.

Professorene Monica Melby-Lervåg og Courteney Norbury forsker begge på språkvansker. Forskningen viser blant annet at barn med språkvansker har vansker med å sette ord på følelser. (Foto: UiO)
Professorene Monica Melby-Lervåg og Courteney Norbury forsker begge på språkvansker. Forskningen viser blant annet at barn med språkvansker har vansker med å sette ord på følelser. (Foto: UiO)

Hva i grammatikken blir vanskelig?

Finnes det noen språklige strukturer som alle barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (USF) har problemer med, uansett hvilket språk de snakker?

Da forskere begynte å undersøke denne problemstillingen for noen tiår siden, hadde de et håp om at de skulle finne en slik språklig fellesnevner for alle barn med USF.

Lenge trodde de at evnen til å bøye verb i tid og samsvarsbøyning (I sing, he sings) kunne være slike fellesnevnere. Problemet var at disse hypotesene stort sett var basert på studier av engelsk.

Etter hvert som det kom flere studier av andre språk, måtte forskerne innse at det ikke fantes noen vanntette fellesnevnere, men at språklige styrker og svakheter for barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser avhenger av språket de snakker.

Forskerne fant at det var nødvendig med studier av hvordan språkvansker arter seg på norsk, for å kunne identifisere barn med USF og sette i gang gode språklige tiltak.

Norsk grammatikk

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Universitetet i Oslo forsker på norskspråklige barn med utviklingsmessige språkvansker.

Hun er i gang med å undersøke hva det er i norsk grammatikk som er spesielt vanskelig for disse barna.

Foreløpige resultater viser at de har vansker med ordstillingen i setninger som ikke følger den vanligste grammatiske strukturen i norsk der subjektet kommer først, etterfulgt av verbal og så objekt. Som for eksempel i setningen Per spiste fisk.

Professor Janne von Koss Torkildsen forsker på barn med språkvansker. (Foto: UiO)
Professor Janne von Koss Torkildsen forsker på barn med språkvansker. (Foto: UiO)

Barna strevde med mindre vanlige ordstillinger, for eksempel når det kom et element før subjektet der verbalet kommer før subjektet: I går spiste Per fisk.

En annen struktur som de mestret i liten grad var ordstillingen i leddsetninger: Hunden Peik, som bare er en liten valp, liker å leke med den store blå ballen sin.

Her er noen eksempler på hva barn med og uten USF svarte da de ble bedt å gjenta setningen om hunden:

  • Gutt på 8 år, med USF: «Hund liker å gjøre med den store blå ball».
  • Gutt på 8 år, uten språkvansker: «Hunden Peik, liker å, som bare er en liten valp, liker å leke med den lille runde ballen sin».
  • Gutt på 9 år, med USF: «Hunden Peik opp(.) eh han er så liten, håper å leke med sin store ball som er blå».
  • Gutt på 9 år, uten språkvansker: «Hunden Peik, som bare er en valp, liker å leke med den store ballen sin».
  • Gutt på 11 år, med USF: «Hunden Peip (.) og den hund(.) og den hunden leker med ballen».
  • Gutt på 11 år, uten språkvansker: «Hunden Peik(.), lik-, som bare er en valp, liker å leke med den store blåe ballen sin».

Barna med USF hadde langt flere feil enn kontrollgruppen når de skulle repetere setninger. Antall feil så ut til å avhenge både av lengden på setningen og vanskelihetsgraden på grammatikken. Særlig hadde barna med USF mange utelatelser, og spesielt av småord som artikler, preposisjoner og hjelpeverb.

Torkildsen oppsummerer resultatene slik:

– Disse grammatiske vanskene får konsekvenser for hvor komplekse budskap barna kan uttrykke og hvor effektivt de kan gjøre det.

– Dette er det viktig å være klar over for lærere og spesialpedagoger som arbeider med disse elevene. For å mestre språket bedre, bør de få tilpasset trening i grammatikk, sier hun.

Barn med utviklingsmessige språkvansker ligger to år etter

Barn med språkvansker har en risiko for vedvarende skolefaglige vansker. Mange har også atferdsvansker og vansker med å lese.

Courtenay Norbury, professor ved University College London (UCL) og professor 2 ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO, har forsket på over 7000 barn fra 2011, da de 4 år.

Norbury ser at det er stor variasjon i barns språkutvikling.

– Dessverre er det slik at selv om ordforrådet og språkferdighetene øker hos alle barn, er rangordningen mellom barna svært stabil over tid. Det gjør at det kan være vanskelig å fremskyve utviklingen til det enkelte barn mye, sier hun.

Et viktig funn er at barn med språkvansker får bedre språkferdigheter, men det ser ut som om de hele tiden ligger to år bak sine jevnaldrende. Dette kaller Norbury for «The 2 year language gap».

Professor Courteney Norbury, University College London og Institutt for spesialpedagogikk. (Foto Shane Colvin / UiO.
Professor Courteney Norbury, University College London og Institutt for spesialpedagogikk. (Foto Shane Colvin / UiO.

Selvfølelse og psykisk helse

– Det er dessverre slik at når et barn begynner i skolen med svake språk- og kommunikasjonsferdigheter, så vil det også påvirke andre områder. Selvfølelsen blir ikke god når man ligger etter språkmessig, og kanskje også strever på vennefronten og i skolefagene. Vi ser at disse barna også strever mer med engstelse, depresjon og lav selvfølelse enn barn uten språkvansker, fortsetter Norbury.

Barn med et svakt språk viser også i større grad atferdsvansker, oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet enn andre.

Årsaken til at barn med språkvansker har flere slike vansker enn andre kan ligge både i at det å ha en vanske gjør at man har genetisk risiko for flere vansker, men også at en vanske øker risikoen for å få andre problemer som en konsekvens.

Forskningen tyder på at atferdsvansker og emosjonelle problemer er en følge av språkvanskene.

Vansker med å sette ord på følelser

Forskningen til Norbury viser også at barn med språkvansker har problemer med å sette ord på følelser. De strever med å sette ord på følelser som de selv har og på følelser som andre viser.

Barna i en av Norburys undersøkelser fikk se på bilder av ansikter som viste følelser som å være lei seg, sint, redd, glad, overrasket og å synes noe er ekkelt.

Resultatene var entydige: Selv dagligdagse følelser som disse, var vanskelig for barn med språkvansker å kunne sette ord på. Selv når forskerne la til lyd som kunne assosieres med følelsene – som «æsj» for noe ekkelt, ble det vanskeligere for barn med språkvansker enn for andre barn.

Norbury vil gjerne at vi skal huske på at språkvansker ikke oppstår i isolasjon. Det å lære ord som beskriver følelser vil hjelpe barnet å takle vanskelige situasjoner.

Vi bruker rett og slett språket mye når vi tenker og resonnerer.

– Har du ord for dine følelser vil du også kunne resonnere deg fram til strategier for å takle vanskelige situasjoner på en bedre måte, enn hvis du ikke har språkvansker, sier Norbury.

Derfor, når barn og ungdom med språkvansker blir henvist til helsevesenet for sine psykiske plager, så må vi også huske på at det tradisjonelle terapirommet kanskje ikke er den beste løsningen.

– Språket må være godt utviklet når det skal fungere som en metode for problemløsning, sier Norbury.

Tre råd fra forskerne

  1. Dersom du er bekymret for at et barn kan ha utviklingsmessige språkvansker, ta kontakt med pedagogisk psykologisk tjeneste for utredning
  2. Språkstimuleringstiltak kan være effektive, viser en nylig publisert systematisk kunnskapsoppsummering fra norske forskere.
  3. De fleste med utviklingsmessige språkforstyrrelser har varig behov for tiltak og støtte i barnehage og skole

Hvordan er det å ha språkvansker?

Maia Kase Corona forteller i denne videoen om hvordan det er å ha språkvansker, hvilken hjelp hun fikk, og gir deg som strever på skolen noen gode råd.

Referanser:

Courtenay Norbury mfl.: Younger children experience lower levels of language competence and academic progress in the first year of school : evidence from a population study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 2016.

Kristin Rogde mfl.: The effect of linguistic comprehension instruction on generalized language and reading comprehension skills: A systematic review. Campbell Systematic Reviews, 2019