Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Torv utvinnes fra myr og utgjør i dag hovedbestanddelen i de fleste jordblandinger som gartnernæringen og hobbygartnere bruker, samt til torvtak.
Dette er fordi torv, som er et næringsfattig produkt, gir bedre jordkvalitet. Den er porøs og har derfor en unik evne til å lagre vann og luft. Dessuten er den lett, har lav pH og inneholder ikke tungmetaller.
Alt dette gjør det mulig for produsenten å gjøre jorden best mulig med mineralgjødsel og kalkingsmidler etter plantenes behov.
Men torvutvinning fra myr bidrar også til å ødelegge de sårbare økosystemene som finnes der. I tillegg kan uttaket føre til økte klimagassutslipp fra myrer som lagrer store mengder karbondioksid og lystgass.
Fordi torvuttak har negative konsekvenser for miljøet, er det derfor et ønske fra flere, særlig miljøorganisasjoner, om at bruken av torv skal reduseres og helst fases ut – og det snart.
Men finnes det en god erstatning for torv?
Bør reduseres, ikke utfases helt
Etter forespørsel fra Miljødirektoratet har forskere fra NIBIO vurdert produkter som potensielt kan erstatte torv.
De slår fast at det per i dag ikke finnes alternative produkter som sørger for at jordblandingene beholder samme kvalitet, i hvert fall ikke uten å gå utover miljøet.
Derfor anbefaler de at bruken av torv reduseres i stedet for å bli utfaset helt.
– Alternativet er at jordblandingene gartnernæringen og hobbygartnere bruker holder en betraktelig dårligere kvalitet, noe som vil gå utover driften og produksjonen deres. Dette kan i så fall få store økonomiske, så vel som samfunnsmessige ringvirkninger, sier Eva Brod, én av forskerne bak studien.
Høyt energiforbruk i produksjon og begrenset bruksområde
Brod forteller at steinull er ett av flere produkt de har vurdert. Dette ull-lignende materialet lages ved å smelte stein på temperaturer mellom 1200 og 1600 grader Celsius før det blir spunnet til en slags matte.
Ifølge Norsk gartnerforbund blir steinull allerede brukt i tomat- og agurkproduksjon her til lands.
I og med at steinull brukes i stedet for jord, er nemlig ikke bruksområdene særlig flere enn dette. Potteplanter for eksempel, kan ikke vokse i dette materialet.
– Det sier seg selv at energibruken som trengs for å lage steinull, ikke er særlig bærekraftig. I tillegg er steinull å regne som avfall etter det har blitt brukt, siden det ikke kan gjenvinnes og kan inneholde plantevernmiddelrester, sier Brod.
– På grunn av dette og fordi bruksområdet til produktet er så begrenset, kan ikke steinull anses som en miljøvennlig erstatning for torv, legger hun til.
Fiberrester fra kokosproduksjon er det erstatningsproduktet som Brod og kollegene hevder at ligner mest på torv, både når det gjelder kjemiske og fysiske egenskaper. Produktet inneholder luftfylte porer, det holder godt på vann, er næringsfattig og har lav pH.
– I utgangspunktet er kokosfiber det materialet som er nærmest et like godt vekstmedium som torv, forteller Brod.
Problemet her er at produksjonen for det europeiske markedet stort sett foregår i Asia, nærmere bestemt Sri Lanka og India. Dette innebærer at det må bli transportert over store avstander.
Ikke nok med det, restene etter kokosproduksjon må opparbeides og vaskes grundig i ferskvann for å ha lavt nok saltinnhold til å kunne brukes som vekstmedium. Denne vaskingen foregår i land der ferskvann er en begrenset ressurs.
– Med tanke på dette er det vanskelig å vurdere rester fra kokosproduksjon som et bærekraftig og miljøvennlig alternativ for torv, sier Brod.
Kompost blir gjerne omtalt som et godt erstatningsmateriale for torv. Ifølge Brod er ikke produktene særlig sammenliknbare, i og med at kompost, i hvert fall kompost av matavfall, har høy konsentrasjon av mange næringsstoffer og er ikke særlig porøst.
I tillegg kan den inneholde veksthemmende stoffer som organiske syrer, noe planter ofte ikke tåler.
Kompost laget av hage- og parkavfall, er derimot et anvendelig produkt i jordblandinger. Denne komposttypen inneholder næringsstoffer fra plantemateriale og har en grovere struktur. Det organiske materialet er som oftest sterkt nedbrutt, og komposten preges av sand og annet mineraljordmateriale som har fulgt med avfallet inn i komposteringsprosessen. Av den grunn er slik kompost mye tyngre enn torv og egner seg langt bedre til bruk i anleggsjord enn i pottejordblandinger.
Annonse
Her er det imidlertid en utfordring knyttet til tilgjengelighet. Det finnes nemlig ikke tilstrekkelige mengder kompost fra hage- og parkavfall til å dekke markedets behov ettersom denne komposttypen allerede er svært etterspurt.
Pottejordblandinger med for høy andel kompost kan gi alvorlig grad av misvekst: Spinatplantene til venstre vokser i en jordblanding med for mye kompost, plantene til høyre vokser i en jordblanding med optimal kompostinnblanding. (Foto: Trond Knapp Haraldsen)
Torv-debatten har til nå stort sett vært styrt av hvilke miljøkonsekvenser torvuttak fra myr fører med seg. Hva som faktisk skal erstatte torven i jordblandinger, har det vært viet mindre oppmerksomhet til.
– Det som har gått litt under radaren for mange, er at uttaket av torv som skal brukes til jordblandinger og dyrking, faktisk ikke er hovedkilden for ødeleggelsen av myr, forteller Brod.
– Den største ødeleggelsen skjer mest sannsynlig i forbindelse med utbyggingsprosjekter og drenering av skog. Torven som blir tatt ut ved utbyggingsprosjekter brukes gjerne i sammenheng med park og anlegg, sier hun.
Brod og kollegene er likevel helt klare på at det er nødvendig å redusere torvuttaket og -bruken fremover, også i jordblandinger. Dette kan for eksempel gjøres ved å erstatte deler av torven i en jordblanding med et næringsrikt alternativ.
– Kompost blir faktisk bedre utnyttet som ressurs når den blandes med torv. Torv tynner nemlig ut næringsstoffene i komposten og bidrar til å senke pH. Dette øker tilgjengeligheten av næringsstoffer i tillegg til at de fysiske egenskapene i jorden blir forbedret, forteller Brod.
– Vår anbefaling er altså å ha ambisjoner om å redusere torvuttaket og -bruken, heller enn å fase ut produktet helt. I hvert fall til det finnes et like godt eller bedre alternativ som sikrer god jordkvalitet og plantevekst, sier hun til slutt.
