Myr er blant de største karbonlagrene vi har og den regulerer CO₂-innholdet i atmosfæren. Myra lagrer karbon i dødt organisk materiale i uforstyrret tilstand. Faktisk inneholder norske myrer 3,5 milliarder tonn karbondioksid, som tilsvarer 66 års norske klimagassutslipp.

Men mye myr har blitt brukt til jordbruk i Norge. Når vi drenerer myra og bruker den til dyrka mark, brytes det organiske materialet ned og myra slipper ut store mengder CO₂. Hvor mye er avhengig av myrtype, klima og dyrkingsform, men antas å være i gjennomsnitt rundt to tonn CO₂ per dekar og år for nordiske land.

Dette er omtrent det samme som utslippet fra en gjennomsnittlig personbil. I tillegg til CO₂ er dyrket myr også en viktig kilde til utslipp av lystgass (N₂O).

Selv om jordbruksdriften opphører, vil klimagassutslippene fortsette i lang tid så lenge dreneringen fungerer. Ved å restaurere brakklagt dyrket myr tilbake til den naturlige tilstanden, er det mulig å redusere disse utslippene.

Å restaurere ødelagte myrer bidrar dessuten til å bevare naturmangfoldet. Flere truede fugle-, insekt- og plantearter er avhengige av myra. Det internasjonale klimapanelet har foreslått restaurering av dyrket myr som et av tiltakene med størst potensial for utslippsreduksjon fra jordbrukssektoren.

Pilotprosjekt på Smøla

Restaurering av myr innebærer tilbakeføring til den naturlige tilstanden gjennom blokkering av grøfter og kanaler og heving av vannstanden. Tiltaket har vært anvendt i flere andre land på torvuttak, der en ønsker en rask gjeninnføring av den naturlige vegetasjonen.

I Norge er det lite erfaring med restaurering av myr. Men i et pilotprosjekt på Smøla har forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) nå testet metoder for restaurering av myr som er tatt ut av drift. De har også målt effekten av restaureringen på utslipp av CO₂, metan og lystgass. En del av feltet hadde vært ute av drift i 15 år, mens det andre hadde vært ute av drift i 35 år.

– Vi har målt CO₂, metan og lystgass fra disse myrene fra 2011 til 2015. Våren 2013 ble kanalene der vannet pleide å renne ut, tettet igjen på en del av feltet, mens den andre delen ble beholdt som det var, sier seniorforsker Arne Grønlund fra NIBIO.

– Det ga oss grunnlag for å sammenligne utslippene før og etter blokkering av kanalene på det restaurerte feltet, og mellom det restaurerte feltet og referansefeltet, sier han.

Høyere grunnvann

Ifølge Grønlund førte blokkering av kanalene til periodevis høyere grunnvannstand på det feltet som var berørt. I tørkeperioder var effekten mindre på grunn av lav vannstand i kanalene og sterk fordampning.

– Høyere grunnvannstand førte til langsommere nedbryting av organisk materiale og dermed lavere CO₂-utslipp. Utslippene av N₂O var lave i hele forsøksperioden. Dette skyldes trolig lavt nitrogeninnhold i torva siden jorda ikke hadde vært gjødslet på mange år, mener Grønlund.

I prosjektet økte utslippene av metan som følge av høyere grunnvannstand, men sammenhengen mellom grunnvannstand og metanutslipp var mindre tydelig enn for CO₂-utslipp. Metanutslippene var også betydelig lavere enn CO₂-utslippene, påpeker Grønlund.

Betydning av vegetasjon

Utslippene av metan var også sterkt påvirket av vegetasjonen, og det var en positiv sammenheng mellom antallet planter med luftvev og metanutslipp.

Naturlig myr på Smøla har et høyere innhold av torvmoser som bidrar til lavere utslipp av metan.

– Torvmoser er typiske myrplanter og kan vokse ved lav pH og liten næringstilgang. De brytes sakte ned og har derfor større evne til karbonlagring enn det urter, busker og trær har. Torvmoser er derfor en viktig faktor for å skape et økosystem på myr med potensial for karbonlagring og lave metanutslipp, sier seniorforskeren.

Eksperimentet viste at endringene i vegetasjonen skjedde relativt sakte etter at dyrkingen opphørte.

– Etter 35 år uten jordbruksdrift var vegetasjonen likevel svært forskjellig fra naturlig myr. Vi mener derfor at tilførsel av torvmoser bør prøves ut for raskere å kunne reetablere opprinnelig myrvegetasjon, sier Grønlund.

Klimagevinster

– På kort sikt var et av målene våre å finne en relativt enkel restaureringsteknikk for å dempe kontinuerlige utslipp av klimagasser fra disse forlatte jordbruksområdene og verne jorda som en fremtidig ressurs. Det er viktig å sikre at det som ligger brakk, ikke forblir en utslippsbombe, sier han.

Resultatene så langt viser ifølge Grønlund at langvarig stans i jordbruksdrift med reetablering av torvmyrvegetasjon kan føre til en reduksjon i klimagassutslippene.

– Vi ser at de viktigste forutsetningene for en effektiv restaurering av myr med lave klimagassutslipp og netto karbonlagring, er blokkering av dreneringssystem og reetablering av myrvegetasjonen.

For å kunne videreføre slike tiltak på en større skala må det flere grep til, forklarer Grønlund.

– Neste steg i forskningen om restaurering av myr er å utvikle metoder for å tilbakeføre torvmoser og teste ut effekter av dette på vegetasjon og klimagassutslipp.

– Men dersom restaurering av myr skal anvendes i større skala, må det foretas en kartlegging av dyrket myr som er ute av drift og som egner seg for restaurering, sier han.