Den norske Grunnloven fra 1814 er en av verdens eldste. Men hvis du tror at det er et nedstøva gammelt dokument som hører hjemme på museum, så tar du feil, ifølge førsteamanuensis i rettsvitenskap, Jussi Pedersen, ved UiT – Norges arktiske universitet.

– Grunnloven er et levende dokument som stadig er i endring og utvikler seg. På 17. mai går man ikke i begravelsestog for et gammelt museumsdokument. Tvert imot; 17. mai er en kontinuerlig hyllest til demokratiet og rettsstaten Norge er bygd på, sier rettsviter Jussi Pedersen. 

– Hvilke endringer er det som har skjedd med Grunnloven siden den ble vedtatt? 

– Det er mange, men i 2014 kom det for eksempel noen veldig store endringer. Det viktigste var at menneskerettighetene etter mønster fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kom inn i Grunnloven, i et eget kapittel – kapittel E.

– Hvilke konsekvenser får det?

– Ja, det er et godt spørsmål, smiler Pedersen.

– Det er ikke så lett å svare kort på, men du kan si at det er omdiskutert, at en livlig faglig debatt er en av konsekvensene av de siste Grunnlovsendringene. Dette er et eksempel på det jeg sier om at Grunnloven er levende, sier Pedersen.

• Les også: Maleriet i Stortinget er spekket med politikk

Hadde menneskerettigheter før også

Menneskerettighetene har vært en del av norsk rettspraksis også tidligere, selv om de ikke har stått nedskrevet i Grunnloven på samme måte som i dag.

Og Grunnloven hadde bestemmelser om menneskerettigheter også før endringene. Eidsvollsmennene var påvirket av læren om at hvert enkelt menneske har visse naturlige og medfødte friheter og rettigheter som staten ikke har rett til å krenke, ifølge Stortinget.no.

Menneskerettighetene er likevel nå gitt et mer helhetlig og bedre vern i Grunnloven. Flere paragrafer er tatt inn, som omhandler alle ulike typer menneskerettigheter.

• Les også: Demokrati skapes ovenfra

Moderne språk

I 2014 ble også språket i Grunnloven endret, fra den 200 år gamle språklyden til et mer moderne norsk. Pedersen kan fortelle at også dette var omstridt. Mange ønsket å bevare de gammelmodige formuleringene.

– Dette kaller jeg nostalgi, og er et typisk eksempel på at mange nettopp ser Grunnloven som en museumsgjenstand – noe den absolutt ikke er, sier Pedersen.

Han mener det er viktig at Grunnloven er forståelig for de som lever og bruker den i dag.

• Les også: Eidsvollsmennene var forbausende ærlige

Verdens nest eldste

Den norske Grunnloven ble som kjent skrevet i 1814. Ifølge Stortinget.no er den i dag Europas eldste og verdens nest eldste grunnlov som fortsatt er i bruk.

Gjennomsnittlig levealder for en skriftlig grunnlov er på verdensbasis beregnet til omtrent 19 år. Den norske Grunnloven er med sine 200 år derfor uvanlig gammel, ifølge Stortinget.

USAs grunnlov av 1787 er ifølge Store norske leksikon den eldste grunnloven i verden som fortsatt er i bruk. Og som mange vet, var den norske Grunnloven inspirert av den amerikanske.

• Les også: Grunnloven vår kan brukes som oppskrift for nye grunnlover

Henger sammen med historien

– Hvordan har Norges Grunnlov overlevd så lenge sammenlignet med de fleste andre land?

– Du kan si at Grunnloven henger intimt sammen med landets historie. Hvis vi tar Italia som eksempel, så ønsket de etter andre verdenskrig å endre hele systemet sitt, som hadde vist seg å ikke fungere som det skulle, forklarer Pedersen.

Italienerne ville forhindre at en ny Mussolini kom til makta. Dermed ble det utformet en mye mer detaljert regulering av de ulike statsmaktene, der hver minste detalj er nærmest hamret inn. Det fins store likheter i lovsystemet til de to tapende landene fra andre verdenskrig, Italia og Tyskland.

– Begge de to landene nærmest nullet ut sitt gamle regelverk, og begynte på nytt etter 1945, forteller forskeren.

Når det gjelder Storbritannia, så har de ingen samlet grunnlov. De forholder seg til en hel rekke lover som har kommet til opp igjennom tidene, fra den såkalte Magna Carta på 1200-tallet til forskjellige «Acts» som har blitt vedtatt. 

Frankrikes grunnlov stammer fra 1958, de har hatt mange forskjellige grunnlover etter sine revolusjoner og omveltninger.

Norges 1814-Grunnlov kom til som følge av atskillelsen fra Danmark etter Napoleonskrigene og i et forsøk på å hindre Sverige i å overta Norge.

• Les også: Kongen kjempet for norsk grunnlov for å sikre sønnen