Finnhvalen svømmer inn i en stim med byttedyr, fyller munnhulen og presser vannet ut igjen over bardene. Hvalen bruker tungen til å ”smatte” byttedyrene løs fra bardene. (Foto: whalephoto.com)
Bardehval i Barentshavet
Til sammen 17 hvalarter har tilhold i Barentshavet.
Bardehvalene er de mest tallrike: Rundt 40 000 vågehval (den eneste hvalarten det blir fangstet på i Norge) 2000 finnhval og 700 knølhval beiter i Barentshavet om sommeren. De gjør kraftige innhogg i dyreplankton, krepsdyr og fisk den tiden de oppholder seg i nordområdene.
Bardehvalene kjennetegnes først og fremst ved at de – i motsetning til tannhvalene, den andre hovedgruppen av hval – har barder i stedet for tenner. Barder er hornaktige plater som henger ned fra gummen i overkjeven. Innsiden av bardene er dekket med et børstelignende filter, som siler maten fra sjøvannet.
En bardehval på rundt 40 tonn trenger mellom 600 og 1600 kilo dyreplankton daglig for å dekke energibehovet.
Bardehvalenes sommerbeite i Barentshavet har vært rimelig stabilt utover på 2000-tallet.
Hvalene har lagt seg i en smal pølseform i nordenden av Barentshavet, hvor det også har vært til dels mye av dyreplanktonet krill.
I samme periode har lodda oppholdt seg langs polarfronten lenger sør i havområdet.
Erfaren hval
Tidligere analyser av mageinnholdet hos vågehval har vist at arten har stor forkjærlighet for lodde. Etter noen magre år er bestanden av denne vesle laksefisken nå igjen på vei oppover.
Det burde – i alle fall i teorien – skjerpe hvalens loddeappetitt. Men interessen for lodda virker fremdeles laber blant de sommerbeitende bardehvalene. De holder seg innenfor pølseformen i de grunne områdene, selv etter at lodda har kommet tilbake.
– Hvalen vet hva den gjør. Dette er store, varmblodige dyr som må spise vanvittig mye hver dag. De kan ikke fyke rundt i hele Barentshavet og lete etter mat, men oppholder seg i områder hvor de har lært av erfaring at det jevnt over er mye mat, sier Mette Skern-Mauritzen, forsker ved Faggruppe sjøpattedyr på Havforskningsinstituttet.
Bardehvalene er nok større generalister enn man ofte tror.
– De er overraskende trofaste mot sine foretrukne beiteområder og spiser de byttedyrene som befinner seg der, sier Skern-Mauritzen.
Flere strategier
Ser man med litt velvilje på kartene som viser gjennomsnittlig fordelingen av bardehvaler og lodde i perioden 2003-2007 kan det nesten se ut som hvalen unngår områdene med mye lodde.
Det betyr ikke at hvalen takker nei om den skulle støte på en loddestim, men at den holder seg borte fra kjerneområdet til lodda.
Det kan være et smart trekk. En stor loddestim kan tømme et område for krill i løpet av få dager. Er det slik at hvalen foretrekker krill, vil den unngå områder som er nedbeitet av lodda.
Men, påpeker Mette Skern-Mauritzen, hvalen kan også velge motsatt strategi: Gi opp krillen, og gå etter lodda når det er mye av den i havet.
Det finnes også et tredje alternativ som betyr at hvalen ikke trenger å flytte på seg i særlig grad: Med mer lodde i økosystemet kommer det også mer lodde inn i områdene der hvalen allerede beiter.
– Vi må analysere observasjonene fra årets økosystemtokt før vi kan si hvordan hvalen reagerer på loddas tilbakekomst. Men resultatene så langt viser i alle fall at forholdet mellom hval og byttedyr er mer sammensatt enn det kan synes ved første øyekast.
Lodda – populær, men ustabil
Annonse
Lodda er populær hos en stor del av predatorene i Barentshavet, men ingen sikker matkilde. Siden 1980-tallet har det vært tre kollapser i loddebestanden.
Spesielt gikk loddesammenbruddet i 1983 hardt utover torsk, sjøfugl og grønlandssel. Hvordan de store bardehvalene ble påvirket vet vi lite om.
Forskerne har ikke sett de samme følgene etter at loddebestanden igjen sank til et minimum i 2003.
Det skyldes trolig at det i samme periode har vært rekordvarmt i Barentshavet; noe som har gitt større beiteområder og høyere planktonproduksjon til glede for torsken og de andre toppredatorene.
– Disse funnene viser den store kompleksiteten i økosystemene. Det går ikke alltid an å trekke lærdom av tidligere erfaringer når det skjer endringer i naturen, sier Skern-Mauritzen.
Slitsom sildejakt
Det var også mye sild sør i Barentshavet under loddekollapsen i 2003. Forskerne hadde forventet at hvalen skulle ta for seg av disse sjenerøse porsjonene. Men hvalene holdt seg i de krillrike beiteområdene i nord.
Den mest sannsynlige forklaringen er at det er lettere for hvalen å få tak i nok krill enn sild, siden silda har en svært dynamisk stimadferd og er krevende å jakte på.
– Nordlige byttedyr som krill og lodde er enklere å fange for hvalen. Utvalget av byttedyr er dessuten større i nord. Det kan i sum gi mer føde og en mer stabil mattilgang for hvalen, sier Skern-Mauritzen.
Generalister i nord, spesialister i sør
Det ser ut til å være et generelt mønster at artene som beiter i de nordlige områdene sammen med bardehvalene har et mer allsidig kosthold enn de mer spesialiserte sørlige artene.
Det kan gjøre artene som sokner til de nordlige beiteområdene mindre sårbare for variasjoner i mattilgangen.
Annonse
Hvor lenge bardehvalene blir liggende i pølseformasjon og spise plankton kan også være klimaavhengig. Etter en rekordvarm periode er det igjen kaldere i Barentshavet. Det kan få konsekvenser for isutbredelse og planktonproduksjonen.
– Et kaldere klima kan dermed endre fordelingen av hvaler og deres byttedyr, sier Skern-Mauritzen.
Og hvis lodda forsvinner igjen?
I motsetning til mange andre marine systemer, der fiskebestander har kollapset, er det mye fisk i Barentshavet. Lodda har tatt seg opp igjen, og det er rekordstore mengder av torsk og hyse.
Men hva skjer hvis loddebestanden igjen bryter sammen? I fiskerinæringen argumenteres det nå for en økt torskekvote. De mener at en ny loddekollaps kan få katastrofale følger for torsken, siden det er så mye av den.
Skern-Mauritzen og hennes forskerkollegaer er ikke umiddelbart enige.
– Vårt forskningsprosjekt har vist at toppredatorene, inkludert torsken, har det bra i loddefattige tider så lenge de kan beite på andre byttedyr. I forvaltningen er det et stort fokus på forholdet mellom lodde og predatorer.
– Våre resultater viser at det er viktig å ta med andre byttedyr, som dyreplankton, i disse betraktningene. Det gir et mer realistisk bilde av forholdene i Barentshavet og økt innsikt i hvorfor loddas rolle i dette økosystemet har endret seg over tid, sier Skern-Mauritzen.
