Ny forskning antyder at det var mange flere hvaler enn tidligere antatt før jakten nærmest utryddet dem. Det betyr at bestanden har minket langt mer enn vi har trodd. Dette kan ha dramatiske konsekvenser for synet på hvalfangst.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er ikke så lett å få øye på hval, skjult i havet som de store dyra gjerne er. Enda vanskeligere er det å finne hvalen når man ikke bare skal lete i havet, men også i historien.
Forskere har likevel forsøkt å finne ut hvor mange hvaler det var før fangsten begynte for alvor. Slike anslag vil nemlig ha mye å si når man skal vurdere hvorvidt det er forsvarlig å begynne å fange hval igjen.
Loggbøker
Så langt har forskerne brukt loggbøker fra fangstfolk for å vurdere hvalbestander i historien. Loggbøkene er nemlig et kildemateriale som strekker seg helt tilbake til 1600-tallet. Med så mye fangst som er drevet, er det også mye som er loggført. Dette arbeidet har ført til anslag på rundt 20 000 knølhval og mellom 30 og 50 000 finnhval i Nord-Atlanteren.
En ny rapport publisert i bladet Science tyder på at dette anslaget ikke bare er feil, men helt i tåka.
Joe Roman ved Harvard-universitetet og Stephen R. Palumbi ved Stanford samlet DNA fra mitokondriene til 510 forskjellige hvaler. De brukte en del av DNA-sekvensen som ikke har noen kjent funksjon, noe som betyr at mutasjoner ikke ryddes ut gjennom naturlig utvalg.
Prinsippet er at en stor bestand fører til variert arvemateriale, og at variasjonen i dette materialet føres videre selv om bestanden blir redusert. Dagens genetiske variasjon er simpelthen for stor til å ha kommet fra en såpass liten bestand som loggbøkenes utregningene tyder på.
Roman og Palumbi konkluderer derfor med at det overraskende høye antallet mutasjoner som finnes i moderne hvaler bare kan skyldes at det fantes en gedigen hvalpopulasjon en gang. Mye større enn det man hittil har trodd.
Dramatisk bestandsnedgang
På grunnlag av modeller for variasjoner i DNA-sekvenser mener Roman og Palumbi at arvematerialet antyder en populasjonsstørrelse på rundt 240 000 knølhval, 360 000 finnhval og 265 000 vågehval.
Ut fra loggbokmetoden har man regnet seg fram til at dagens knølhvalbestand på rundt 10 000 er rundt 50 prosent av tidligere bestander. De genetiske analysene tyder imidlertid på at bestanden bare er fire prosent av hva den en gang var.
Dette betyr at de nye tallene, avhengig av hvalart, er mellom seks og 20 ganger større enn de man tidligere har regnet med.
Det er en mildest talt dramatisk forskjell, som betyr at det kan være på tide å tenke helt nytt hvorvidt vi kan begynne å jakte på hval igjen.
Stephen R. Palumbi mener det kan gå 50-100 år før vi kan hente fram harpunene.