Parasitten Anisakis pegreffii holder vanligvis til i sørlige og varmere farvann, men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. Det åpner nye muligheter for å lære mer om makrellens vandringer. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Fant eksotisk parasitt i Norskehavet

En helt spesiell fiskeparasitt holder seg vanligvis i varmere farvann. Men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. 

Den eksotiske parasitten kalles kveis og er en type rundormer vi kan finne oppkveilet rundt innvollene eller i kjøttet hos fisk. Her i Norge er arten Anisakis simplex den vanlige, og den finnes blant annet i makrell, torsk og sild. Nå har forskere funnet en mer «varmekjær» kveisart i havet vårt.

Forskere kan  også bruke disse parasittene til å finne ut hvor makrellen svømmer. Hvis de vet hva slags parasitt som sitter på fisken, kan de nemlig si noe om hvor fisken kommer fra.

– Makrell utvider sitt utbredelsesområde stort nå. Arten blir også fisket på industriell skala i områder den ikke fantes tidligere, som utenfor Island, sier Arne Levsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Mot nord for å spise

For å få et godt bilde av kveis i makrell i Europa undersøkte Levsen og de andre forskerne fisk fra Middelhavet og kysten utenfor Portugal og Spania, og så langt nord som til Færøyene og Norskehavet.

Og de gjorde flere overraskende funn.

– Vi fant en «varmekjær» kveisart, Anisakis pegreffii, i makrell så langt nord som i det sørlige Norskehavet, sier Levsen.

Denne arten holder egentlig til i varmere farvann og har ikke tidligere blitt påvist i Nord-Europa.

Den sørlige kveisarten kommer med vandrende makrell, som følger maten. Når planktonet som makrellen beiter på trekker nordover og vestover, følger makrellen etter.

– Makrellen vi fisket i det sørlige Norskehavet må ha kommet fra områder sør for De britiske øyer, kanskje til og med fra kysten utenfor Spania og Portugal, sier Levsen.

– Den må ha vandret i mange tusen kilometer, og det har den ikke gjort med mindre det ga den en fordel. Dette kan bare være en beitevandring, på jakt etter mat, legger han til.

For å lære mer om makrellens vandringer, pleier forskere i dag å merke fisken med elektroniske ID-brikker.

– Nå kan denne sørlige kveisarten også fungere som et naturlig biologisk merke når makrellens vandringer kartlegges, sier Levsen.

Mer kveis i liten makrell

Vanligvis når forskere finner kveis i fisk, er det de store eksemplarene som er sterkest infisert. Sånn var det ikke med makrellene som de europeiske forskerne undersøkte.

– Det var en tendens til at liten makrell hadde flere kveis enn stor makrell. Dette er uvanlig. Men hvorfor det er slik vet vi ikke helt sikkert, sier Levsen.

Ifølge forskerne tyder imidlertid mye på at makrell er i stand til å begrense omfanget av kveisinfeksjonene immunologisk. Det vil si at immunforsvaret til de store makrellene trolig klarer å kvitte seg med kveisinfeksjonene.

Av litt over 1500 undersøkte makrell fra atlantiske fangstfelt fant forskerne kveis i godt over halvparten av fiskene. Som regel hadde minst en fjerdedel av makrellene kveis i filetene.

Må varmebehandles ordentlig

Mennesker er ikke en naturlig vert for kveis, men vi kan bli syke hvis vi får i oss levende eksemplarer av parasitten. Kveis dør imidlertid ved dypfrysing eller under skikkelig varmebehandling.

– Derfor bør vi være forsiktig med å spise lettbehandlet, fersk fisk, som for eksempel kaldrøkt makrell, uten å fryse den først. Og hvis vi hiver den på grillen er det viktig at den grilles lenge nok til at hele fileten varmes opp skikkelig, sier Levsen.

Kjernetemperaturen må ligge på minst 60 grader. Da er man sikker, forteller HI-forskeren.

Referanse:

Arne Levsen m.fl: Anisakis species composition and infection characteristics in Atlantic mackerel, Scomber scombrus , from major European fishing grounds — reflecting changing fish host distribution and migration pattern. Fisheries Research, 2017. DOI: 10.1016/j.fishres.2017.07.030. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS