Innovasjon på dypt vann

Før var det store betongplattformer som gjaldt. Nå hentes oljen opp ved hjelp av dypvannsteknologi og undervannsproduksjon. – Oljeindustrien har hentet inspirasjon fra shipping, hevder Stein Bjørnstad.

Publisert
Undervannsteknologi fra Kongsberg. (Foto: Kongsberg Maritime)
Undervannsteknologi fra Kongsberg. (Foto: Kongsberg Maritime)

Fakta

Stein Bjørnstad har gjennomført sin doktorgrad ved Institutt for innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI.

Han har studert hvordan leverandører til offshoreindustrien har bidratt til et innovativt teknologiskifte i offshore: fra produksjonsplattformer til dypvannsteknologi, undervannsproduksjon og flytende produksjonsfartøy.

Bjørnstad viser at oljeindustrien har hentet inspirasjon fra shippingindustrien.

Det er ingen enkel oppgave å hente opp olje fra havdypet i Nordsjøen. Tidligere løste vi oppgaven ved å bygge gigantiske betongkonstruksjoner, store og solide nok til å huse og bære både hotell, en kjemisk fabrikk, et kraftverk, en liten havn og mye mer.

”Big is beautiful”, kunne ha vært parolen. Betong var materialet. Kunnskap om konstruksjon og fagmessig støp var sentrale ferdigheter.

Betongplattformene hadde sin storhetstid så lenge oljeprisen holdt seg høy, oljefeltene var store og innholdsrike og det ikke var alt for langt ned til bunnen.

Nå bygges det ikke lenger betongplattformer. I stedet henter vi opp oljen ved hjelp av svært avansert dypvannsteknologi, undervannsproduksjon og flytende produksjonsfartøy.

Kongsbergbedrifter i verdensklasse

Forsker Stein Bjørnstad har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI studert teknologiskiftet og overgangen fra betongplattformer til undervannsproduksjon og flytende produksjon.

Han har tatt utgangspunkt i to ledende bedrifter på Kongsberg:

  • Kongsberg Maritime som lager prosesstyring for alle de fartøyene som støtter oljeutvinningen, blant annet systemer for dynamisk posisjonering slik at fartøy kan holde seg i ro ved hjelp av propeller og ikke fortøyning.
     
  • FMC Kongsberg Subsea som designer og tester produksjonsutstyr for bruk på havbunnen.

– Dette er kjempespennende bedrifter. De tjener mye penger, og har en sterk bedriftskultur, fremholder Bjørnstad, som har gransket aktivitetene til de to selskapene fra 1975 og helt opp til våre dager.

Formet av shipping

Stein Bjørnstad.
Stein Bjørnstad.

– Oljeindustrien har hentet inspirasjon fra og tatt opp i seg praksis som var vanlig i shippingindustrien. Dette bidro så til å sette fart i det teknologiske skiftet i bransjen, sier Bjørnstad.

De store oljeselskapene likte i grunnen å ordne det aller meste i egen regi, i form av integrerte virksomheter.

De foretrakk kjent teknologi og ferdig utprøvde løsninger fremfor å ta i bruk nye ideer som ennå ikke var ferdig uttestet. Hvorfor endre på noe som funker, og som pumper opp solid profitt i oljeselskapenes regnskapsbøker.

Nye, tøffere tider tvang også oljeselskapene til å tenke kostnader, lønnsomhet og økonomi. Det fikk oljeselskapene til å se på hvordan de organiserte virksomheten sin.

Delegering og spesialisering

Denne kapitalismens kraft fikk selskapene til å delegere flere og større oppgaver til sine leverandører. I stedet for kun å kjøpe inn enkeltkomponenter som en ventil eller lignende, begynte selskapene å bestille ferdige løsninger som skulle tilfredsstille bestemte kriterier.

Dette var allerede velprøvd praksis i shippingnæringen.

Denne overføringen av ansvar, utløste enorm aktivitet og positiv utvikling for leverandørindustrien, som så sitt bidrag inn i en større helhet. De ulike leverandørene spesialiserte seg på områder der de kunne bli konkurransedyktige.

Parallelt med økt delegering og spesialisering, peker Bjørnstad også på en markant endring i aktørenes holdninger til teknologi.

– Tradisjonelt hadde bransjen tatt utgangspunkt i den velkjente, velprøvde teknologien for så å utvikle løsninger med utgangspunkt i denne.

– I stedet ble fokuset rettet mot oppgavene og problemene som skulle løses, og dette ble avgjørende for hvilken teknologi som skulle anvendes, forteller Bjørnstad.

En serie av forbedringer

Både undervannsproduksjon og dynamisk posisjonering ble oppfunnet så tidlig som i 1960-1961, men ennå ikke i form av løsninger som var ferdig til å ta i bruk av bedriftene.

– Norske leverandørbedrifter har lyktes med å videreutvikle og forbedre teknologien gjennom stadig nye innovasjoner. Hver for seg er ikke de enkelte forbedringer og nyvinninger større, men summen av endringene er imponerende, sier Bjørnstad.

Ifølge Bjørnstad ble teknologien røft anslått ti ganger billigere mellom 1980 og 2000, og med langt bedre yteevne. Havbunnssystemene gikk fra å tåle 200 meters dyp til å tåle 2000 meters dyp i samme tidsperiode.

Referanse:

Stein Bjørnstad disputerte 23. november 2009 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen “Shipshaped: Kongsberg industry and innovations in deepwater technology, 1975 - 2007”.