tag

– Uten vaksinene hadde norsk fiskeoppdrett sett helt annerledes ut

Siden sin spede begynnelse på 60-tallet har norsk fiskeoppdrett opplevd en eventyrlig utvikling, mye på grunn av vaksiner som hindret sykdom. Å ta nye sykdommer på alvor raskt, er veldig viktig, sier forsker.

Derfor må nye ingredienser funke i fiskefôr

I jakten på ny og bærekraftig mat til oppdrettslaksen, jobber forskere i Bergen med å finne ut av om ingrediensene fungerer i fôret.

Storm flytter kampesteiner på flere hundre tonn

Forskere har for første gang grundig dokumentert havets superkrefter. Ved hjelp av før- og etter-fotografier viser de hvordan bølger ved storm har flyttet steiner på hundre tonn langt inn på land.

UTVALGTE STILLINGER:

Samarbeider om å berge liv i Nordområdene

Tester skip i verdens første skipstunnel

Tester viser at det er fullt mulig å seile gjennom den 1,7 kilometer lange skipstunnelen ved Stad.

Utvikler biologiske mikrofabrikker

Mikroalger består av en eneste celle, men kan produsere alt fra mat til drivstoff ved hjelp av spesialtilpasset LED-belysning.

Lager selvoppløsende fiskegarn

Fiskegarn som sliter seg og forurenser verdenshavene våre er et stort miljøproblem. Nå kan forskere ha funnet løsningen.

Tester nytt undervannskamera

Det nye undervannskameraet vil kunne måle avstand og se over dobbelt så langt som dagens kameraer. Dette vil lette alt arbeid under vann, mener forskere.

Nå kommer den elektriske sjarken

Verdens første elektriske fiskebåt presenteres i Trondheim i august. Men det er lenge igjen før den kan klare seg helt uten diesel.

- Tryggere med førerløse skip

Menneskelig svikt er årsak til mer enn 75 prosent av dagens skipsulykker. Det er heller ikke så mange som lenger vil jobbe til sjøs. Redningen er førerløse skip, ifølge forskere.

Norsk satellitt har fått tvillingbror i rommet

AISSat-2 skal gi enda bedre oversikt over skip i nordområdene.

Svært effektivt med påbud om redningsvest, mener forskere

I syv år har redningsvester vært påbudt i delstaten Victoria i Australia. Dødsfallene har gått dramatisk ned.

Utforsker ukjente hav med droner

Fjernstyrte undervannsfarkoster kan gjøre jordens minst utforskede hav tilgjengelig for forskning.

Slik skal folk flest få mer gass

En flyttbar løsning for å losse naturgass fra skip til land, kan gjøre det lettere å få gassen frem til de som trenger den.

Smarte roboter tar nye bilder av havbunnen

Undervannsroboten ROV kan styres presist i utfordrende miljøer og ta ekstremt fargedetaljerte bilder.

Over 300 haier er nå på Twitter

Australske myndigheter har utstyrt nesten 340 haier med sendere som sender badegjester advarsler på Twitter når haien nærmer seg land.

Smarte fly kan redde liv

I militær bruk kalles de droner. Men ubemannede fly kan også redde liv og spare store summer.

Kunstige hvalhaler beveger skip

I over 150 år har folk forsøkt å utnytte bølgeenergi til å drive skip fremover. Nå kan norske forskere være i ferd med å lykkes.

Skipet som ikke duver i bølgene

Dette skipet gjør det enklere å sette sjøbein. Årsaken er at skroget har innebyggede tanker med motbølger og en unik form.

Langt fram for alternativ oppdrett

Det skal mye til å utfordre notbasert lakseoppdrett, viser en ny rapport fra Nofima.

Håper på drivstoff og fiskefôr fra sjøpung

Tunikater, eller sjøpung, er det eneste dyret som lager cellulose og de inneholder rikelig med omega-3. Det kan gjøre dem til alternativer for både bioetanol-drivstoff og som fôr for oppdrettsfisk.

Finner kulturminner med lydpulser

Med sonarpulser har forskere funnet gamle tyske bombefly og ubåter langs norskekysten.

Kappløpet mot atlanterhavsdjupet

Ein norsk robot har henta opp ukjente organismar frå den 8000 meter djupe Puerto Rico-gropa. Det gjer oss ny kunnskap om livet i dei store havdjupa.

Forskere vil ha ubemannede fly til skredovervåking

Forhindrer ulykker til sjøs – fra land

Sikkerheten på norsk sokkel er bedre i dag enn for 10 år siden, men det er bare tilfeldigheter som har forhindret at flere navigasjonsulykker har endt i større katastrofer, mener forsker.

Hjelper rederier i riktig retning

Hvilke skip er best for miljøet, og hvor mye vil de koste? Norske forskere skal hjelpe rederiene med å investere i de skipene og den teknologien som er best for både økonomien og miljøet.

Asia kjøper ny, norsk teknologi

Nå produseres de første enhetene av ny, norskutviklet teknologi for fiskevelferd. Alle er solgt til Asia.

Ny teknologi i torsketrålere kan gi 200 millioner årlig

FLIP fyller femti

Advarer mot kunstig åndedrett for Østersjøen

Skipsfarten vil bli renere

Som skipsnasjon bidrar vi til store miljøutslipp både her i landet og i utlandet. Ny teknologi kan bidra til å redusere forurensing av både luft og vann.

Hvor store skip kan man bygge?

Da Titanic gikk til bunns i 1912, var det verdens største skip; i dag er det største skipet nesten dobbelt så langt. Men hvor store skip kan vi egentlig bygge?

Skaper neste generasjons saltkraftverk

Ny membranteknologi og langtidsforsøk skal bringe den fornybare energikilden saltkraft ett hakk nærmere realisering.

Laser i høy sjø

Vindmålinger med laserstråler skal prøves ut til sjøs, der også de store vindmøllefarmene bygges.

Den snille dronen

Ikke alle ubemannede fly er militære predatorer, ute på rov. Droner kan også kartlegge isdekke og forurensing, eller finne folk som faller over bord.

Flomberegninger med spillteknologi

Raske datasimuleringer kan redusere omfanget av flomkatastrofer. Norske forskere tar i bruk dataspillteknologi for å øke regnefarten.

Farlig fiskelykke

Sjansen for å miste livet på jobb er 25 ganger høyere for en kystfisker enn for en offshorearbeider. Også i skipsfart er faren for ulykker stor.

Historisk ubåt på rett kjøl

Ubåten H.L. Hunley som er den første ubåt som har senka eit skip, er snudd for første gong på 150 år. Sjå timelapse-video av den tre dagar lange "snuoperasjonen".

Lager strøm av skipsavfall

Forbrenningsovnene ombord på skip er hittil uutnyttede kilder til strøm. Men det finnes metoder for å trekke kraften ut av dem.

Romerne kan ha fraktet levende fisk med båt

Romerske fartøy kan ha hatt tanker for frakt av levende fisk om bord.

Bakgrunn: Beviste at monsterbølger finnes

De såkalte monsterbølgene med bølgehøyder opp mot 30 meter var lenge noe bare sjøfolk snakket om, hvis de overlevde. Men da oljeplattformen Draupner E i Nordsjøen ble truffet av en nesten 26 meter høy bølge som ble registrert av måleinstrumenter ombord, måtte forskerne innrømme at monstrene virkelig eksisterte.

Kan ta lederrolle i havdypet

Norske forskere vil utvikle ny teknologi og etablere observatorier på dyphavet i Norskehavet. Det er stor utenlandsk interesse for norske havdyp.

Den farlige isen i Antarktis

Seilbåter er ikke laget for å ferdes i farvann med is – og aller minst når isen er flerårig.

Laserkanon mot pirater

Som ledd i kampen mot kapringer av skip utvikler et britisk firma en laserkanon som skal distrahere piratene.

Ny teknologi for havvindmøller

Vindmøller til havs kan produsere 50 prosent mer energi enn de på land. En ny konstruksjon skal gjøre det lettere å installere havvindmøllene.

Bergensferge først med brenselcelle

Lille MF Vågen i Bergen har blitt den første ferga her til lands med framdrift basert på brenselcelle. Teknologien gir lavere utslipp, tar bort støy og kan gi lavere drivstoffutgifter for skipsfarten.

Forskeren forteller: Å beregne tidevannet

Ved hjelp at matematiske modeller og simuleringer kan man nå med ganske stor sikkerhet si hvordan strømforholdene i et norsk sund er. Dette betyr større sikkerhet for skipsfarten. Karina Hjelmervik forteller her om sin forskning.

Forutsier monsterbølger

Monsterbølger er ikke så uforutsigbare. Når strømforholdene i et farvann er kartlagt, kan man se hvor det er fare for å møte slike store bølger, mener norsk forsker.

Selvstyrte roboter til sjøs

De siste par årene har Trondheimsfjorden vært arena for uttesting av førerløse båter. Forskere ved NTNU har utviklet nye styringssystemer for slike maritime roboter.

Finner fortid i fjæra

Kunnskap om vindretninger og bølgeforhold kan fortelle arkeologene hvor våre forfedre ferdes til sjøs og ankret opp. En ny metode skal endelig gi kulturminner i fjæresteinene oppmerksomhet.

Mer i garnet etter oljeleting

Seismiske skudd av samme type som brukes under oljeleting, gav økte garnfangster i Vesterålen, viser oppsiktsvekkende forskningsrapport. Samlet sett var fangsten uendret. Skandaløs forskning, mener Naturvernforbundet.

Utvikler ny teknologi for CO2-måling i havet

CO2-opptak i havet er en av jokerne i det globale klimaregnestykket. Ny norsk teknologi kan gjøre målingene enklere i framtida.

Innovasjon på dypt vann

Før var det store betongplattformer som gjaldt. Nå hentes oljen opp ved hjelp av dypvannsteknologi og undervannsproduksjon. – Oljeindustrien har hentet inspirasjon fra shipping, hevder Stein Bjørnstad.

– Krisen gjør bedriftene bedre

Båtdelprodusenten Ertec er en av mange norske bedrifter som bruker finanskrisen til å forbedre produkter, prosesser og kompetansenivået i bedriften.

Rockekonsert for fisken

Oljeleting gir bieffekter som det forskes på. Hva synes for eksempel fisken om en sammenhengende rockekonsert over flere uker?

Superlim fra sjøen

En sterk syntetisk variant av det naturlig klebrige sekretet som en liten skapning i sjøen bruker til husbygging, viser lovende takter i laboratorieforsøk.

Minstemann blant mektige skip

Den norske forskningsskuta "G.O. Sars" havner i klasse med verdens største containerskip og bilfrakteverktøy i dokumentarserien "Mighty Ships".

Tar høyde for høy sjø

I 30 år har oppdrettsnæringen hatt sine anlegg trygt inne i norske fjorder. Snart skal de sannsynligvis ut til havs, og da trengs utstyr som tåler ekstreme påkjenninger.

Infrarøde øyne følger med i nord

Ytterst på kaiområdet i Trondheim sitter en liten bedrift og skuer utover havet. Her utvikles det siste innenfor beredskaps- og overvåkningsteknologi for å begrense utilsiktede oljeutslipp. Ved hjelp av infrarøde øyne skal olje og gassutvinningen gjøres sikrere, også i nordområdene.