At barn og unge er mindre fysisk aktive i dag enn tidligere er en vanlig oppfatning, men det har vært mangel på data som kan bekrefte det.

I Norge er det gjort to omfattende kartlegginger som har sett på fysisk aktivitet blant 9- og 15-åringer i perioden mellom 2005 og 2006 og mellom 2011 og 2012.

– Både 9- og 15-åringer brukte mer tid på stillesitting og mindre tid på lett fysisk aktivitet i 2011/12 sammenlignet med 2005/06, sier Knut Eirik Dalene. Doktorgradsstipendiaten ved Norges idrettshøgskole (NIH) er akkurat i mål med en avhandling basert på funnene i de to kartleggingene.

9-åringene og 15 år gamle gutter satt 40 minutter mer stille i 2011/12 enn i 2005/06. Blant 15 år gamle jenter hadde stillesittingen økt med nesten 50 minutter.

Objektiv måling, ikke spørreskjema

Begge undersøkelsene ble utført av en prosjektgruppe ved NIH på oppdrag fra Helsedirektoratet. Den første undersøkelsen ble gjort i 2005/2006 og gjaldt et nasjonalt representativt utvalg på 2229 9- og 15-åringer.

Den andre undersøkelsen ble gjennomført i 2011/2012 og inkluderte også 6-åringer. 3598 barn var med i denne undersøkelsen. 731 av femtenåringene hadde deltatt i den første undersøkelsen da de var ni år.

I tillegg til fysisk aktivitet ble barnas høyde, vekt og mageomkrets målt. Fysisk aktivitet ble målt med et akselerometer som ble festet med belte. Et akselerometer er en liten elektronisk monitor som registrerer bevegelse.

Deltakerne skulle leve helt normalt mens målingene pågikk.

– Dette er blant de første studiene i verden som har kartlagt det fysiske aktivitetsnivået i et nasjonalt utvalg av barn og unge ved bruk av en objektiv måling. Tidligere studier som har sett på tidstrender for fysisk aktivitet, er først og fremst basert på spørreskjema, altså selvrapportering, noe som viser seg å være unøyaktig, sier Dalene.

• Les også: Idrettsungdom forventer engasjerte foreldre

Mindre fedme ved kort, intens aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling for barn og ungdom. De som deltar i idrett og fysiske aktiviteter, har lavere sjanse for å utvikle problemer med psykisk helse, ifølge Helsedirektoratet. 

Men å kartlegge fysisk aktivitet er komplekst. Dalene mener en vanlig utfordring ved undersøkelser som ser på hvordan fysisk aktivitet påvirker fedme, er at intensiviteten til aktiviteten ikke differensieres. Han fant at jo høyere intensiviteten på den fysiske aktiviteten var, jo sterkere var sammenhengen med forebygging av overvekt.  

Resultatene tyder på at dersom 9-åringene bytter ut ti minutter stillesittende tid med ti minutter fysisk aktivitet som gjør dem litt andpustne og svette, så vil det kunne redusere det gjennomsnittlig midjemålet i aldersgruppen med 1,8 centimeter. Hos 15-åringer er reduksjonen 1,1 centimeter.

– Mye stillesitting er ikke bra, og våre funn indikerer at relativt liten økning av moderat eller hard fysisk aktivitet har positiv effekt. Bare det å bytte ut ti minutter med stillesitting med lek eller idrett hver dag vil potensielt kunne motvirke fedme og vil dermed kunne minske risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer senere i livet, sier Dalene.

• Les også: Mer fysisk aktivitet gav ikke bedre skoleprestasjon

Ungdom er for lite fysisk aktive

Det er en nasjonal anbefaling at barn og ungdom skal ha minst 60 minutter hver dag med moderat til hard fysisk aktivitet. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange, mens hard aktivitet har samme intensitet som løping.

Her var det ingen endringer mellom de to undersøkelsene som ble gjort med seks års mellomrom. Blant 9-åringene når cirka 70 prosent av jentene og 90 prosent av guttene den nasjonale anbefalingen, mens det hos 15-åringene kun er 50 prosent av jentene og 60 prosent guttene som når den.

Den siste kartleggingen så også på seksåringer. 96 prosent av guttene og 87 prosent av jentene kom i mål med minst én time med moderat til hard fysisk aktivitet.

– Når vi sammenlignet aktivitetsnivået til de 731 som var med i begge undersøkelsene, fant vi at stillesittende tid hadde økt med over to timer per dag både hos gutter og jenter fra de var 9 til de var 15 år. Noe av det kan ses som en naturlig utvikling, de bruker for eksempel mer tid på skolen. Men det er bekymringsfullt at så mange ungdommer får for lite fysisk aktivitet.

• Les også: Skoleprogram mot barnefedme hadde ingen effekt

Mer skjermtid – mindre akitivitet

Dalene har også sett på hvordan andre faktorer har påvirket den fysiske aktiviteten, blant annet søvn og skjermtid.

Han fant ingen sammenheng mellom hvor aktive barna og ungdommen var, og hvor mye de sov – noe som stemmer overens med funn i studier fra andre land. Når det gjaldt sammenhengen mellom skjermtid og fysisk aktivitet var den mindre enn han hadde forventet:

– For hver time 9-åringene så på TV eller satt foran dataskjermen hver dag, resulterte dette i tre minutter mindre moderat til hard fysisk aktivitet, mens for 15-åringene var det snakk om fire minutters reduksjon.

• Les også: Gutter med fedme ser ut til å leve mer usunt enn jenter

Positivt å gå eller sykle til skolen

Aktiv transport til skolen, det vil si gåing eller sykling, var en viktig kilde til fysisk aktivitet.

– Sammenlignet med de som ble kjørt til skolen, hadde både 9- og 15-åringer som gikk eller syklet til skolen et signifikant høyere daglig aktivitetsnivå. Deltakerne som gikk eller syklet lengst, det vil si mer enn 16 minutter én vei, hadde det høyeste daglige aktivitetsnivået. Et annet interessant funn blant 9-åringene var at aktiv transport til skolen ser ut til å være en viktigere kilde til fysisk aktivitet for jenter enn for gutter.

Den faktoren som hadde den sterkeste sammenhengen med daglig fysisk aktivitet i studien til Dalene, var deltakelse i idretts- eller treningsaktivitet, spesielt hos 15-åringene.

– Funnet indikerer at folkehelseintervensjoner som ønsker å øke fysisk aktivitet hos barn og unge må øke muligheten for aktiv transport til skolen der det er mulig, og at man må jobbe videre med å hindre frafallet fra idrett i ungdomsårene, sier Dalene.

Spennende tall neste år

I løpet av året skal en ny undersøkelse gjennomføres i et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og Norges idrettshøgskole.

– Vi kommer til å ha tallene ferdig neste år, det blir utrolig spennende. Ikke minst blir det interessant å kunne sammenligne om nivået av fysisk aktivitet har gått opp eller ned siden de forrige to undersøkelsene, sier Dalene, som er prosjektkoordinator for prosjektet, og legger til:

– Tiltak for å øke fysisk aktivitet siden midten av 2000-tallet ser ikke ut til å ha hatt den ønskede effekten. Gitt de mange gunstige effektene fysisk aktivitet har, bør det derfor gis økt prioritet i tida framover.

Referanse:

Dalene, K.E.: Physical activity in Norwegian children and adolescents. Doktoravhandling ved Norges idrettshøgskole. (2018)