Vi vet at det er helseforskjeller mellom voksne kvinner og menn. Tidligere undersøkelser har for eksempel vist at menn har tre-fire ganger høyere risiko for å få hjerteinfarkt eller plutselig hjertestans før de fyller 60, sammenlignet med kvinner.

Det er også klart at fedme øker risikoen for hjertetrøbbel, og at fedme i tenårene er koblet til større risiko for sykdom senere i livet.

• Les også: Fedme kan gjøre hjernen tregere

Derfor er det betimelig å spørre: Er det forskjeller på gutter og jenter med fedme?

Det er imidlertid gjort få studier for å kartlegge slike ulikheter, forteller Lisa Ha Barstad fra Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold. Men nylig publiserte hun og kollegaene resultatene fra nettopp en slik undersøkelse.

Mer usunne

Barstad og kollegaene undersøkte 268 ungdommer mellom 12 og 18 år, som fikk behandling for alvorlig fedme ved Senter for sykelig overvekt. Ungdommene fylte ut spørreskjema om både matvaner og fysisk aktivitet. De fikk også målt blodtrykket og nivåene av ulike stoffer i blodet.

Etterpå analyserte forskerne resultatene på leting etter forskjeller mellom kjønnene. Og da viste det seg altså at det fantes slike ulikheter.

• Les også: Mener fedmebehandling av barn har vært mislykket

Målingene viste at guttene gjennomsnittlig hadde høyere blodtrykk, høyere nivåer av triglyserider og lavere nivåer av det «gode» HDL-kolesterolet. De hadde også større midjemål.

Flere gutter enn jenter hadde i tillegg en mer usunn livsstil. De hadde oftere mye skjermtid, drakk oftere sukkerbrus og spiste mindre grønnsaker. Jentene hadde derimot en større tendens til å hoppe over frokosten, en vane som er koblet til høyere risiko for fedme.

Like friske

Dette betydde imidlertid ikke at guttene i undersøkelsen var sykere enn jentene. Overraskende nok hadde like mange jenter som gutter metabolsk syndrom. Det er en samling forstyrrelser i kroppen, som høyt blodtrykk og fedme, som sammen øker risikoen for hjerte-kar sykdommer, diabetes, slag og tidlig død.

Forskerne klarte heller ikke å finne tegn til at livsstilen hang sammen med risikofaktorene i kroppen. Det var altså ikke nødvendigvis slik at deltagerne med mest skjermtid eller dårligst kosthold hadde høyest blodtrykk eller de høyeste nivåene av triglyserider.

Her kan du høre spør en forsker-podcasten vår om hvorfor det er så vanskelig å gå ned i vekt:

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

– Dette kan skyldes metodologiske svakheter, siden livsstilsinformasjonen var basert på selv-rapporterte data, skriver Barstad i en epost til forskning.no.

Det er for eksempel kjent at deltagere kan underrapportere usunne vaner i spørreundersøkelser.   

–  Manglende funn kan også skyldes at barna ikke har rukket å utvikle risikofaktorer, skriver Barstad.

Hun tror likevel at resultatene kan bidra til bedre behandling.

Bør følge opp blodtrykk og livsstil

– Selv i en så ung alder hadde én av fem gutter høyt blodtrykk, og guttene hadde høyere blodtrykk enn jentene. Så blodtrykket er noe som må følges opp, skriver hun.

Barstad mener også at helsearbeidere bør gjøre en grundig kartlegging av livsstilsvaner, som frokostspising, skjermtid, fysisk aktivitet, og inntaket av søt brus, frukt og grønnsaker.

– Man bør være klar over at det kan foreligge kjønnsforskjeller, for eksempel at gutter er mer tilbøyelige til høy skjermtid og jentene er mer tilbøyelige til å hoppe over frokost i den alderen. Slik kan man tilpasse tiltak til den enkelte pasient.

– Vil trolig ikke endre praksis

Rønnaug Astri Ødegård ved NTNU forsker selv på barnefedme, men har ikke vært med på denne studien. Hun tviler på at de nye resultatene kommer til å få noen stor betydning innen behandlingen av barn med sterk fedme.

­– Unge med fedme er en svært heterogen gruppe, med ulike årsaker til at fedmen har oppstått og til at den opprettholdes. Det er prisverdig at Barstad og kollegaene har forsøkt å finne fram til undergrupper som er mer utsatt, sier hun til forskning.no.

– Men jeg tror ikke man vil endre praksis i behandlingen. Der har man allerede fokus på disse tingene, som å redusere skjermtid. Dette er jo kjerneelementene i den konservative behandlingen som tilbys barn og unge.

• Les også: Barn med fedme forblir overvektige etter behandling

Ødegård mener imidlertid at resultatene minner om et annet viktig spørsmål: Hva med alle ungdommene som er for tunge, men ikke har høy nok BMI til å komme i behandling?

De fleste store ungdommer har lite tilbud

– Er det slik at gutter generelt har mer uheldig helseadferd? Er det derfor de får hjerte- og karsykdommer tidligere?

– De fleste ungdommer med overvekt og fedme har lite tilbud, ut over en og annen helsesøster eller fastlege som tar tak i problemet. Dersom det er kjønnsforskjeller i denne gruppa, kan det ha stor betydning. Jeg er nysgjerrig på om man kan gjenfinne de samme trendene der.

Ødegård stiller også et lite spørsmål ved fokuset i fedmebehandlingen for barn og unge, nemlig bekymringen for at fedmen skal øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.

– Det er kanskje ikke den viktigste komplikasjonen ved fedme hos ungdommer. Jeg vil tro at det er viktigere å passe på at de gjennomfører skolegangen og får gode sosiale relasjoner.

Referanse:

L. H. Barstad, P. B. Júlíusson, L. K. Johnson, J. K. Hertel, S. Lekhal, J. Hjelmesæth, Gender-related differences in cardiometabolic risk factors and lifestyle behaviors in treatment-seeking adolescents with severe obesity, BMC Pediatrics, februar 2018.