Det offentlige ordskiftet har den senere tid vært preget av en økende bekymring for at norske ungdommer har blitt latere en før. Det økende tilbudet av TV og PC-spill rettet mot ungdom, blir ofte brukt som forklaring på en slik utvikling.

En ny rapport fra NOVA gir ikke støtte til en slik oppfatning, i hvert fall ikke om en ser dette i forhold til ungdoms treningsvaner de siste 20 årene.

– Dersom ungdommen er blitt mindre aktive, må det i så fall ha skjedd på bekostning av andre aktiviteter i hverdagen enn trening, sier Ørnulf Seippel.

I den aktuelle undersøkelsen har forskerne, Ørnulf Seippel, Åse Strandbu og Mira Aaboen Sletten, sett på endringer i ungdommers treningsvaner fra 1992 til 2010 med utgangspunkt i tre treningsarenaer: idrettslag, treningssentre og egentrening.

Forskerne har i rapporten også sett på sosiale forskjeller i trening blant ungdom og ungdomskulturelle skillelinjer mellom ungdom som trener på ulike arenaer, og ungdom som ikke trener i den samme perioden.

Stabilitet

Bildet som tegnes er først og fremst preget av stabilitet, både når det gjelder andel som er medlem i idrettslag, og hvor ofte man trener på ulike arenaer.

Mens andelen som sier de er medlem av et idrettslag er ganske lik i 1992 og 2010, ser det ut til at det er stadig færre som rapporterer at de aldri har vært medlem i et idrettslag.

For det andre er det flere som trener veldig ofte (fem ganger i uken eller mer) i 2010 i forhold til 1992. Mens tallet i 2002 var på 23 prosent er det nå økt til 34 prosent.

Treningssenter øker mest

Trening på treningssenter (kommersielle eller på skolen) griper om seg blant unge som ellers i samfunnet, og er den treningsarenaen der det er tydeligst endring i aktivitetsnivået i løpet av de siste tyve årene.

Mens 84 prosent sa at de aldri trente på treningssenter i 1992, er det nå 68 prosent som sier de ikke gjør det.

– Ikke overraskende finner vi at trening på treningssenter er vanligst blant de eldste i utvalget vårt, mens det for de andre aktivitetene er motsatt; det er de yngste som trener mest i idrettslag og driver oftest med egentrening, forteller Seippel.

Når forskerne ser bort fra hvilken arena de unge trener på og bare sammenlikner de som ikke er aktive med de som er aktive, finner de interessante forskjeller. Det viser seg blant annet at majoritetsjentene ser ut til å trene mer enn andre.

Mer tid på nettet

En relativt større del av fritiden til ungdom som ikke har trent siste uke, foregår på nett. De inaktive bruker oftere mye tid (4 timer eller mer) foran PC-skjermen i løpet av en vanlig dag, mens ungdom som trener i idrettslag, bruker minst tid.

Det er store forskjeller i gutters og jenters spillatferd. Mens det er svært få jenter – også blant de inaktive – som spiller mye (mer enn 3 timer daglig), spiller 34 prosent blant gutter som ikke trener, vanligvis 3 timer eller mer.

Idrettslagene har færrest storspillere (18 prosent blant guttene), men forskjellene er relativt små mellom ungdom som trener på ulike måter.

Går ikke ut over skolen

Forskerne har også sett på hvordan trening i ungdomstiden er relatert til skole og utdanning. Organisert eller uorganisert trening ser ikke ut til å gå på bekostning av lekselesning.

Ungdom som trener på ulike måter, får gjennomgående bedre karakterer enn de som ikke har trent siste uke, og planlegger noe oftere utdanning på høgskole eller universitet.

Referanse:

Ørnulf Seippel, Åse Strandbu og Mira Aaboen: Ungdom og trening. Endring over tid og sosiale skillelinjer, NOVA Rapport 3/2011.
 

Analysene i rapporten er basert på tre landsrepresentative spørreskjemaundersøkelser (Ung i Norge 1992, 2002 og 2010), som omfatter elever i alle trinn på ungdomskolen og de to første trinnene i videregående skole. Til sammen om lag 12.000 ungdommer i alderen 13 – 18 år har deltatt i undersøkelsen.

Rapporten er finansiert av Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet.