– Å drive og finansiere åpne fritidstiltak for ungdom er ingen lovpålagt oppgave for kommunene. Dermed kan klubbene bli offer for dårlig økonomi i kommunen, sier seniorforsker Hege Gjertsen ved Nordlandsforskning.

Sammen med seniorforsker Terje Olsen har hun sett på forskjellige typer åpne fritidstiltak for ungdom. Forskerne studerte 10 åpne fritidstiltak for ungdom i 5 kommuner.

Viktig sted for ungdommer

Studien viser at de fleste kommuner som har besvart spørreundersøkelsen har ett eller flere åpne fritidstiltak for ungdom. Alle typer ungdommer bruker fritidstiltakene, både de som deltar på andre organiserte fritidstilbud og de som ikke deltar på andre aktiviteter.

Ungdommene sier fritidstiltaket er viktig for å ha et sted å være, få møte venner og holde på med det som interesserer dem.

– Vi ser også at de som jobber i ungdomsklubbene ofte blir viktige voksenpersoner og betyr mye for ungdommene, sier Gjertsen.

Forskerne skiller mellom tre hovedtyper av åpne fritidstiltak:

• Tradisjonelle fritidsklubber – et sted å være
• Kulturhus for ungdom – et sted å gjøre, aktivitetene står sentralt
• Ungdomskafeer – et sted å stikke innom, være sosial, holde på med aktiviteter og få hjelp

Begrunner drift av ungdomsklubber ulikt

Kommunene har både kulturpolitiske og sosialpolitiske begrunnelser for å drive og prioritere åpne fritidstiltak for ungdom.

De vil forhindre at ungdommen får problemer med rus og kriminalitet, samtidig som de skal få utvikle interesser og identitet, og ser på fritidstiltakene som en investering i ungdomsarbeidet.

Studien som er gjennomført på oppdrag av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, omfatter en kartleggingsundersøkelse til alle norske, en kunnskapsstatus over forskning på feltet og dybdestudie i fem utvalgte kommuner.

Referanse:

Hege Gjertsen og Terje Olsen: Mangfold og engasjement i motvind, en studie av åpne fritidstiltak for ungdom, NF-rapport nr. 1/2011.