Det er lett å være enige om at idrett og fysisk aktivitet er viktig, men vanskeligere å prioritere mellom gode idrettslige formål.
Fylkespolitikere og idrettskretser i Nord- og Sør-Trøndelag startet arbeidet med Idrettspolitisk manifest for Trøndelag i 2006. Fem år etterpå er arbeidet med manifestet evaluert av Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU).
– Idrettspolitisk manifest har hatt stor betydning for trønderidretten, fordi det har bygd tillit som muliggjør samarbeid på tvers av interesser, sier seniorrådgiver og sosiolog Anne Sigrid Haugset i TFoU.
Ulike interesser
Det er lett å være enig om å styrke idretten og bygge gode idrettsanlegg, men vanskeligere når en må konkretisere og gjøre prioriteringer.
Mens idrettskretsene naturlig nok ønsket mer fylkeskommunale midler til arbeidet sitt, måtte fylkespolitikerne veie idrettens behov opp mot resten av samfunnet.
– I tillegg er Nord- og Sør-Trøndelag ganske ulike som fylker, selv om de er naboer. Sørtrønderne følte at de sakket akterut på idrettsanlegg spesielt i Trondheim, mens nordtrønderne får tildelt langt mer spillemidler per innbygger til idrettsanlegg enn sørfylket, sier Haugset.
Valgte runde formuleringer
Idrettsanlegg var sentralt i manifestet. Men skulle en satse mest på toppidrett, barn og ungdom eller folkehelse? Skulle en bygge få, store anlegg for å arrangere verdenscup i, eller nærmiljøanlegg for trim? Og skulle idrettslag eller kommune ha ansvaret for å drive anleggene?
Manifestdokumentet som ble vedtatt ble veldig rundt og generelt:
Det slo fast at en skulle satse på alt fra toppidrett til daglig fysisk aktivitet, fra anlegg til arrangement og dessuten frivillighet og kompetansebygging.
– En skulle lete godt for å finne noe å være uenig i, selv med svært ulike idrettspolitiske ståsted, sier Haugset.
Manifestet ga derfor lite veiledning da prosjektgruppa skulle velge konkrete tiltak som skulle gjennomføres. Lista ble lang med 20 store og små tiltak.
Alle fikk med sine hjertebarn, men det ble svært krevende å holde trykket oppe med så mange satsingsfelt.
Fordi Idrettspolitisk manifest for Trøndelag var så generelt, var det vanskelig å kommunisere til andre utenfor gruppen som arbeidet med det.
Selv om mange hadde hørt begrepet Idrettspolitisk manifest, var kunnskapen forholdsvis overflatisk. Det var få organisasjoner som hadde bruk manifestet aktivt i eget arbeid.
Stor effekt på tillit
Annonse
– De fire prosjektårene hadde likevel en viktig effekt, knyttet til nøkkelpersonene som satt i prosjektgruppen, sier Haugset.
Arbeidet med manifestet ser ut til å ha bygd en type tillit mellom personene og organisasjonene som deltok, som gjorde det mulig å samarbeide mye mer konstruktivt.
Etter to–tre år var man enig om harde prioriteringer i tiltakslista, og skar den ned fra 20 til fire tiltak.
Mer idrettspolitikk i fylkene
Tilliten og kommunikasjonen i prosjektgruppa ga resultater. Blant annet ble idrettspolitikk flyttet høyere opp på sakskartet i fylkeskommunene.
– Ledelsen i idrettskretsene følte at de fikk bedre tilgang til politikerne, og at de ble tatt på alvor som viktige samarbeidspartnere blant annet i folkehelsespørsmål.
– Flere av informantene våre slår fast at bevilgningene til idretten økte på grunn av bedre kontakt, sier Haugset.
Hun mener at de største effektene av Idrettspolitisk manifest for Trøndelag er knyttet til kommunikasjonsprosesser og tillitsbygging.
Måtte være uklart i starten?
– En kan selvfølgelig påpeke at selve manifestdokumentet var rundt, generelt og uklart, og dermed vanskelig å få tak på for omverdenen.
– Men det ser ut som det var nødvendig i starten, og etter noe tid greide en å samle seg om fire slagkraftige og viktige tiltak til trønderidrettens beste, sier Haugset.
Selve dokumentet Idrettspolitisk manifest for Trøndelag fungerte derfor som oppmerkingen av en fotballbane, for å bruke en idrettsmetafor. På denne banen har idrettskretser, kommune og fylkeskommuner spilt i fire år, de har jobbet hardt sammen og blitt kjent med hverandre.
Annonse
Krevende å forklare
Seniorrådgiver og sosiolog Anne Sigrid Haugset, Trøndelag Forskning og Utvikling.
Haugset mener bidrag av denne typen lett kan bli undervurdert fordi det er snakk om uformelle prosesser og uhåndgripelige mellommenneskelige forhold. Men tillit er ikke trivielt i sosiale sammenhenger.
– Mye forskning blant annet fra laboratorie- og felteksperimenter med tillitsspill, viser at forhold som tillit, kommunikasjon og omdømme betyr noe for menneskers evne til å skape noe sammen.
– Når en avstår fra å velge beste alternativ for seg selv og går for det som øker utbyttet for alle i gruppen, må en ha tillit til at resten av gruppa gjør det samme, påpeker sosiologen.
