De sier hekser tar dem med for å spille fotball med et menneskehode, spise menneskekjøtt og drikke blod fra Fanta-flasker, og til slutt blir de bedt om å drepe foreldrene sine.

Under et seks måneders feltarbeid i en malawisk landsby erfarte Lotte Danielsen, masterstudent i sosialantropologi ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, hvordan et slikt scenario kan gå for seg.

Omtrent 15 barn i landsbyen fortalte sine foreldre at de hadde blitt lært opp i hekseri om natten. Hun har studert hvordan barnehekseriet forklares og snakkes om blant mødre i landsbyen.

– Forskere har sammenliknet foreldres frykt for barnehekseri med frykt for mishandling i USA. Det er kulturelt betingede tabuer og angster, sier Danielsen.

Hun understreker at dette ikke er eksotisk spetakkel, men en hverdagslig angst.

Ofte peker barna ut en voksen person i nærmiljøet som blir anklaget for å ha lært dem opp. Å bli utpekt som heks i landsbyen kan enten få store eller ingen konsekvenser for den anklagde.

– Kvinnen som ble anklaget der jeg bodde, ble boende og fortsatte å være sammen med de andre, selv om de fryktet hva hun kunne gjøre mot dem, sier Danielsen.

Det er ingen regel for hva slags konsekvenser det får, eller hvem som blir anklaget, men det har ofte sammenheng med øvrige sosiale spenninger.

– Hekseritilståelser og anklager er posisjonerte uttrykk som må forstås i konteksten det fremtrer innenfor. Samtidig finner vi barnehekseritilståelser over hele Malawi. Dermed kan vi også se på dette som et større sosialt fenomen, utover de spesifikke konfliktene, sier Danielsen.

Hekseri er ikke nytt i Malawi. Det som omtales som nytt, er at barn er involvert. Danielsen ser på hvordan fortellinger om barnehekseri tematiserer sosiale relasjoner, makt, politikk og samfunnsendring.

– Hekseri er en innovativ, symbolsk ressurs. Nye situasjoner gjør nye former for hekseri relevant. Det forsvinner ikke med moderniseringsprosesser.

– Hekseri er alltid til stede i kraft av sin relevans i nåtiden, ikke fortiden, og formen det tar er avhengig av konteksten det fremtrer innenfor.

Resultat av modernisering

Danielsen finner en sammenheng mellom fremveksten av barnehekseri og demokratisering i Malawi. I 1994 mistet diktator Kamuzu Banda makten etter å ha styrt landet i tretti år.

Det ble introdusert demokrati og det politiske landskapet endret seg drastisk. Under Banda var idealet den rurale malawier som dyrket jorda. Folk skulle holde seg på landsbygda, de var oppmuntret til å føde mange barn for å produsere mye mat, og prevensjon var ulovlig. 

– Begrepene fattigdom og underutviklet som karakteristikker av det malawiske folk, ble introdusert samtidig som demokrati i Malawi. Da Bakili Muluzi overtok makten som første demokratiske president, snakket han plutselig om sitt eget folk som «fattige», som måtte «utvikles», sier hun.

Danielsen erfarte at landsbybeboerne i landsbyen hun var i var svært bevisste sin posisjon som fattige i forhold til mennesker fra andre land.

– Åpenbart ønsket de nå å finne måter å komme seg ut av fattigdommen på. Den historiske narrativen gikk på at de ble fattige i 1994. Kanskje var det vel så mye at fattigdom og utvikling som prosess og tankemåte ble introdusert i 1994, med nytt styresett og et inntog av utviklingsorganisasjoner.

– Men selv om folk har gjort alt de kan for å oppnå en annen materiell levestandard, opplever de heller at ting har forverret enn forbedret seg, sier Danielsen.

Hun hevder fortellingene om barnehekseri kan betraktes som en kritikk av slik marginalisering.

– Fremvekst av barnehekseriet må forklares i relasjon til slik sosial og politisk endring i Malawi, som i stor grad kan fanges opp ved å se på barns posisjon i samfunnet.

Danielsen fremhever betydningen av familieplanlegging i landsbyen hvor hun bodde. Da Banda mistet makten i 1994 ble familieplanlegging introdusert, og folk ble oppmuntret til å føde maks fire barn fordi de var fattige.

Mange har lagt om fødselsstrategiene sine fra mange til få barn i håp om at det skulle føre med seg en endring. Men de opplever ikke at de får tilgang til alternative inntektskilder og muligheter.

De har færre av barna som historisk har vært en kilde til og et tegn på velstand i afrikanske jordbrukssamfunn. De er dermed i en mellomposisjon. 

Samtidig har moderniseringsprosesser skapt endring i maktrelasjoner, både mellom barn og voksne, kvinner og menn. Voksne besitter mindre av maktbasen de tidligere har hatt overfor unge, som fører til en forvitring av autoritetsstrukturer mellom generasjoner.

Barn oppleves som frekke, samtidig som de ikke oppnår de målene foreldre har for dem. I tillegg besitter kvinner mindre av det som tidligere har vært deres viktigste kilde til autoritet; mat og barn.

– Denne politiske og sosiale endringen samsvarer med fremveksten av barnehekseri, og kan kaste lys over relevansen av fenomenet i dag. Barn er i et spenningsfelt.

– De er symbolet på håp om endrede materielle vilkår, men også på skuffelsen som har fulgt forhåpningene. Hekseri kan være relevant i slike spenningsfelt, sier Danielsen.

Ikke en overlevning fra gamle tider

Antropologiske studier av hekseri har historisk blitt benyttet av koloniale og imperialistiske krefter til å argumentere for at afrikanere var irrasjonelle og umoderne. På den måten ble det brukt til å legitimere kolonial innblanding, under påskudd av sivilisering.

– Men dette handler ikke om rasjonalitet eller mangel på sådan. Hekseri er en historisk utviklet, symbolsk ressurs, som kan fortelle oss om maktrelasjoner, endring og opplevelse av angst og marginalisering.

– Barnehekseriet kan betraktes som en ressurs for å takle og bevare kontroll i en situasjon der ønsker, muligheter, materialitet og forutsetninger ikke passer sammen.

Danielsen opplevde ikke hekserianklagene i landsbyen hun besøkte som et uttrykk for sammenbrudd av samfunn, men heller en måte å bevare samfunn på.

– Det er ikke riktig å romantisere hekseri. Det kan ha voldelige konsekvenser både for den som anklages og for den som opplever at den er forhekset.

– Likevel mener jeg at bevisstheten om hekseri i konteksten der jeg bodde, forsterket sosial orientering. Fordi hekseri står for asosialitet og egoisme, bidro det heller til å fremme det omvendte, fordi folk ikke ønsker å assosieres med det.

– Men hvordan dette arter seg varierer fra sted til sted, og fra situasjon til situasjon, sier Danielsen.