tag

Underjordiske, mytiske vesener fra Bornholm kan være basert på historier om forfedre

Sagn og fortellinger om underjordiske på Bornholm er ofte knyttet til arkeologiske funn. Kanskje er historiene faktisk minner om danskenes forfedre og gudene de tilba før kristendommen.

Liten måne med voldelig fortid

Neptun, den ytterste planeten i solsystemet vårt, har fått kartlagt og navngitt sin 14. måne. Astronomene mener den har måttet tåle en del trøkker.

Sankthansaften fikk skylden for stygge barn

Denne natten var det nemlig lettere for underjordiske vesener å komme inn i vår verden og bytte ut menneskebarn med sine egne, ifølge gammel folketro.

UTVALGTE STILLINGER:

Danske forskere skal jakte på Loch Ness-uhyret

Latterlig å fortsette å lete etter monsteret, mener australsk forsker. Men det er mening bak galskapen.

Born blei kristna for å redde stillehavsøy frå moralsk krise

Frykta for trolldom og hekseri blei eit så stort problem at born blei sett til å starte ein kristen vekking. Så skjedde to drap på øya.

Større aksept for evolusjonen hos folk som vet hva den innebærer

Det er lettere for folk å godta evolusjonslæren når det handler om planter og dyr framfor om mennesker.

Forskeren forteller: Hva er egentlig «ganding»?

Når livet går en imot eller man er forfulgt av uhell, kan man spøkefullt si at man må ha blitt forhekset eller «ganda». Hva er egentlig gand, hvordan så gand ut, og hvorfor knytter vi det til nettopp samene?

Nye merkedager erstatter de gamle

Halloween, Valentine’s og Thanksgiving. De nye merkedagene kommer ikke i tillegg til alle de andre, men i stedet for gamle dager som forsvinner. Flere av dagene er ikke nye, heller – bare gamle dager som har fått engelsk navn og nytt innhold.

Kronikk: Vitskapen lyg om at jorda er rund

Religiøse og sekulære einast i konspirasjonsteorien om at vitskapen lyg, skriv Anne Kalvig i denne kronikken.

Kronikk: Stopp menneskejakten

I Malawi er det strengere straffer for å stjele en ku enn å angripe en med albinisme. Det kan vi i Norge gjøre noe med.

Heksejakten mot samene

De kunne ganne, gå i transe, tale med de døde, fremkalle uvær og bruke djeveltromme. Ikke bare nordmenn ble dømt for trolldom på 1600-tallet. Også samer ble brent på bålet.

Spør en forsker: Er spiritisme en religion?

Hver uke ser en halv million nordmenn på «Åndenes makt». Men hva er det med spiritisme og kontakt med de døde som appellerer til så mange mennesker, og kan det egentlig kalles for religion?

Helt naturlig å oppleve noe overnaturlig

Dansk antropolog anslår at hver femte danske har opplevd noe uforklarlig eller overnaturlig. Men hva skal man kalle en slik opplevelse og det man møter?

Kreasjonisme på fremmarsj i Europa

Siden Murens fall har flere og flere begynt å tro at en gud – ikke evolusjonen – har formet livet på jorden. Kreasjonistene er i flertall i verden, og det er ingen tegn til at utviklingen stanser.

Bruker lykkeamuletter når vi vil imponere

Vi stoler mer på flaksen når vi står på scenen enn når vi skal lære oss noe nytt.

Forskere mante fram "spøkelser"

Hjernen din kan lures til å oppleve et fysisk nærvær du ikke greier å forklare.

Forskeren forteller: Ungdom tilbragte midtsommernatten i selvbygde løvhytter

Bålbrenning, dans, pynting og magi. Det er de folkereligiøse skikkene og ritualene som har satt sitt preg på sankthansfeiringen vår. Kulturhistoriker Ørnulf Hodne forteller om de viktigste her.

Pass deg for påskeheksa!

Over på den andre siden av svenskegrensa lever en påsketradisjon som vi ikke ser så mye til i Norge.

Ut med lidelsen og inn med kosen

Vil du være tro mot gamle, norske påsketradisjoner må du spise salt sild og blodpudding på langfredag. Og du må bare ikke finne på å bruke øksa skjærtorsdag.

Du grønne glitrende ET, adjø

UNDER RADAREN: Er vi i en kosmisk lysårkarantene?

- Spiritismen er som skapt for vår tid

Dei døde lever på nettet. Moderne spiritistar arrangerer seansar via Facebook.

Sammenheng mellom religiøs tro og lavere intelligens

En gjennomgang av 63 vitenskapelige studier har ført forskere til denne konklusjonen: Lavere intelligens og tro henger sammen.

Kronikk: Fra Martha til Mullah: Religion i pressen

Mediene er for nordmenn flest den viktigste kilden til informasjon om religion. Hva skal så til for at religion settes på dagsorden?

Harry Potter er en godtepose for sjelen

Åndelig søken er et trekk ved vår samtid. Men vi tror ikke lenger på den ene sanne religion. Vi lager vår egen metafysiske plukk og miks. Harry Potter er også en slik blanding.

Monstre og freaks til alle tider

Vi har til alle tider vært fascinert av kropper som ikke holder standarden - og vi har kalt dem ved ulike navn. I dag er de tv-underholdning.

Kronikk: Fargerik juletid

Innsikt i rammene og symbola for jul kan gjera oss audmjuke for større samanhengar, men symbola er mangetydige, skriv Anne Kalvig i denne kronikken.

Rudolfs såkalte røde nese

Reinsdyrforskere forveksler biologiske forklaringer med kulturhistorie fra Den kalde krigen. Vi byr på den sanne historien bak den røde nesen.

Hvorfor dommedag ikke kom

NASA er så sikre på at dommedag ikke kommer, at de allerede er ute med artikkelen: Hvorfor verden ikke gikk under - denne gangen heller.

Den nødvendige frykten

Halloween er nyttig for barn. De trenger å oppleve litt skrekk og gru, for å bli trygge og lykkelige. Enten det er i kostyme, eller på film.

Orgasme mot hysteri

Sex med ektemannen, en tur på hesteryggen eller bekkenmassasje hos legen har vært anbefalte behandlingsmåter i deler av hysteriets lange historie.

Blidgjør universet med gode gjerninger

Har du noen gang prøvd å forbedre karma ved å gjøre en god gjerning før noe viktig, men ukontrollerbart skal skje? Du er ikke alene.

Folketroens renessanse

Folketro, med sine tusser, troll, legender og myter, preger nå populærkulturen i film og bøker. - En reaksjon på foreldregenerasjonen manglende interesse for slik, sier forsker.

Svartebøker var vitenskap

Norske svartebøker representerer ikke først og fremst en folkelig tradisjon, slik man gjerne har antatt.

Relikvier styrket troen

Dråper av Jesu blod, deler av tornekronen og fliser av korset befant seg i norske kirker i middelalderen. Relikviene bidro til å styrke sentrale trekk i kirkens trosgrunnlag.

Frå gravhaugen til Facebook

- I dag har ein virtuell nærleik til dei døde gjennom sosiale media som Facebook, meiner religionsforskar.

Hevder å ha funnet «vampyrer» i Bulgaria

Bulgarske arkeologer hevder å ha gravd fram skjeletter som har blitt drept med staker gjennom hjertet.

Mental evne til tro

- Sett UFO seks ganger

-Jeg forstår at folk er skeptiske, men da har de ikke opplevd det vi har, forteller foredragsholder ved UFO-konferansen i Bergen.

Dagens danske hekser

Danske hekser holder religionen sin hemmelig – og hver fjerde er antagelig en mann. Det viser en ny undersøkelse.

Kronikk: Akademiske vandrehistorier

Forskere kan være ukritiske til sannhetsgehalten i hva de videreformidler, slik skapes de akademiske vandrehistoriene og slik oppsto mytene om spinatens sunnhet, skriver Ole Bjørn Rekdal i denne kronikken.

Hvem tror på konspirasjonsteorier?

Breivik er en klone fra rommet. Arabiske og europeiske statsledere har gått sammen for å islamisere Europa. Forbausende mange mennesker tror på konspirasjonsteorier. Men hvem er de?

Ikke synske likevel?

For et år siden publiserte et anerkjent psykologi-tidsskrift resultater som antydet at mennesker kan se framtida. Nå har tre ulike forskere mislykkes i å finne det samme.

Når tradisjon og yrkesetikk kolliderer

Malawiske sykepleierstudenter ofte opplever konflikter mellom egne tradisjonelle verdier og normer, og vestlig orienterte yrkesetiske retningslinjer og pasientrettigheter.

Med Odin for Europa

Anders Behring Breivik hevder han er odinist. Den ekstreme høyresida bruker førkristen tro til å bygge alternativ makt.

Bin Laden - død og levende

Barnehekseri etter demokrati

I Malawi i Øst-Afrika forteller barn at de blir lært opp i hekseri om natten. Fenomenet har økt i omfang etter at landet ble demokratisert på 1990-tallet.

Intelligent design-erstatning

Tidleg toleranse

Arkeologiske funn i Romsdal tyder på at dei siste vikingane og dei første kristne levde side om side og at dei i stor grad tolererte ulike religiøse skikkar og tilknytingar.

Kronikk: Stedsnavn knyttet til trolldom

Stedsnavn gir viktig informasjon om trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Liv Helene Willumsen skriver i denne kronikken om Steilneset og Ballvollen.

Kornsirklar – spiritualitet for vår tid

Nokre har stort utbytte av å besøkje kyrkjer, moskear og andre heilage stader, mens andre har glede av kornåkrar.

Kronikk: Bevis for sjelens udødelighet?

Når NRK sender programmer med kvasivitenskapelige argumenter som legitimerer overtro, har de også et ansvar for sende balanse og motvekt, skriver Harald Liebich i denne kronikken.

Meningen med naturkatastrofer

Naturkatastrofer kan virke meningsløse. Likevel søker vi mennesker sterkt etter en sammenheng å sette dem inn i. På 1700-tallet handlet det om Guds straffedom. I dag handler det om global oppvarming.

Når religion blir pop

Hundretusener bekjenner seg til en religion som i utgangspunktet bare eksisterte på film. Slik arter det seg når populærkulturen overtar religionen.

Samlet Norge etter underlig jul

To juleopplevelser i barndommen inspirerte Harald Hårfagre til å samle Norge til ett rike.

Kronikk: Fordommer og tradisjoner på Månetoppen

I årets julekalender på NRK møttes rødnisser og blånisser. Ulike tradisjoner fører til kamp om ressursene, og fordommene er mange, skriver Hilde Marie Øgreid Movafagh i denne kronikken.

Bakgrunn: Juletradisjoner – en målestokk for velferd

– Det er den norske velstanden som holder juletradisjonene i hevd. Det sier folkeminneforsker Ørnulf Hodne.

Lussi Langnatt – den farligste natten i året

Luciafeiring er historien om Lucias heroiske innsats for de svake. Lussi Langnatt – den eldre norske markeringen av natten mellom 12. og 13. desember – var derimot ikke en dag man så frem til.

Forskeren forteller: Dømt til ild og bål – i Skottland og i Finnmark

91 personer ble henrettet i Finnmark, etter at de var anklaget for trolldom. I Skottland døde enda flere. Begge steder var det flest kvinner som ble henrettet. Liv Helene Willumsen har forsket på trolldomsprosessene. Her forteller hun om sitt arbeid.

Vampyren – fra frykt til fascinasjon

Vampyrer og vampyrjegere endrer seg i takt med samfunnet. Samspillet mellom helt og antihelt gir et bilde av hva samfunnet frykter og hvordan det løser problemene.

Snur på historien

Det som skjer i en kvinnes verksted, i hytten til en landsbybeboer eller ved en trykkeripresse er like viktig som beslutninger tatt ved kongens bord eller i samlinger ved universitetets fakultet, mener historiker Natalie Zemon Davis.

Tordensteinmønsteret

– Finner man noe én gang, er det tilfeldig. Finner man noe to ganger, er det rart. Finner man noe tre ganger, er det et mønster, sier arkeologene Eva Thäte og Olle Hemdorff.

Bygger ned overtro

Over en tredjedel av befolkningen i Ghana tror aids skyldes hekseri. Store, langsiktige helseprogrammer har samtidig ført til at fattige ghanesere med lav utdanning lettereaksepterer medisinske forklaringer på hiv/aids.

UFO-filer frigitt

Det britiske Nasjonalarkivet har frigitt hemmeligstemplede dokumenter som beskriver UFO-hendelser i tidsrommet 1994 til 2000. Filene kan lastes ned, men vær rask: De er fritt tilgjengelige i bare en måned.

Egypterne kan lære oss om kropp og sjel

Kropp og sjel hang uløselig sammen for de gamle egypterne, som oppfattet legemet som en beholder for alt fra mat til tale, følelser og magi. Dansk forsker mener vi kan lære av kroppsoppfatningen deres.

Dragemysteriet

Hvorfor finnes dragemyten alle kontinenter? En 70 000 år gammel slangehule gjør at forskere spør seg om den kan ha røtter tilbake til menneskekulturens morgen.

Vampyrene gjenoppstår

Vampyrene har hatt varierende popularitet de siste 200 år. I år kan man trygt si at vampyrene har gjenoppstått – mer begjært enn noensinne.

Eit julesamansurium

Vår tradisjonelle julefeiring har røter langt tilbake i tid. Kvifor feirar vi jula natt til 25. desember? Kvifor drikk vi juleøl? Kven er eigentleg nissen, og kvifor kjem han farande over himmelen i ein slede?

Hodeløse skjeletter løser befolkningsgåte

Funnet av 59 skjeletter uten hode er med på å løse gåten om hvem som først befolket øyriket Vanuatu i Stillehavet for 3000 år siden.

Selvopptatte satanister

En satanismekonferanse er i gang i Trondheim uten spor av svarte messer eller ritualer med menneskeofring og seksuelle orgier.

Salig blanding

- Halloween i dag, med tradisjoner til 1800-tallets Nord-Amerika, er blitt en salig blanding, forflating og bastardisering av hedenske kulter og religiøs tradisjon, sier historiker.

Forsket på ånder

Vitenskap og religion smeltet for hundre år siden sammen i den spiritistiske bevegelsen.

Inn i det ukjente

Mennesker i alle kulturer og alle tidsaldre har hatt overnaturlige opplevelser. Men betyr det at telepati virker? Eller at noen kan se inn i framtida eller snakke med avdøde? Forskere i London prøver å komme til bunns i saken.

Derfor frykter vi vampyrer

Vi er redd og fascinert av Dracula, hekser og monstre fordi de minner oss om rovdyr. Darwinistisk litteraturteori gir oss en naturvitenskapelig forklaring på vår angst for huggtenner.

Usikkerhet gir overtro

Vi blir mer overtroiske når vi mister kontrollen over omgivelsene, mener amerikanske forskere.

Åndene liker Abba

Synske personer sørger for god underholdning, de kan gi oss råd og vise oss nye muligheter. Slik konkluderer en forsker som har fulgt miljøet i snart et år.