Nylig lanserte helseminister Bent Høie en handlingsplan for å endre nordmenns kosthold. Handlingsplanen lister opp flere mål, blant annet at barn skal spise mindre godteri og mer frukt og grønt. Her besøker han (t.h.) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen elevene ved Eiksmarka skole i matfriminuttet. (Foto: Ajfer Husejin / Kunnskapsdepartementet / NTB scanpix)
Ny handlingsplan skal gjøre nordmenn sunnere
Tirsdag denne uken lanserte fire statsråder en ny handlingsplan for bedre kosthold. Blant annet er målet å gi mer konkrete råd om meieriprodukter og å få barn til å spise mer frukt og grønt.
Bakgrunn
2007: Første handlingsplan for bedre kosthold
I januar 2007 presenterte daværende Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad på vegne av Regjeringen «Handlingsplan for bedre kosthold - Oppskrift for et sunnere kosthold (2007 – 2011)». Handlingsplanen inneholdt 73 tiltak fordelt på 10 innsatsområder, og det var 12 departementer som sto bak planen.
Verdens helseorganisasjons evaluerte i etterkant kostholdsarbeidet i Norge med særlig vekt på denne handlingsplanen. Videre har Helsedirektoratet utgitt en sluttrapport for handlingsplanarbeidet med oppsummering av tiltak.
2016: Invitasjon om innspill til ny handlingsplan for bedre kosthold
I mars 2016 annonserte Helseminister Høie, sammen med Landbruksminister Dale og Fiskeriminister Sandberg, at Regjeringen hadde startet arbeidet med å lage en ny nasjonal handlingsplan for kosthold. Via Regjeringen.no og konferansen «Måltidsglede – sunt for alle», hvor de tre statsrådene deltok, ble hele det norske folk invitert til å komme med innspill til handlingsplanen.
Handlingsplanen skulle inneholde konkrete tiltak for å fremme et sunt og variert kosthold i befolkningen. Barn, unge og eldre ble løftet frem som de viktigste målgruppene, og følgende tema skulle stå sentralt: Samarbeid med matvarebransjen, kommunikasjon, styrke praktiske ferdigheter, måltidsarenaer, samt gode mat- og måltidsordninger i skole og barnehage.
2017: Lansering av ny handlingsplan for bedre kosthold
I januar 2017 gikk det ut en invitasjon til konferanse i Stavanger 7. mars med navnet «Måltidsglede - Felles innsats for bedre kosthold». Fire statsråder, Helse- og omsorgsminister Høie, Landbruks- og matminister Dale, Fiskeriminister Sandberg og Klima- og miljøminister Helgesen, lanserte sammen en ny handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021).
I korte trekk inneholder handlingsplanen tiltak for å fremme måltidsglede, sunt kosthold og bærekraft.
Barn, unge, barnefamilier og eldre er prioriterte målgrupper i den nye handlingsplanen.
Tema som løftes frem som spesielt viktige, er mat- og måltidsglede, kosthold og psykisk helse, bærekraftig kosthold og internasjonale forpliktelser.
Måltidsglede
Allerede for ett år siden ble det gjort kjent at regjeringen ville løfte frem måltidet som tema da de lanserte det nye begrepet: «Måltidsglede – sunt for alle».
I den nye handlingsplanen presenteres åtte tiltak for å fremme måltidsglede og et sunt kosthold. Fire av disse omhandler tiltak relatert til barn og unge. Blant annet er målet å redusere andelen 15-åringer som spiser godteri fem ganger i uken eller oftere. Samtidig skal det bli flere 15-åringer som spiser frukt og grønt.
Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky hos BAMA sier det er positivt at myndighetene vektlegger et sunt kosthold og fem om dagen.
– I fremtiden håper vi det kommer konkrete tiltak, blant annet i skolen, som bidrar til at barn og unge kan nå kostrådene på tvers av sosioøkonomisk status.
– Vi jobber med å skape mat- og måltidsglede på ulike arenaer. Derfor samarbeider vi tett med breddeidrett, aldersinstitusjoner, barnehager og skoler og er opptatt av at sunn mat, aktivitet og nok søvn skaper god folkehelse, sier Arsky.
Familiemåltider
Handlingsplanen løfter også frem barnefamilier som en viktig målgruppe. Førsteamanuensis Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger har familie og foreldrerolle som forskningsområde. Hun mener det er viktig å inkludere foreldre og hjemmemiljø i kostholdsstudier rettet mot barn og unge fordi mye av vår spiseatferd formes av det vi lærer hjemme.
– Det er foreldrene som lærer barna å like ulike typer mat og å delta i måltidsfellesskap, sier Melbye.
– Videre er det funnet sammenhenger mellom regelmessige familiemåltider, barns matvaner og deres opplevelse av samhold i familien. Familiemåltider har altså en effekt utover det rent ernæringsmessige ved å skape struktur og trygghet for barn og unge i hverdagen.
Matglede viktig for eldre
I den nye handlingsplanen er det flere tiltak som har eldre som målgruppe. Ett av rådene er direkte relatert til matglede og matomsorg.
Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, mener det det er opprørende at så mange eldre lider av underernæring.
– Vi ser at systematisk arbeid med dette nytter, og vi må bruke den kunnskapen som finnes for å forbedre situasjonen. Det er også viktig at kommunene sikrer at de som jobber med syke og eldre i hjemmetjenester og sykehjem, har nok kunnskap om hvordan de kan bidra, sier Rugtvedt.
– Det handler ikke bare om riktig og nok ernæring, men også om å se på mat og måltider som muligheter for å skape hyggelig fellesskap og en hjemlig atmosfære for de som bor på institusjon.
Konkrete kostråd
Politikerne har blant annet som mål at vi skal spise mer frukt og grønt og mindre tilsatt sukker og mettet fett.
Helsedirektoratet vil i løpet av våren 2017 gjøre rådet om inntak av meieriprodukter mer konkret. I dag lyder rådet: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet».
For eksempel vil det å angi anbefalt mengde for meieriprodukter kunne bidra til å sikre inntaket av jod, kalsium og andre viktige næringsstoffer i befolkningen.
Referanser:
Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Departementene. I-1177 B. 2017 (pdf.)
Handlingsplan for bedre kosthold (2007 – 2011), Oppskrift for et sunnere kosthold. Departementene. I-1121 B. 2007 (pdf.)
Helsedirektoratets kostråd. (2016)
Høie ber om innspill til ny handlingsplan for bedre kosthold. Regjeringen.no (2016)
