Ny handlingsplan skal gjøre nordmenn sunnere

Barn, unge, barnefamilier og eldre er prioriterte målgrupper i den nye handlingsplanen.

Tema som løftes frem som spesielt viktige, er mat- og måltidsglede, kosthold og psykisk helse, bærekraftig kosthold og internasjonale forpliktelser.

• Les også: Stordrikkere av melk bør også spise mye frukt og grønt

Måltidsglede

Allerede for ett år siden ble det gjort kjent at regjeringen ville løfte frem måltidet som tema da de lanserte det nye begrepet: «Måltidsglede – sunt for alle».

I den nye handlingsplanen presenteres åtte tiltak for å fremme måltidsglede og et sunt kosthold. Fire av disse omhandler tiltak relatert til barn og unge. Blant annet er målet å redusere andelen 15-åringer som spiser godteri fem ganger i uken eller oftere. Samtidig skal det bli flere 15-åringer som spiser frukt og grønt. 

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky hos BAMA sier det er positivt at myndighetene vektlegger et sunt kosthold og fem om dagen. 

– I fremtiden håper vi det kommer konkrete tiltak, blant annet i skolen, som bidrar til at barn og unge kan nå kostrådene på tvers av sosioøkonomisk status. 

– Vi jobber med å skape mat- og måltidsglede på ulike arenaer. Derfor samarbeider vi tett med breddeidrett, aldersinstitusjoner, barnehager og skoler og er opptatt av at sunn mat, aktivitet og nok søvn skaper god folkehelse, sier Arsky. 

• Les også: Hva betyr mest for ungdommenes kosthold?

Familiemåltider

Handlingsplanen løfter også frem barnefamilier som en viktig målgruppe. Førsteamanuensis Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger har familie og foreldrerolle som forskningsområde. Hun mener det er viktig å inkludere foreldre og hjemmemiljø i kostholdsstudier rettet mot barn og unge fordi mye av vår spiseatferd formes av det vi lærer hjemme. 

– Det er foreldrene som lærer barna å like ulike typer mat og å delta i måltidsfellesskap, sier Melbye. 

– Videre er det funnet sammenhenger mellom regelmessige familiemåltider, barns matvaner og deres opplevelse av samhold i familien. Familiemåltider har altså en effekt utover det rent ernæringsmessige ved å skape struktur og trygghet for barn og unge i hverdagen.

• Les også: Er frukt egentlig så sunt?

Matglede viktig for eldre

I den nye handlingsplanen er det flere tiltak som har eldre som målgruppe. Ett av rådene er direkte relatert til matglede og matomsorg.

Lisbet Rugtvedt, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, mener det det er opprørende at så mange eldre lider av underernæring. 

– Vi ser at systematisk arbeid med dette nytter, og vi må bruke den kunnskapen som finnes for å forbedre situasjonen. Det er også viktig at kommunene sikrer at de som jobber med syke og eldre i hjemmetjenester og sykehjem, har nok kunnskap om hvordan de kan bidra, sier Rugtvedt. 

– Det handler ikke bare om riktig og nok ernæring, men også om å se på mat og måltider som muligheter for å skape hyggelig fellesskap og en hjemlig atmosfære for de som bor på institusjon.

Konkrete kostråd

Politikerne har blant annet som mål at vi skal spise mer frukt og grønt og mindre tilsatt sukker og mettet fett. 

Helsedirektoratet vil i løpet av våren 2017 gjøre rådet om inntak av meieriprodukter mer konkret. I dag lyder rådet: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet».

For eksempel vil det å angi anbefalt mengde for meieriprodukter kunne bidra til å sikre inntaket av jod, kalsium og andre viktige næringsstoffer i befolkningen. 

Referanser: 

Handlingsplan for bedre kosthold (2017-2021), Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! Departementene. I-1177 B. 2017 (pdf.)

Handlingsplan for bedre kosthold (2007 – 2011), Oppskrift for et sunnere kosthold. Departementene. I-1121 B. 2007 (pdf.)

Helsedirektoratets kostråd. (2016)  

Høie ber om innspill til ny handlingsplan for bedre kosthold. Regjeringen.no (2016)