Saken er produsert og finansiert av Opplysningskontoret for Meieriprodukter - Les mer

Hva betyr mest for ungdommenes kosthold?

Foreldrenes matvaner og egen mestringsfølelse påvirker hva barna spiser på skolen. 

24.1 2017 04:00

Dette er første gang norske forskere har sett på hva som påvirker ungdommers kosthold både hjemme, på skolen og i nærmiljøet. De har også prøvd å finne ut hvordan ungdommene selv føler at de mestrer det å spise sunt og om det er forskjell på gutter og jenter.

Resultatene viser en klar sammenheng mellom å spise og drikke sunne eller usunne matvarer og ungdommenes nærmiljø:

Guttene i undersøkelsene hadde et større inntak av brus med sukker enn jenter. I tillegg var det mer sannsynlig at ungdommene som drakk mest brus med sukker også hadde foreldre som drakk mye brus og som hadde mindre strenge regler for barnas inntak.

Undersøkelsene viste at brus med sukker var mye mer tilgjengelig hjemme hos disse ungdommene. De handlet i tillegg i kantina på skolen og i butikken på vei til og fra skolen.

Dersom ungdommene spiste en del snacks, som for eksempel godteri, sjokolade, potetgull og søte bakverk, så dette ut til å ha en sammenheng med at de hadde dårligere mestringsfølelse på det å spise sunt.

Skolene i undersøkelsen hadde gjennomsnittlig to butikker i nærheten.

Noen elever mestrer det å spise sunt

Elever fra åttende trinn ved elleve skoler på Øvre Romerike deltok i studien og rapporterte via spørreskjema om kostholdet deres hjemme, på skolen og i nærmiljøet. Forskerne kaller dette ungdommenes matmiljø.

Åttendeklassingene svarte på spørsmål om hvordan de selv mestrer det å spise sunt, hva foreldrene spiser og hvilke regler de har for ungdommene for visse matvarer. I studien var det også inkludert spørsmål om ungdommenes tilgang til de samme matvarene både hjemme og i butikker i nærmiljøet.

Det viser seg at ungdommene som spiste mest frukt og grønnsaker også hadde foreldre som spiste mange av disse matvarene og hadde mer frukt og grønnsaker tilgjengelig hjemme. Disse ungdommene viste i tillegg høyere egen mestring når det gjaldt å spise sunt.

– Det er hjemmemiljøet som har størst betydning for ungdommenes inntak av brus med sukker, snacks, frukt og grønnsaker. Foreldre er viktige for å bidra til at ungdommer selv føler at de mestrer det å spise sunt, sier Liv Elin Torheim, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og en av forskerne bak studien.

Foreldre har også stor innvirkning på hva ungdommene spiser og drikker på skolen, både via medbragt matpakke og hvor ofte eleven får med penger til å kjøpe skolemat. Hva ungdommene kjøper selv, avhenger av mat- og drikketilbudet på skolen og i nærmiljøet.

Nasjonale retningslinje anbefaler ikke brus

I 2015 kom det fra Helsedirektoratet egne retningslinjer for mat og måltider i ungdomsskolen. Der anbefales det at skolekantiner ikke selger brus og snacks, men at elevene får tilbud om ordninger som sikrer tilgang til for eksempel skummet melk og lettmelk til måltidene.

Funnene i studien tyder på at utvalget av mat og drikke i kantiner har et forbedringspotensial.

Ifølge Samira Lekhal, seksjonsoverlege ved Senter for sykelig overvekt på Sykehuset i Vestfold, er det spesielt søte drikker som bidrar til overvekt og fedme blant barn; spesielt eldre barn og ungdom drikker søte drikker som brus og iste gjennom dagen. Hun mener at tilbud om melk på skolen, for eksempel i kantinen, er et mulig tiltak for å forebygge overvekt.

Se artikkelen Mindre risiko for å bli fet med melk.

Men skolemelken bør ikke være tilsatt sukker. I retningslinjene fra Helsedirektoratet står det: «Dersom skolen ønsker å tilby smaksatt melk bør denne være uten tilsatt sukker og tilbudet av de vanlig hvite melketypene bør samtidig opprettholdes.»

Arrangerer NM i lunsj

På skoler som har kantine kan elevene selv bidra til å få sunn mat i kantina og gjøre den til et sted for fellesskap, trivsel og måltidsglede. For å få økt fokus på dette arrangerte Helsedirektoratet i samarbeid med Sjømatrådet og opplysningskontorene i landbruket «NM i lunsj» for norske ungdomsskoler. Konkurransen ble gjennomført i desember i fjor.

Fire lag har kommet til finalen i Stavanger, som sendes via Matkanalen tirsdag 24. januar klokken 19:45 og flere ganger i uka som følger.

– Tiltak som dette kan bidra til et sunt tilbud av mat til rimelige priser i kantina, noe som igjen gjør kantina mer attraktiv for ungdommene. Hvis flere bruker kantina kan det gjøre at ungdommene velger å bli på skolen for å spise medbrakt mat i kantina – i stedet for å kjøpe brus og boller på nærbutikken, sier Torheim.

– Det vi trenger nå er studier som inkluderer både ungdommenes opplevelse av mat i hjemme- og skolemiljøet, og observasjon av nærmiljøet, slik at man får enda bedre grunnlag for å utvikle effektive tiltak.

Referanse: 

Mekdes Kebede Gebremariam mf.l: Correlates of fruit, vegetable, soft drink, and snack intake among adolescents: The ESSENS study. Food & Nutrition Research.2016. doi: 10.3402/fnr.v60.32512. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse