– Det er laksens gener som avgjør hvor god den er til å omdanne fettsyrene, og denne kunnskapen kan vi benytte til å avle frem laks som kan lage mer omega-3, sier seniorforsker Gerd Marit Berge i Nofima.

Hun leder i dag et Forskningsrådsprosjekt som undersøker hvordan genetisk bakgrunn og forskjellig fôr påvirker laksens omdanning av korte fettsyrer fra planter til de lange, marine omega-3 fettsyrene.

– Det at vi ser forskjeller i genene for laks som er gode eller mindre gode til å omdanne fettsyrer, er en god indikasjon på at evnen til å produsere lange omega-3 kan arves, sier Berge.

Slik omdanner laksen omega-3

Noen laks er mye bedre til å lage dette sunne fettet enn andre, fordi deres gener er mer aktive og produserer enzymer som omdanner de korte omega-3-fettsyrene som finnes i planteoljer til lange omega-3 som vi ellers bare kan få fra organismer som lever i havet. 

Tilgangen på fiskeolje som kan brukes i fôr er begrenset og derfor benyttes det stadig mer planteolje i laksefôr. Fiskeolje er den suverent beste kilden til omega-3. Mindre fiskeolje i fôret gjør at laksekjøttet inneholder mindre omega-3 enn tidligere.

– Å satse på laks som er gode til å omdanne korte omega-3 fettsyrer til lange vil både gjøre fisken sunnere og bidra til bedre utnyttelse av de begrensede omega-3-ressursene, sier seniorforsker Bente Ruyter i Nofima. 

Laksen har blitt tilpasset sitt miljø

Det er ikke for å gi oss sunn mat at laksen har en iboende evne til å lage omega-3.

Sannsynligvis er det en egenskap den har med seg fordi den lever i ferskvann den første delen av livet, og i ferskvann må laksen lage dem selv fordi den ikke har tilgang på lange omega-3-fettsyrer.

De fettsyrene finnes hovedsakelig i marine organismer. I havet har laksen rikelig tilgang på disse fettsyrene, og derfor trenger den ikke å gjøre så mye av denne omdanningen selv.

Genene bestemmer omega-3-produksjonen 

For å finne ut hvor gode genene er til å sette i gang produksjon av de enzymene som er nødvendige for å omdanne de korte omega-3-fettsyrene til de lange, har Nofimas forskere testet hundre laksefamilier fra avlsselskapet SalmoBreed.

En laksefamilie består av en søskenflokk som er avkom etter en bestemt hannlaks og hunnlaks.

Forskerne fant store forskjeller mellom de beste og de dårligste laksefamiliene. Å finne slike forskjeller er grunnlaget for å drive avl. I avl velges systematisk de familiene som er best for den egenskapen man ønsker å forbedre.

– I prosjektet er vi nå kommet så langt at både laksene som var dårligst på å omdanne omega-3 og de som var best har fått avkom.

– Disse søskenflokkene skal vi nå teste videre for å se om deres evne til å lage mye omega-3 går igjen i generasjoner, sier seniorforsker Anna Sonesson i Nofima.

Evne til å omdanne omega-3 som avlsmål?

Genetikkansvarlig i SalmoBreed, Håvard Bakke mener det er foreløpig er for tidlig å avgjøre om evnen til å omdanne omega-3 skal med som avlsmål i deres avlsprogram for laks.

Han er usikker på om det kommer til å monne i praksis hvis avlsselskapene tar omega-3-syntese med som et mål i avlsprogrammene for laks.

– Nå er vi spent på avkommet etter fiskene vi har målt på. Når vi kjenner deres evne til å produsere omega-3, vet vi hvor mye vi kan oppnå gjennom avl. Hvis vi kan gjøre noe av betydning gjennom avl, så gjør vi det, for marine oljer er en flaskehals, sier Bakke.

Dersom avlselskapene finner det hensiktsmessig og satser målrettet på å avle på denne egenskapen hos laksen, kan laksefôret inneholde mindre omega-3 uten at innholdet i laksefileten reduseres.

Nettopp fordi den avlede laksen er den med best omdanningskapasitet. En slik optimalisering av ressursene i fôret er mer bærekraftig og økonomisk gunstig.