Det har vært et hektisk år.

Strandenes ledet programkomiteen for den prestisjetunge Vårkonferansen ved NHH for første gang.

– Jeg har sittet i komiteen i noen år, men dette er første gang jeg er leder. Det er en aktiv komité, og det er også et meget synlig oppdrag.

– Høyskolen satser mye på Vårkonferansen som møteplass for næringsliv, myndigheter og akademia. Og debatterne. Passe uhøytidelige og humørfylte, men gode, forklarer hun.

Dusj hver torsdag

Høsten 1969 begynte 228 unge og lovende studenter sin akademiske karriere på NHH. 17 av disse var jenter, selv det en uvanlig høy jenteandel på den tiden. Siri var en av dem.

– Vi var jo så få jenter. Studentene hadde én felles dusj i kjelleren. Vi søkte studentforeningen NHHS om å få låse døren til visse tider, så jentene kunne dusje.

– Vi fikk svar at vi kunne få stenge den hver torsdag mellom halv åtte og halv ni, mens foreningsmøtene pågikk, for da gikk jo ikke gutta der allikevel!

Mye var annerledes den gangen. NHH-bygget var nesten helt nytt, og det var lørdagsundervisning i valgfagene.

Høyskolen hadde én kvinnelig foreleser, Aina Uhde, i første semesters makrokurs og studentmiljøet var nok en anelse mer politisk den gang enn det er i dag.

Festlig front

– Jeg hadde Torstein Dahle som fadder. Han var en jovial og god fadder, passe fleipete. Lun og med glimt i øyet, forteller Strandenes.

Dahle er i dag leder av partiet Rødt.

Og som Dahle hadde gjort før henne, havnet hun i styret i studentforeningen. Hun slo senere NHH-rektor Per Ivar Gjærum i valget til styresekretær, sammen med en gjeng som kalte seg Festlig front.

– Vi stilte til valg mot Faglig front og hadde en spredning blant medlemmene i styret fra de rødeste røde til de mørkeste blå.

– Ellers var jeg vel en normal student. Jeg gikk stort sett på forelesninger, leste relativt bra, men deltok også på en del ikke-faglige aktiviteter.

Med skipsfart i kikkerten

Strandenes bevilget seg et halvt år ekstra på studiene. Halvåret brukte hun på å lese supplerende litteratur og ellers fordøye en stor del interessant lesestoff som NHH-biblioteket kunne tilby.

Så gjorde hun en overraskendene vending. Hun begynte som førstesekretær i administrasjonen på NHH før hun tok fatt på den videre akademiske karrieren.

Med andre ord snakker vi sannsynligvis om den første i historien som har tatt steget fra administrasjon til å bli professor ved høyskolen. Men før det var hun den første kvinnelige høyere avdeling-studenten i samfunnsøkonomi.

– Jeg begynte på høyere avdeling i 1975. Det var en toårig påbygning til siviløkonomstudiet. Den tiden hadde jeg en stilling som vitenskapelig assistent på Skipsfartsøkonomisk institutt. Det var da jeg begynte å orientere meg mot skipsfart.

– Så begynte jeg på Senter for anvendt forskning, det som er SNF i dag, hvor jeg var første forsker. Men det varte ikke lenge før det kom flere.

Det har i første rekke vært skipsfarten som har vært hennes hovedfelt i mange år. Men også internasjonal handel, luftfart og samferdsel generelt opptar Strandenes, det siste et felt som har vært preget av stor underinvestering i lang tid.

– Man undervurderer betydningen av samferdselen for konkurranseevnen. Det er en stor kostnad å ha så dårlige veier rundt og mellom de store byene, for det vanskeliggjør punktligheten, mener Strandenes.

Bremse bilkjøringen

– Man trenger ikke alltid å komme seg så fort frem, men du skal vite når du kommer frem. I Bergen skal det ikke mer til enn at en bil sperrer i Fløyfjellstunnelen, så stopper store deler av trafikken opp, både næringstrafikk og privatbiler.

– Hvis barn i samme familie gikk i samme barnehage eller på samme skole, vil det redusere kjøringen. Mitt poeng er å se ting i sammenheng. De færreste er uenig i det, men vi gjør ikke noe med det, sier professoren.

Strandenes har alltid lagt vekt på å bygge opp et internasjonalt nettverk

– Internasjonal kontakt har gitt meg mye, blant annet kortere eller lengre forskningsopphold i Berlin, Antwerpen og London, hvor jeg er visiting professor ved CASS Business School.

På fritiden er hun en aktiv hobbyfotograf og har helt bevisst bosatt seg så nær Grieghallen det er mulig å komme. Litteratur og klassisk musikk står høyt i kurs.

Hjem i pausen

– Nå bor jeg så nær Grieghallen at dersom det er kø i baren i pausen kan jeg gå hjem, ta en drink og gå ned til konserten igjen. Og jeg har gjort det, sier hun.

Strandenes har hatt flere styreverv opp gjennom årene. Hun ble tidlig synlig gjennom sin dissens i NOU-en Skipsfartens konkurranseevne på begynnelsen av 1980-tallet.

– Dissensen og oppstyret rundt den ble lagt merke til og ble synlig. Det bidro nok til at jeg fikk mitt første større styreverv. Det var i Garantiinstituttet for Eksportkreditt i 1985.

Nå sitter hun blant annet i styret i DnB NOR ASA.

– Det er både krevende og interessant. Styreverv har gitt meg mye, deriblant utfordringer som jeg ikke ville fått brynet meg på som forsker, forklarer Strandenes, som er en av de mest populære NHH-forskerne i ekstern styresammenheng.

Merkedag for NHH

– Jeg underviste om internasjonale finansmarkeder under valutakrisen høsten 1992. Med erfaring som beslutningstager og styremedlem kunne jeg jo gi ett bredere innblikk i praktiske problemstillinger som et supplement til teorien.

– Når man må ta en beslutning under usikkerhet og med ufullstendig informasjon, hva gjør man i praksis, spør Strandenes.

I 1989 ble hun amanuensis, og i 1992 fikk hun fast stilling som førsteamanuensis ved NHH. I flere år var hun programdirektør for studiet Master of International Business (MIB).

11. april 2002 er en merkedag i Norges Handelshøyskoles historie. Den dagen ble Siri Pettersen Strandenes utnevnt til høyskolens første kvinnelige professor.

– Det var spesielt. Slik er det nok for alle som når dette målet. Men oppmerksomheten rundt utnevnelsen var større enn vanlig. Det var en barriere å bryte.

– I 1996 innså jeg at jeg som en av altfor få kvinnelige vitenskapelige ansatte, kunne drukne i verv og mer administrative oppgaver.

– Jeg la opp en plan for å kvalifisere meg, og ba derfor om å bli løst fra vervet som programdirektør. Bare det tok halvannet år. Jeg prøvde også, om enn med varierende hell, å unngå andre tidskrevende verv, forteller Strandenes.

For NHHs del var nok utnevnelsen en stor lettelse. Det var ikke sjelden det ble påpekt i mediene at kvinnelige forbilder blant fagstaben glimret med sitt fravær. I dag er det ni kvinnelige professorer ved høyskolen.

Stoppet på byen

– Samme kveld gikk jeg bortover Vaskerelven på vei hjem. Der passerer jeg en mann som stopper og sier «Er ikke du den nye kvinnelige professoren på NHH? Det var på tide!»

– Jeg vet ikke hvem han var, men det var både hyggelig og tankevekkende, forteller Strandenes.

Forbilder er viktig. Selv trekker hun frem Arnljot Strømme Svendsen og Victor D. Norman som inspirasjonskilder og mentorer i NHHmiljøet. Alle har samme interessefelt innen skipsfarten.

Selv bruker hun følgende bilde for å understreke betydningen av kvinnelige forbilder i fagstaben:

– Også da jeg var stipendiat holdt vi gruppeundervisning for studentene i mikroøkonomi. Det var vel en 30 prosent jenter på kullene på den tiden.

– Da jeg kom inn til min første gruppe satt det 80 prosent jenter i salen. De var vel kommet for å se en annen jente undervise. Det syntes jeg var et tydelig tegn fra studentene, de «stemte med føttene», avslutter professoren.