Mye skal
til for å lykkes med hårete mål. Vi må blant annet ha lidenskap og troen på at
vi skal få det til. Som regel trenger vi støtte fra andre.
Men vi må også ha den rette innstillingen, det rette tankesettet. Den som gjør at vi er villige til å gjøre det som trengs for å endre oss og bli bedre. Det som fagfolk kaller «growth mindset».
Så hvordan kan vi vite om vi selv faktisk har den rette innstillingen? Hvordan kan en trener vite om en talentfull idrettsutøver har innstillingen som skal til, for å bli blant de beste?
Innstillingen er jo blant annet så avhengig av ytre omstendigheter som kan endre seg, og kanskje varierer innstillingen fra dag til dag hos den enkelte også.
– Den enkeltes tro på vekst er viktig. Individer kan forandre og øke sin utvikling med trening, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.(Foto: NTNU)
– Den enkeltes tro på vekst er viktig. Individer kan forandre og øke sin utvikling med trening. De med veksttankesett ser på utfordringer som muligheter for læring, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi på NTNU
Hadde det nå enda gått an å måle om vi har rett innstilling. Det ville vært praktisk.
Og det gjør det heldigvis.
Professorer kan
måle innstillingen
Sigmundsson har i flere år jobbet med faktorene som får oss til å lykkes med
målene våre. I en ny bok presenterer han sitt
forskningsarbeid gjennom de siste 30 årene.
Nå har
han og professor Monika Haga ved Institutt for lærerutdanning utviklet
en test for å måle «growth mindset».
– I
fagmiljøene har det vært mye diskusjon om den vanligste testen som finnes i
dag. Vi mener vår nye test er bedre for å måle det som menes med «growth
mindset», sier Sigmundsson.
Du skulle
jo tro at det er vrient å måle om folk har den rette innstillingen for å bli
bedre. Men tidligere har Sigmundsson og kolleger utviklet metoder for å måle
både flyt og lidenskap.
Flyt er det du har når du holder på med noe som
engasjerer deg så mye at tida liksom flyr av sted. Da kan vi si at du er i
flytsonen. Lidenskap er hvor mye du brenner for eller din sterke interesse for
et område, ferdighet eller tema.
Så da er
det kanskje ikke så umulig å måle om vi har den rette innstillingen heller. Og
det har de altså greid.
Over 700 deltakere
– Vi tok
for oss 723 deltakere i alderen 16 til 85 år. Dette ga et representativt utvalg
av folk og er såpass mange at vi også kunne utforske hvor gjennomførbar,
konsistent og god testen vår er, sier Sigmundsson.
Deltakerne
fikk presentert en rekke påstander som de måtte vurdere om de var enige i.
Testen
Deltakerne fikk vurdere hvor mye de var enige i disse uttalelsene. De brukte en såkalt Likert-skala fra 1 til 5.
Jeg vet at jeg kan forbedre mine ferdigheter og kunnskaper om jeg gjør en innsats.
Jeg kan generelt påvirke og endre utviklingen min.
Ved å øve kan jeg endre ferdighetene og kunnskapene mine.
Jeg liker å ta utfordringer og prøve nye ting.
Det å lære er målet mitt.
Innsats gjør meg sterkere.
Jeg ønsker å bruke mer tid, og jobbe mer med et område/tema/ferdighet, for å utvikle ferdighetene og kunnskapene mine.
Jeg har tro på mine egne ferdigheter og mulighetene mine.
En ny vitenskapelig artikkel om testen er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet New Ideas in Psychology.
Annonse
–
Resultatene våre viser at testen er brukbar for denne aldersgruppen. Dette er
virkelig oppmuntrende. Det sikrer at vi kan få en bedre skala for å måle
veksttankesett, den rette innstillingen, sier Sigmundsson.
Så har vi
altså fått et nytt redskap for å identifisere om vi eller andre har det som
skal til for å lykkes.
Sigmundsson
sier at veksttankegangen bør være altomfattende i samfunnet vårt. Både innenfor
familiens vegger, innen idretten, skolene og arbeidslivet. Skoler bør også
legge vekt på å få elevene til å oppleve mestring ved å tilpasse utfordringene
til nivået deres.
