Forsker Anders Aandstad testet den fysiske formen til nærmere 800 heimevernssoldater i sin studie. (Foto: Norges idrettshøgskole)
Forsker Anders Aandstad testet den fysiske formen til nærmere 800 heimevernssoldater i sin studie. (Foto: Norges idrettshøgskole)

Formen til Heimevernet er bedre enn sitt rykte

Norske Heimevernssoldater er i god fysisk form, viser forskning.

Publisert

Mens Forsvaret forbindes med veltrente unge kvinner og menn i stram uniform, så er myten om den typiske Heimevernssoldaten en helt annen. Slik som at Heimevernet består av godt voksne soldater som en gang i året tar på seg den stadig trangere feltuniformen og med kaffekoppen i hånda, verner og vokter over en mindre sentral veistubb et sted i vårt langstrakte land.

Men nå står myter for fall. Høgskolelektor Anders Aandstad ved Forsvarets høgskole og seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole, har studert fysisk form og aktivitet hos nærmere 800 norske soldater i Heimevernet. 

Og konklusjonen er oppløftende: To av tre soldater tilfredsstiller generelle anbefalinger til fysisk form. De har også et fysisk aktivitetsnivå som ligger fullt på høyde med kolleger i andre NATO-land.

– Flertallet av heimevernssoldatene ser derfor ut til å ha tilstrekkelig god fysisk form til å utføre planlagte oppdrag. Men selv om gjennomsnittet er bra, så viser studien stor individuell variasjon. Det betyr at mange soldater burde ha vært i bedre form, og at disse vil ha en helsemessig gevinst av økt fysisk aktivitetsnivå, sier Aandstad.

– Spesielt vil flere av dem kunne ha god effekt av mer aktivitet med høyere intensitet.

Det nye Heimevernet

Mye har skjedd med Heimevernet siden midten av 2000-tallet. Antallet soldater er redusert, de eldste soldatene er avløst av yngre personell, og innsatsstyrker er etablert.

Anders Aandstad fikk derfor i oppdrag å undersøke fysisk form i «det nye HV», for å vurdere om soldatenes fysiske arbeidskapasitet var tilstrekkelig med tanke på de oppdrag de forventes å kunne løse.

Tøffere hjemme enn på øvelse

Soldatene som deltok i studien, gikk med måleapparat på overarmen for å registrere all fysisk aktivitet og trening. Dette måleapparatet bar de både på øvelse og i det sivile liv.

Høgskolelektor Anders Aandstad ved Forsvarets høgskole og Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)
Høgskolelektor Anders Aandstad ved Forsvarets høgskole og Norges idrettshøgskole. (Foto: NIH)

I gjennomsnitt gikk heimevernssoldatene cirka 10 000 skritt per dag. En vanlig anbefaling går ut på å gå i gjennomsnitt 10 000 skritt hver dag, og dette oppnådde 44 prosent av deltakerne. Imidlertid hadde soldatene bare fire minutter hver dag med høyintensitetsaktivitet.

– Resultatet viser at soldatene hadde flere minutter med aktivitet av høy intensitet når de var hjemme, enn når de var på øvelse. Dette viser at øvelsene er relativt lite kondisjonskrevende og består av mye venting og stillesittende vakthold, sier Aandstad.      

Bra kondis

Kondisjonstesten viste at soldatene i snitt hadde et kondisjonsnivå på cirka 50 VO2max. Det maksimale oksygenopptaket (VO2max) beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp per minutt under maksimal anstrengelse.

Innen NATO har man gjerne operert med et anbefalt minimumsnivå på 43 VO2max for infanterisoldater. Legger man dette arbeidskravet til grunn, har 87 prosent av HV-soldatene en tilfredsstillende kondisjon. 

– Kondisjonen er noe lavere i Heimevernet enn i andre grupperinger i Forsvaret, likevel fant vi ut at de bare lå omtrent 15 prosent lavere enn snittet hos noen av våre best trente og profesjonelle avdelinger, sier han.

I studien ble det også målt fettprosent og kroppsmasseindeks (BMI). Gjennomsnittlig fettprosent var cirka 20 prosent. Til sammenligning har norske mannlige kadetter i snitt en fettprosent på 16 prosent. Om lag 13 prosent av heimevernssoldatene hadde utviklet fedme med en BMI over 30.

Bedre utnyttelse av Heimevernet

For å vite om Heimevernet er i god nok fysisk form til å gjøre en tilfredsstillende jobb trenger man en nærmere analyse av hvilke arbeidsoppgaver de utfører og hva det koster fysisk å gjennomføre dette arbeidet. Denne type analyse finnes foreløpig ikke, men basert på en av Heimevernets primære oppgaver, vakt og sikring, antas det at arbeidskapasiteten er tilfredsstillende for flertallet.

–  Det fysiske aktivitetsnivået hos gjennomsnittssoldaten mener vi er relativt høyt, og kondisjonen var også noe bedre enn det vi antok. Det er derfor viktig at Forsvaret ser hvilken ressurs som nye Heimevernet har blitt og utnytter denne enda bedre i fremtiden, sier Aandstad. 

Referanse:

Anders Aandstad: Fysisk form og fysisk aktivitet i Heimevernet – en tverrsnitts- og metodestudie. Doktorgradsavhandling ved Norges idrettshøgskole. 2017. Sammendrag.